Familien hans er veldig kristne. Har ikke noe problem med det MEN

[AnonymBruker]

Jeg har blitt sammen med en fyr som har en familie som er veldig kristne. Jeg var å spiste middag hos de for første gang på søndag og ble egentlig sjokkert. Jeg har ikke noe problem med at folk er kristne, men jeg liker ikke når de skal dytte sin relgion på meg og se ned på meg pga jeg ikke er kristen og fordi at jeg ikke har samme livssyn som dem. Jeg har aldri vært med folk som er veldig kristne som mener det er en synd at man har sex før ekteskap, ikke går i kirken hver søndag, ber for maten osv.

Det aller første moren spør meg om er om jeg er kristen. jeg sier nei (for jeg er jo ikke det og vil ikke lyve heller) Jeg merket at hun ikke likte det i det hele tatt og hun sa bare "hmmm javel" med en litt streng stemme. Det ble ikke noe bedre under middagen da det kom frem at jeg fikk min 2 år gammle datter da jeg var 19. Trodde alle sammen (spesielt moren) skulle svime av. De satt der med hakeslep hele gjengen. De synes det var helt uhørt at noen kunne få barn utenfor ekteskapet og ikke minst at jeg og barnefar ikke var sammen. Faren satt MYE å snakket om gud og jesus under middagen noe jeg helt ærlig ikke har noe interesse av å høre på, men jeg sa ingen ting. Bare satt å hørte på. De to søstrene hans (som var 20 og 18) så ut som de kom fra en sekt eller noe. Veldig barnselig sveis og ikke minst trise og gråe klær. De fikk ikke lov til å date, dra på fester, væe ute etter kl 10 (de bor begge hjemme), ha venner som røykte og drakk alkohol, bruke sminke, gå med utringa topper og kjoler osv. Sjokkerende at mor og far skal bestemme dette for sine VOKSNE barn. Jeg spurte hva de gjorde i helgene og på fritiden og da sa "nei vi sitter egentlig bare å studerer vi"

Jeg følte meg fryktelig kritisert hele kvelden og var glad da vi endelig gikk. Jeg følte meg ikke godtatt i det hele tatt og moren hadde faktisk sagt til han neste dag at jeg ikke var bra for han (sikker fordi jeg ikke er super kristen) Synes de kan gi meg en sjanse i hvert fall og ikke bare si "nei ho der er dårlig nyheter) pga jeg ikke er kristen.

Hva gjør jeg? jeg liker han veldig godt (han er forresten ikke sånn veldig kristen som det hans familie er) men det er ikke noe gøy når familien hans ikke godtar meg

[LukaFrost]

Jeg skjønner problemet. Tror faktisk ikke jeg kunne ha vært sammen med en som kom fra en slik fmilie.

[Mrs. Morgan]

Hah. Jeg syns du bare skal stå for det jeg. Vis dem at du er deg selv og ikke lar de drive deg bort. Du gjør som du vil, dessverre er ikke alle like kristne som de og det må de nesten bare akseptere. Det er jo så sjeldent folk er så religiøse den dag i dag...

Hvis kjæresten din virkelig liker deg for den du er, syns jeg du bare skal drite i hva foreldrene hans syns og sier. Neste gang, hvis de kritiserer deg for noe bare svarer du tilbake at du gjør som du vil og at du beklager du ikke er kristen, men det får de jammen godta. Og at du er veldig glad i sønnen dems og har ikke tenkt å forsvinne med det første.

Hadde jeg gjort. :gjeiper:

[Gjest sh]

Ville nok heller kalt de veldig konservative. Enten så er man kriste

n eller så er man ikke. Skjønner hva du mener da og dette hørtes veldig vanskelig ut...

[smalls]

Huff blir så irritert over relgiøse folk som skal dytte sin relgion over på andre og preike om jesus til deg.

Jeg ble stoppet av en mann i bil sist uke som begynte å si masse piss om at jesus elsker deg og han tilgir deg for dine synder og bla bla bla. I dont care!! Å en gang i jul kom det en dame på døren min og holdt en lang appell om det å tro på gud osv. Hjelpes meg

Nei altså det er ikke de som skal bestemme hvem sønnen sin er sammen. Det bestememr KUN han! Jeg hadde nok ikke brydd meg og bare gitt faen.

[Gjest Purple Haze]

Jeg kunne ikke levd med en sånn "svigerfamilie". Er de Smiths venner eller JV, tro? De hørtes voldsomt konservative ut, litt mer enn bare "kristne", synes jeg.

Ikke at det har noe å si, jeg er bare nysgjerrig.

Om en skal ha et normalt forhold til foreldrene til den man er sammen med, kunne delta i sosiale sammenhenger sammen med dem osv., er det en fordel å være noenlunde på bølgelengde. Hva med sønnen din? Tror du han er velkommen på besøk der?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han siden han kan date? Eller gjelder det bare for gutter?

