Når noen er opptatt...

[Amable]

Jeg ser stadig det blir frarådet å prøve seg på noen som er opptatt, men hvorfor skal vi holde oss unna?

Dersom forholdet er sterkt nok kan du ikke gjøre noe til eller fra. Du blir avvist og må finne deg noen andre.

Dersom forholdet ikke er sterkt nok vil du kanskje få innpass og for alt alle dere vet vil den det gjelde få et bedre liv enn det livet hun hadde.

Jeg ser ingen god grunn til å holde seg unna dersom du har gode intensjoner.

[Bonito]

For det første... du har ingen gode intensjoner om du går inn for å bryte opp ett forhold til fordel for deg selv. Det går på ren egoisme og ingenting annet. Man bør også vise såpass respekt for andre mennesker sine følelser, at man holder seg unna opptatte folk.

Det er nå min mening iallefall...

[AnonymBruker]

Jeg ser stadig det blir frarådet å prøve seg på noen som er opptatt, men hvorfor skal vi holde oss unna?

Dersom forholdet er sterkt nok kan du ikke gjøre noe til eller fra. Du blir avvist og må finne deg noen andre.

Dersom forholdet ikke er sterkt nok vil du kanskje få innpass og for alt alle dere vet vil den det gjelde få et bedre liv enn det livet hun hadde.

Jeg ser ingen god grunn til å holde seg unna dersom du har gode intensjoner.

Fordi verden er ikke så svart/hvit som du vil ha det til. Man kan ha et godt forhold men likevel bli forelsket i andre, ja man kan sågar ha et godt forhold og likevel bli så betatt av andre at man lurer seg selv til å finne feil ved forholdet sitt for å rettferdiggjøre at man gjør noe man ikke burde gjøre.

Når man har vært sammen lenge er man ikke lenger nyforelsket, men man har et fellesskap og en historie og en hverdag sammen som er verdt mye, men kanskje på en annen skala. Hvis du roter til i et etablert forhold, ødelegger du uendelig mye for de barna som måtte være der, og du ødelegger uendelig mye for den forsmådde parten.

Og hvis det er så enkelt: Hvorfor er det så få (menn) som forlater konene sine til fordel for elskerinnene når de ikke blir forstått av konene og er dødsforelsket i elskerinnen?

At du som singel bør holde deg laaaangt unna den gifte mannen du syns er kjekk, er også et godt råd med tanke på ditt ve og vel. Sjangsen er stor for at du klarer å få ham til sengs, men sjangsen er uendelig liten for at han virkelig blir din. Og sjangsen er ditto stor for at du blir sittende igjen med brustent hjerte.

Derfor bør du holde deg unna.

[AnonymBruker]

Jeg ser stadig det blir frarådet å prøve seg på noen som er opptatt, men hvorfor skal vi holde oss unna?

Dersom forholdet er sterkt nok kan du ikke gjøre noe til eller fra. Du blir avvist og må finne deg noen andre.

Dersom forholdet ikke er sterkt nok vil du kanskje få innpass og for alt alle dere vet vil den det gjelde få et bedre liv enn det livet hun hadde.

Jeg ser ingen god grunn til å holde seg unna dersom du har gode intensjoner.

Jeg er enig i dette, faktisk. Verden er nemlig ikke svart-hvitt. Det er lov å vise interesse for en person som er opptatt (men, altså, vet ikke om jeg vil bruke uttrykket "prøve seg på"). Vis at du synes personen er interessant, så får det være opptil han / henne hva som skjer videre.

Jeg snakker av erfaring.

[Luka]

Jeg ser stadig det blir frarådet å prøve seg på noen som er opptatt, men hvorfor skal vi holde oss unna?

Dersom forholdet er sterkt nok kan du ikke gjøre noe til eller fra. Du blir avvist og må finne deg noen andre.

Dersom forholdet ikke er sterkt nok vil du kanskje få innpass og for alt alle dere vet vil den det gjelde få et bedre liv enn det livet hun hadde.

Jeg ser ingen god grunn til å holde seg unna dersom du har gode intensjoner.

Jeg synes det er et uproblem at noen viser interesse når en har en interesse. Det er ikke dårlige intensjoner å vise et annet menneske at man liker dem. Et parforhold burde tåle at en annen viser interesse.

Om man får interesse tilbake eller ikke: Det er tross alt her det er opp til partene det gjelder. Det er der man viser sine prinsipper. Sine holdninger. Sine grenser. Ærlighet over hva en har blitt enig med sin partner om. Hva slags respekt man sitter med.

Personlig har jeg aldri latt en annen komme lengere enn til å vise interesse hvis jeg er opptatt. Takk for interessen men jeg er opptatt.

