Sutretråd for studenter!

[Fame]

Noen av oss har gått et år eller to

Anonymous poster hash: 2e1e1...3ce

Les det jeg skrev en gang til, du

[AnonymBruker]

Kom ikke inn på det emnet jeg hadde aller mest lyst til å ta....

Får ikke penger fra lånekassen før i oktober/november.

 

Har ikke penger til pensum.

 

Dritt. Vurderer å slutte helt, orker ikke kjempe mer....

Uff, det hørtes kjedelig ut håper det ordner seg for deg etterhvert. Kan jeg spørre om hvilket emne det er snakk om? Har tatt en del nordiskemner på samme universitet som deg, og ble litt nysgjerrig

Anonymous poster hash: 36a14...9c9

Anonymous poster hash: 36a14...9c9

Anonymous poster hash: 36a14...9c9

[AnonymBruker]

Har tre og en halv måned, men jeg kjenner meg igjen. Har haugevis av data, men føler av og til jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med det og stirrer bare blankt i skjermen til tider. Jeg har sånn smått begynt å skrive noe, skal levere inn en "kjapp" oversikt til veileder. Kommer uansett til å skrive at jeg kanskje ikke var så så mange prosent i gang, og kommer til å spørre om jeg tenker rett.. Forbanna "sensitivity experiments", det betyr så mangt. Æææææææææh... 

Lykke til! Selv om du har "god" tid skjønner jeg hva du mener. Tips fra meg: Bare innse at du kommer til å føle deg svært liten i fht veileder etterhvert, og at det er helt normalt/ok. Jeg er så flau over oppgaven min hver gang jeg skal diskutere den med veileder eller levere inn noe til denne personen. H*n er en internasjonal anerkjent forsker som ikke akkurat er overimponert over oppgaven min (hvertfall innbiller jeg meg det). Kjempepinlig Men skal jo aldri se personen igjen når jeg får meg jobb en gang i fremtiden.

I går var en fin skrivedag, og følte faktisk jeg skjønte helheten i oppgaven min, endelig. Gråt ikke engang! Hehe.

Anonymous poster hash: 34b46...bf4

[Poppie]

Foreleseren setter presedensen for resten av semesteret når han går nesten et kvarter over tida første forelesning...MED VILJE! 

 

Klokka to ser han på klokka si, og fortsetter med den fjerde av 5 pensumtekster. Ga seg ikke selv om folk måtte løpe til andre forelesninger.Dette er et masterfag,og folk drar ikke fra timen for "gøy", skulle tro foreleserne var litt mer profesjonelle på dette punktet.

[Fame]

NYTT ÅR, nye muligheter sier nå jeg. Har bytta studie siden sist så er vel første år for meg

[Thorn]

Arrgh, skulle spare en formue på å bestille bøker fra Amazon, men av en eller annen grunn går det ikke an å sende til min adresse, til tross for det står at de shipper til Norge! Og jeg som skulle spare over 1000kr på dette

 

Forsøkt The Book Depository? Har også hatt problemer med Amazon, men aldri med TBD, og de er også ofte billigere

[Hirondelle]

Nå har jeg fått jobbintervju i bransjen jeg vil, 100% stilling.

 

Men nå syns jeg jo emnene jeg skal ta denne høsten virker litt spennende allikevel...

 

 

det skal ikke være lett.

[AnonymBruker]

føler jeg har valgt feil studie, selvom vi ikke begynner ordentlig før neste uke. Men vet egentlig nå at det jeg skal studere vil jeg ikke

Anonymous poster hash: 14b8c...f87

[Emiliania]

 

Lykke til! Selv om du har "god" tid skjønner jeg hva du mener. Tips fra meg: Bare innse at du kommer til å føle deg svært liten i fht veileder etterhvert, og at det er helt normalt/ok. Jeg er så flau over oppgaven min hver gang jeg skal diskutere den med veileder eller levere inn noe til denne personen. H*n er en internasjonal anerkjent forsker som ikke akkurat er overimponert over oppgaven min (hvertfall innbiller jeg meg det). Kjempepinlig Men skal jo aldri se personen igjen når jeg får meg jobb en gang i fremtiden.

I går var en fin skrivedag, og følte faktisk jeg skjønte helheten i oppgaven min, endelig. Gråt ikke engang! Hehe.

Anonymous poster hash: 34b46...bf4

 

Takk.

Jeg har selv en veileder som er internasjonalt anerkjent og jeg føler meg som en superstor idiot til tider. Jeg har feilet en del på veien, men nå føler jeg jo at jeg har grei kontroll over temaet. Men han synes at jeg har god litteraturforståelse for det jeg driver på med, og at han har ingen tvil om at jeg skal kunne greie å fullføre. så, han har jo vært snill med meg.

 

Det går rette veien! Om et par uker er du ferdig! Du har nok gjort ting bedre enn du tror. Vi fikk som advarsel under et kurs for skriving av masteroppgave: "Sørg for å ha noen rundt dere som dere kan prate, for det er en grusom berg-og-dalbane dere har satt dere på. Dere vil føle dere dumme, være deprimerte, men dere kommer dere til veis ende til slutt". 

[Flare]

 

føler jeg har valgt feil studie, selvom vi ikke begynner ordentlig før neste uke. Men vet egentlig nå at det jeg skal studere vil jeg ikke

Anonymous poster hash: 14b8c...f87

 

 

Er litt i samme båt som deg. Selv om jeg kom inn på studiet, så er ikke det jeg vil holde på med i fremtiden. Kjedet meg veldig de første forelesningene.

