Utro fyr

[AnonymBruker]

Ja. Da er vi også en del av utroskapsstatistikken. Har en mann som har vært utro og det ser ikke ut som at han ser alvoret i det han har påført oss. Det ser ut til at det blir lagt på mine skuldre.

-Hvordan vi skal fikse dette.

-Om vi skal fikse det.

-Hva han burde gjøre for å hjelpe meg og hva han burde gjøre for å redde seg selv.

Alt dette skal jeg vite. Alt dette skal jeg bestemme. Selv synes han vel at det er godt at "han ikke skjuler en hemmelighet" lenger og er like glad til. Det han gjør av ansvar etter utroskapet sitt er i grunnen ingenting.. med mindre han stiller opp på mitt inviativ.

Jeg har sagt at jeg ikke orker å ta ansvaret for hans utroskap. Han visste hva slags tiitsbrudd han påførte samlivet vårt da han var utro. Han hadde evner til å gjøre det- da synes jeg han burde ha evner til å rydde opp. Eller bare dra!

Har mange ganger sagt at han ikke gjør dette som jeg sier til dere. At jeg savner at han tar ansvaret for det han har gjort! At jeg ikke skal sitte å veilede han videre. Dog blir det sånn uansett. Og jeg er på nippet til å gå. Det vet han også: men han spør jo selvsagt meg om hva han kan gjøre med det også

[AnonymBruker]

Huff litt mange skrivefeiler ser jeg. Er ganske sliten mens jeg skriver her.. er rett og slett så tungt å føle alt på mine skuldre og at det bare er opp til meg. Om jeg går i fra han så kommer han ikke til å kjempe for meg. Han er nemlig alltid handlingslemmet men med FULL av løfter og pene ORD.

ts

[Gjest Gjest]

Utro fyr som syns synd på seg selv er... patetisk.

Not my cup of tea.

[Kråkesaks]

Jeg skjønner godt at du mener hans feilgrep er hans ansvar, men skal dere fortsette ekteskapet/samboerskapet så er det noe dere må jobbe sammen om.

[SkiZy]

En jobber ikke sammen med et samboerskap/ekteskap/parforhold før en ser at den utroe parten tar alvoret! Det må nesten være regel nummer 1.

[Kråkesaks]

En jobber ikke sammen med et samboerskap/ekteskap/parforhold før en ser at den utroe parten tar alvoret! Det må nesten være regel nummer 1.

Selvsagt. Man må gi uttrykk for anger for å få tilgivelse. Man kommer likevel ingen vei uten at begge parter er innstilt på at dette skal de få til å fungere.

[Gjest Trist og frustre]

Kjære deg.

Sitter selv i akkurat samme situasjon som deg nå. Er sint og frustrert og vingler mellom å be han dra dit pepperen gror og på om jeg skal kjempe videre. Men kjenner at kampviljen pr skrivende stund ikke er der, han har påført meg og ekteskapet vårt for store sprekker med langvarig utroskap. Slites mellom evne til noen gang kunne tilgi vs tilgi. Kan jeg virkelig klare det?

Tenker at når han legger alt ansvaret på deg til å få dette til å fungre, tja da kan man spørre seg hvor villig han er til å fortsette videre. Det er for lettvindt at det er du som måtte jobbe med å finne ut av hvordan dette skal berges videre. Nei han må nok ta mer ansvar for sine handlinger, det er ikke du som har revet forholdet over ende, men han. Er han så handlingslammet overfor deg, burde du kanskje slippe taket. Han var da ikke handlingslammet når han klarte å ta ett valg om å være utro...

Men selvsagt er det noe du må kjenne og føle på og om du klarer å kjempe denne kampen alene?

Du sier at om du går fra ham så kommer ikke han til å kjempe videre for å få deg tilbake. Er det da verdt å kjempe for en som egentlig ikke tar ansvar for sine handlinger, men skyver det over på deg?

Er dessverre midt oppi samme ekteskapskrise som deg og har bare lyst til å gi opp hele greia, selv om jeg er utrolig glad i han.

[Havbris]

Han skjønner ikke hva han skal gjøre for å reparere den skaden han har påført dere? Han må da iallefall vise med ord og handling at han angrer og ønsker å gjøre det han kan for at dere skal kunne leve i et tillitsfullt forhold igjen. Det betyr også at han må tåle ditt sinne og fortvilelse.

Han bør ligge i forkant. Hvis han er så hjelpeløs som du skriver så kan dette bli vanskelig. Du kan ikke dra dette lasset alene og det er ikke ditt ansvar å sørge for at han vet hva han skal bidra med.

[Tyr1988]

Jeg har en samboer som har vært utro.. Det er utrolig tungt, utrolig nok for begge to.. Det er så utrolig mange tips jeg kunne gitt deg, men det er bare et jeg føler virkelig har gitt meg/oss gleden tilbake i forholdet vårt SAMLIVSTERAPI! Ofte er det enklere å få snakket med en tredjeperson enn å pekte frem og tilbake og ikke komme noen sted. Terapauten kan se begge sider og finne forskjellige kommunikasjonsmåter som funker for dere, sånn at dere kan komme videre. Det funket for oss ihvertfall Jeg følte at det var enklere å tilgi samboeren min, og sakte men sikkert stole på han igjen.

Samboeren min tok heller ikke det ansvaret jeg ønsker han skulle. Selvfølgelig ville jeg at han skulle ta kontakt med en psykolog, men han greide ikke gjøre noenting. Den dårlige samvittigheten hans spiste ham opp fra innsiden og alt ble for overveldene for han. Det er veldig vanskelig for personen som er offer for utroskap å tenke i de baner, men det kan godt tenkes at din kjæreste også har det sånn.

Vil du virkelig være sammen med denne mannen må du jobbe for det, selvom det er grusomt vanskelig. Jeg vet alt om å svelge kameler, men nå angrer jeg ikke et sekund på det. Man er alltid to personer i et forhold