Ble jeg interessert selv så pleide jeg interessen til han jeg var sammens med. Tanken på utroskap slo meg aldri! Jeg levde etter regelen om at jeg hadde altfor mye respekt for han til å gå bak ryggen hans.

Dog er det noe annet med utroskap. Om en får interesse for den parten som viser interesse og begge velvillige går bak ryggen på en intetanede person er det stygt. Det er feigt og umoralskt. Hvis en liker hverandre såpass godt kan en la være å trø på livet til en annen person..som er i situasjonen helt hjelpesløs. Han jeg nevner lenger opp var utro mot meg og da ble det ikke hygge for noen av partene. Jeg sitter igjen knust og ødelagt. Ting kunne blitt gjort på en annen måte.

Problemet med utroskap er at det ikke er et "ønske" om å gjøre ting på en bra måte fordi det innebærer at en må slå opp med sin partner. Da slår man på feigtromma og lever seg inn i masse unnskyldninger på hvordan en kan tillate seg selv ditten og datten.. uten å slå opp.

En lyger og lever seg mer og mer inn i det. Trør på verdigheten til et annet menneske som ikke har gjort noe galt og som er fratatt muligheten til å kjempe for sin partner eller bli kjempet for.

En ser forskjellen på å vise interesse og være utro.

Jeg kan skrive under på at jeg aldri kommer til å unne en annen uvitende person det samme som jeg har gått igjennom.

Endret 6. oktober 2011 av Luka

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke har lyst til å framprovosere et brudd mellom to mennesker. Og dessuten kunne jeg ikke trenke meg å bli sammen med en som han lukten av eksen hengende ved seg. Jeg synes det bør være en frivillig pause mellom forhold.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et uproblem at noen viser interesse når en har en interesse. Det er ikke dårlige intensjoner å vise et annet menneske at man liker dem. Om man får interesse tilbake eller ikke er ikke noe jeg legger meg i. Det er trossalt der det er opp til alle partene det gjelder. Det er der man viser sine prinsipper. Sine holdninger. Sine grenser og ærlighet over hva en har blitt enig med sin partner om.

Dog er det noe annet med utroskap. Om en får interesse for den parten som viser interesse og begge velvillige går bak ryggen på en intetanede person er det stygt. Det er feigt og umoralskt. Hvis en liker hverandre såpass godt kan en la være å trø på livet til en annen person..som er i situasjonen helt hjelpesløs.

Dette er jeg 100 % enig i!!! Det må være lov til å vise interesse for andre! Selv var jeg lenge i et dårlig forhold, og det at andre viste interesse for meg, var bare positivt. Men jeg var aldri utro!

[Gjest Katten.]

Jeg vet én ting for sikkert: hadde min kjære vært i et forhold når jeg møtte henne, og jeg likevel hadde blitt så forelsket i henne som jeg er nå - da hadde ingenting stoppet meg.

[AnonymBruker]

Jeg vet én ting for sikkert: hadde min kjære vært i et forhold når jeg møtte henne, og jeg likevel hadde blitt så forelsket i henne som jeg er nå - da hadde ingenting stoppet meg.

Å så snøttnusselig da.

Det forsvarer ikke utroskap

[Gjest Kalkunkrøll]

Jeg vet én ting for sikkert: hadde min kjære vært i et forhold når jeg møtte henne, og jeg likevel hadde blitt så forelsket i henne som jeg er nå - da hadde ingenting stoppet meg.

Men vit hvertfall det at når du bryter normale spilleregler og folkeskikk drar du kun fordel av det fordi alle andre følger disse spillereglene. Hadde alle hatt samme mentalitet som deg hadde den madammen din garantert vært kapret av noen andre by now, og om du mot alle odds skulle klare å beholde henne, tror jeg du hadde blitt så sliten av den evige konkuransen at du heller hadde valgt singeltilværelsen. Det er en fordel å være den ene som jukser i et spill, men om alle andre gjør det samme, har du mistet den fordelen du en gang hadde, og alt blir bare rot og slit. Så i stedet for å oppfordre til en egosentrisk tankegang som basserer seg på å utnytte svakheter i et system, altså respekt, folkeskikk og sosiale normer - i dette tilfelle , så forsøk heller å plasser deg selv i et større bilde å se hvordan ting henger sammen og hvorfor det er så viktig at det nettopp gjør det.

Endret 6. oktober 2011 av Kalkunkrøll

[AnonymBruker]

Jeg vet én ting for sikkert: hadde min kjære vært i et forhold når jeg møtte henne, og jeg likevel hadde blitt så forelsket i henne som jeg er nå - da hadde ingenting stoppet meg.