Du må snakke med han. Ha i bakhodet at om du velger og ha et forhold til han så vil alltid foreldrene være i bakgrunn, så sant han ikke kutter kontakten og det høres ikke ut som han vil.

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en kristen familie, men vi er ikke sånn i det hele tatt. De hørtes svært fordomsfulle ut.

[Gjest Gjest]

Familien min er kristen og jeg vil egentlig si at de er veldig religiøs. Men foreldrene og familien min er ikke så ille. Mor og far har så klart kommet med mange formaninger, men de hadde aldri i livet oppført seg slik mot en kjæreste. Både broren og søsteren min er sammen med folk som ikke er kristen, men som respekterer at forelrene mine er det - og det har ikke vært noen komplikasjoner. Som far pleier å si, han kan fortelle meg hva han mener og hva bibelen sier, men han kan ikke ta avgjørelsene for meg - for jeg er tross alt er voksen person som selv bestemmer. Selvfølgelig har pappa ved noen anledninger ikke vært så positiv til noen av guttene jeg har tatt med hjem, men han lager ikke noe sak ut av det og etter en stund er de blitt gode venner av pappa.

[Gjest Gjest]

Huff blir så irritert over relgiøse folk som skal dytte sin relgion over på andre og preike om jesus til deg.

Jeg ble stoppet av en mann i bil sist uke som begynte å si masse piss om at jesus elsker deg og han tilgir deg for dine synder og bla bla bla. I dont care!! Å en gang i jul kom det en dame på døren min og holdt en lang appell om det å tro på gud osv. Hjelpes meg

Nei altså det er ikke de som skal bestemme hvem sønnen sin er sammen. Det bestememr KUN han! Jeg hadde nok ikke brydd meg og bare gitt faen.

Det er forskjell på kristne også. Pinsevenner er veldig begeistret på misjonering, men religion mine foreldre praktiserer er helt motsatt. De misjonerer ikke og lar andre tro hva de vil

Det er noen crazy kristine, også er det noen som er helt vanlig.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen... Når jeg møtte familien til kjæresten min ble jeg vel motatt av faren sin, men ikke av søstra hans og moren hans forandret seg dagen etter (sikker fordi dattera ikke likte meg) jeg må si at (og vet at noen her kommer til å kritisere meg for det jeg skal si men sånn er det JEG har opplevd) faren min er fra Jamaica og jeg ligner mest på ham enn jeg ligner på moren min, så første komentaren jeg hørte var "så mørk i huden du er" og ikke på en særlig koselig måte. Det er også et egenskap ved meg som ikke jeg kan forandre, akuratt som du ikke kan forandre at du har ei datter, og min svigemor kommer aldri til å overse hvor "mørk i huden jeg er"... men jeg er ikke sammen med henne, jeg er sammen med kjæresten min og vi har vært 2 år sammen og planlegger å gifte oss og gir blaffen i hva hun mener om meg om min "kultur" som hun kaller det (mja, selv om moren min er norsk xD)... Vi har ikke hatt det enkelt fordi moren hans er alltid der go maser på oss, og en dag sier hun at hun er glad i meg og den andre snakker hun dritt om meg til sønnen sin, men jeg har valgt å distansere meg fra henne og leve med det... jeg elsker han så høyt at jeg er villig til det og mye mer... jeg sier, det er ikke alltid like enkelt, men hvis du en dag blir forelsket i ham så er det verdt det!

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke levd med en sånn "svigerfamilie". Er de Smiths venner eller JV, tro? De hørtes voldsomt konservative ut, litt mer enn bare "kristne", synes jeg.

Ikke at det har noe å si, jeg er bare nysgjerrig.

Om en skal ha et normalt forhold til foreldrene til den man er sammen med, kunne delta i sosiale sammenhenger sammen med dem osv., er det en fordel å være noenlunde på bølgelengde. Hva med sønnen din? Tror du han er velkommen på besøk der?

Er man medlem av Smiths venner må man være forlovet når man introduserer til familien. Dvs at man nærmest må være kjærester i skjul inntil man forlover seg. Dessuten ser ikke kvinnene i Smiths Venner særlig kjedelig ut lenger. Kjenner flere, og de er utrolig flotte og vakre nesten hele gjengen.

[AnonymBruker]

Ts her:

Jeg har kun fått høre de er veldig kristne. Han har tatt litt avstand til dette halleluja opplegget da. Dette med å gå i kirken hver søndag, ikke ha sex før ekteskap osv. Han er kristen men ikke på langt nær så kristen som familien er.

Han er 25 forresten og det vel bare søstrene som lever veldig strengt. Stakkars jenter. De får jo ikke lov til noen ting.