Ok. Da er det ok at hun er utro mot deg om en koselig fyr dukker opp fra buskene og elsker henne da.

[Daniel84]

Det verste jeg vet er mennesker som går etter andre som har kjæreste. Lavmål kalles det!

[Gjest Rocky]

For meg vil det være et tapsprosjekt samme hva som skjer. Ville ikke respektert en utro dame.

[Gjest Gjest]

Jeg vet én ting for sikkert: hadde min kjære vært i et forhold når jeg møtte henne, og jeg likevel hadde blitt så forelsket i henne som jeg er nå - da hadde ingenting stoppet meg.

Ingenting?

Du skal ikke se bort fra at du ville blitt stoppet ganske ettertrykkelig av kjæresten hennes. Det er en del menn som ikke står med lua i hånda og ser på at en dust prøver seg på dama.

[Gjest Purple Haze]

Jeg synes det er respektløst over for andre mennesker å gå etter noen som er i et forhold, uansett hvor forelsket man måtte være.

[micromaya]

Jeg kjenner at jeg blir litt lei meg for at det finnes folk som deg...

Min kjære elskede - som betyr aller mest for meg i hele verden - stiller i den klassen som "alle" prøver seg på... Vi ble kjent via andre veier, men det er ikke til å stikke under en stol at han er attraktiv. Både damer/menn/jenter/gutter prøver seg åpenlyst, uansett om jeg er til stede eller ei. Jeg er heldigvis ikke sjalu av meg, men herregud... han er da "bare en mann"...

Nei, sorry - jeg synes ikke noe om å henge seg etter andres partnere. Hvilken glede gir det deg egentlig, å ødelegge andres liv? Jeg bare spør...

Endret 6. oktober 2011 av micromaya

[Gjest Gjest]

perfeksjonister som tror at er man i ett forhold ,ja da finnes ikke utroskap.slike som har den holdningen er nok dei som opplever det mest.forelskelse kommer overaskende på en selv om man er i forhold.og den er like sterk og kansje sterkere siden en må overvinne ett forhold for å få hverandre.

livet er forsjellig for alle, men er overgitt over hvor manger her inne som tror dei er bedre vitende og har greie på alt om andre.

lev ut kjærligheten og følg veien den fører deg vis det kjennes rett for deg.føles det sjalusi og usikkerhet=skygg unna.

[AnonymBruker]

Jeg ser stadig det blir frarådet å prøve seg på noen som er opptatt, men hvorfor skal vi holde oss unna?

Dersom forholdet er sterkt nok kan du ikke gjøre noe til eller fra. Du blir avvist og må finne deg noen andre.

Dersom forholdet ikke er sterkt nok vil du kanskje få innpass og for alt alle dere vet vil den det gjelde få et bedre liv enn det livet hun hadde.

Jeg ser ingen god grunn til å holde seg unna dersom du har gode intensjoner.

har med folkeskikk og oppdragelse og gjøre... samt så du ikke får juling .....

hva om mora di var opptatt og du var 12 år. og menn kom på alle kanter og prøvde seg på a. selv om de viste hun var opptatt?

hadde du syntes det var moro?

fatter ikke hva som er galt med folk jeg, dere ødelegger jo lysten på å gå ut med sin kjæreste...

gjelder både gutter og jenter det...

tror du virkelig ett par som jobber hele uka. har barn og hus osv. orker og gå på byen å må takle de desperate menneskene som ikke tar nei for ett nei og prøver seg selv om de ser den ene part er opptatt...

å det handler ikke om at forholdet ikke er sterkt nok om det går osv.

det handler om at vi par folk, er vil gå på byen uten å må snakke til idioter som dere... vi vil bruke energien på oss som ett par og venner,.

[sequin]

pga respekt.

[Gjest Anuket]

Jeg ser stadig det blir frarådet å prøve seg på noen som er opptatt, men hvorfor skal vi holde oss unna?

Dersom forholdet er sterkt nok kan du ikke gjøre noe til eller fra. Du blir avvist og må finne deg noen andre.

Dersom forholdet ikke er sterkt nok vil du kanskje få innpass og for alt alle dere vet vil den det gjelde få et bedre liv enn det livet hun hadde.

Jeg ser ingen god grunn til å holde seg unna dersom du har gode intensjoner.

Gode intensjoner ved å prøve seg på en som har partner? Ehm..har du misforstått noe?

Jeg kan selvfølgelig ikke hindre deg i å prøve på min partner eksempelvis, men man burde så absolutt ha en eller annen sperre som sier nei. Men for all del prøv deg hvis du absolutt vil