Jeg har en datter. ikke sønn og aner ikke om hun er velkommen eller ikke. De var i hvert fall veldig sjokkerte over at jeg hadde en datter,

[AnonymBruker]

Ts her:

Jeg har kun fått høre de er veldig kristne. Han har tatt litt avstand til dette halleluja opplegget da. Dette med å gå i kirken hver søndag, ikke ha sex før ekteskap osv. Han er kristen men ikke på langt nær så kristen som familien er.

Han er 25 forresten og det vel bare søstrene som lever veldig strengt. Stakkars jenter. De får jo ikke lov til noen ting.

Jeg har en datter. ikke sønn og aner ikke om hun er velkommen eller ikke. De var i hvert fall veldig sjokkerte over at jeg hadde en datter,

Vet ikke om jeg hadde orket selv, og hadde vel vært fristet til å fortelle at guttungen deres var en djevel i senga.

[Lillemeg25]

Vet ikke om jeg hadde orket selv, og hadde vel vært fristet til å fortelle at guttungen deres var en djevel i senga.

Da hadde vel moren fått et hjerteinfarkt

[Kala]

Du kom sammen med samfunnets virkelighet og dro med deg den inn i stua dems, hehe, klart det blir vanskelig for de å svelge

[Gjest Gjest]

Problemet oppstår om dere to evnt får barn sammen. Du blir aldri godtatt i slekta hans, ditt barn fra før blir skydd som pest og han finner plutselig ut at han egentlig er helt enig med sin gale far, og at deres barn vær så god skal oppdras til hjernevask..

Finn deg en annen kar du, mitt heteste tips.

[Windsor]

Jeg har kun fått høre de er veldig kristne. Han har tatt litt avstand til dette halleluja opplegget da. Dette med å gå i kirken hver søndag, ikke ha sex før ekteskap osv. Han er kristen men ikke på langt nær så kristen som familien er.

Han er 25 forresten og det vel bare søstrene som lever veldig strengt. Stakkars jenter. De får jo ikke lov til noen ting.

Har han ikke engang fortalt deg hvilken menighet de tilhører? Det er da normalt at man snakker litt sammen med kjæresten sånn at kjæresten kan vite litt om hva slags personer man skal møte.

Uansett er det jo bare å være trygg på seg selv. Vite hva du står for selv. Du gjorde det eneste rette når du sa at du ikke var kristen. Man skal ikke lyve (bud 6 eller noe...) og om de møter din toleranse med moralisme og intoleranse så er det et problem de har, ikke du.

Det kan selvsagt bli litt skarpt i starten, ikke minst kan det jo være at foreldrene trenger litt tid på å mentalt akseptere at sønnen deres har valgt ei småbarnsmor som i tillegg er hedning og vil havne i helvete. Forhåpentligvis er de åpne nok til sinns at de kan akseptere sønnens valg.

Og så må man jo håpe at forholdet deres er sterkt nok da, men om det viser seg at sønnen klamrer seg til moras skjørt i stede for å stå last og brast ved deg er han jo uansett ikke noe å samle på. Jo klarere kjæresten din er på sitt valg, jo lettere er det for foreldrene å godta deg.

Lykke til. Sålenge du har tillit til deg selv og forholdet går det bra

Endret 5. oktober 2011 av Windsor

[AnonymBruker]

jeg skjønner hva du føler(omtrent), eller kansje hvordan gutten din føler. jeg har nemlig superkristne forelsdre selv. jeg synes at de burde få ha jesus og religion som hovedtema i sitt eget hjem.

sannsynligvis er det det eneste de bryr seg om og i eget hjem burde de selv få sette standaren. du burde jo ikke finne deg i hva som helst, hvis de sier noe for å såre deg eller føle deg ubekvem bør du si høflig fra. men de sier sikkert ting mer i frykt/sorg, mine foreldre tror jeg havner i helvete hvis jeg har en kjæreste som ikke kommer hjennom dems nåløye. for dem er dette mye verre enn om jeg eks hadde blitt lam. dette tror de i kjærlighet og ønske om å beskytte den de elsker høyest. du er på en måte "billetten til det verste som kunne skje sønnen dems" for de er sannsynligvis helvete en like stor realitet som at buksa de varmer beinene dine er for deg. men de både skal og bør vise deg respekt!

hvis dere møter de andre plasse enn hjemmet dems kan du være mer med å sette standaren for hva som er greit for deg.

jeg har det slik at i mitt hjem får ikke foreldrene mine snakke jesus-prat, eller prøve å få meg til å leve mer syndefritt. i mitt hjem bestemmer jeg ALT. når vi møtes ute får de halvparten av tiden å den får de bruke som de vil, så lenge de respekterer valgene mine. i dems hjem - dems regler!

[Gjest white tiger]

Da hadde vel moren fått et hjerteinfarkt

One down, one to go