 

Men men, for vel bare studere dette skoleåret her, og deretter søke på nytt til våren neste år. Jeg tror jeg kommer inn der jeg vil neste år (definitivt med to ekstra studiepong fra dette skoleåret her + 2 ekstra alderspoeng).

[Belle de Jour]

Forsøkt The Book Depository? Har også hatt problemer med Amazon, men aldri med TBD, og de er også ofte billigere

Takk for tipset! Men det var kanskje flaks at jeg ikke fikk bestilt likevel - det viste seg at vi ikke trengte den ene boka, og det faget som har den andre vurderer jeg å droppe

[AnonymBruker]

Takk.

Jeg har selv en veileder som er internasjonalt anerkjent og jeg føler meg som en superstor idiot til tider. Jeg har feilet en del på veien, men nå føler jeg jo at jeg har grei kontroll over temaet. Men han synes at jeg har god litteraturforståelse for det jeg driver på med, og at han har ingen tvil om at jeg skal kunne greie å fullføre. så, han har jo vært snill med meg.

 

Det går rette veien! Om et par uker er du ferdig! Du har nok gjort ting bedre enn du tror. Vi fikk som advarsel under et kurs for skriving av masteroppgave: "Sørg for å ha noen rundt dere som dere kan prate, for det er en grusom berg-og-dalbane dere har satt dere på. Dere vil føle dere dumme, være deprimerte, men dere kommer dere til veis ende til slutt". 

Kjekt at han støtter deg!

Ja, tenk det! Ganske vilt, vært student i så mange år, også plutselig er det over.

Åh, den advarselen der stemmer jo 100 % :O

Anonymous poster hash: 34b46...bf4

[lillsunshine]

Føler jeg er inne i en skikkelig drittperiode. Føler meg rådvill angående masteroppgaven. Skal møte veilederen i morgen og jeg føler meg så uforberedt. Er så redd for at han bare skal se dumt på meg med de forslaga jeg har og sende meg tilbake til mitt eget kaostilværelse der jeg må sitte og føle meg så utrolig dum og umotivert. 

 

I tillegg forstua jeg foten for snart 3 uker siden og den er enda litt vond, så jeg får ikke bevegd meg sånn som jeg ønsker med fjelltur og trening. Føler meg så rastløs og vil trene. Og jeg synest det er skikkelig ræva at det er så fint vær nå, fordi det blir så varmt på hybelen min at det er helt jævlig om natta. Har åpnet vinduet om natta nå, men det er skikkelig masse trafikkstøy, så det gjør det vanskelig å sove. Gah. Er skikkelig drittlei av å bo i byen og vil bare flytte hjem til hjemlige trakter. For der har jeg faktisk en flørt på gang med en liker skikkelig, men som bare blir komplisert og dritt med avstand. Er overhodet ikke motivert for dette siste året med masteroppgaven i det hele tatt og vil bare at det skal være over slik at jeg kan flytte hjemover. Sommeren hjemme og på ferie har vært så utrolig bra, så det er bare skikkelig nedtur å komme tilbake til byen. Og jeg har mange bekjente og venner som jeg har lagd avtaler med, men akkurat nå så føler jeg lite gleder over det.

[Budsjettbrura]

Dette har vært noen av de mest frustrerende ukene i jobbingen med masteroppgaven. Jeg våkner om morgenen etter å ha drømt om hva jeg skal jobbe med, hva jeg skal gjøre, og står opp før klokka ringer og setter meg for å jobbe, og så blir alt bare sirup. Det går saktere og saktere, jeg får ikke produsert noe, jeg mangler motivasjon, jeg forstår ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg driver med. Jeg prøver å skifte vinkel, jobbe med noe annet, noen ganger hjelper det, men ofte skjer akkurat det samme en gang til. Det er så frustrerende og jeg føler meg så ubrukelig og dum. Det får meg til å føle at jeg ikke er noe flink til dette, ikke mestrer det, ikke er til å stole på og mangler arbeidsmoral. Ofte ender det bare med at jeg stirrer i skjermen til øynene blir såre, så gir jeg opp og ser på film/går på tur/rydder/ lager mat/ andre distraherende aktivitieter som gjør at jeg ikke kommer tilbake den dagen. Jeg har litt over tre måneder igjen til oppgaven skal være ferdig, og jeg føler at den spriker så i alle retninger at jeg ikke klarer å skjønne helt hva den handler om engang, eller huske hvorfor jeg valgte temaet lenger. 

Dette er egentlig sånn det pleier å være med meg og oppgaver, jeg kaster bort masse masse tid midt inni med å være forvirra og angste, og så døgner jeg de siste dagene og skriver alt. Men dette er jo en hundre siders oppgave, jeg kan jo ikke holde på sånn nå!

 

Takk for at jeg fikk klage. Er det noen andre som har det sånn og har noe som pleier å hjelpe? (Selv om jeg egentlig tror det eneste som hjelper er desperasjon nok)

[AnonymBruker]

Ble dritnings første dagen av fadderuken, husker ingenting fra den kvelden, men har lagt merke til at fadderne ser litt surt på meg, så jeg gjorde sikkert mye dumt  

Anonymous poster hash: 2241b...86e

[AnonymBruker]

 

Ble dritnings første dagen av fadderuken, husker ingenting fra den kvelden, men har lagt merke til at fadderne ser litt surt på meg, så jeg gjorde sikkert mye dumt

Anonymous poster hash: 2241b...86e

 

 

Det der er IKKE greit. For noen drittfaddere! Jeg synes du skal snakke med den/de som er fadderansvarlig.

Anonymous poster hash: 5e634...9cf

[AnonymBruker]

Dette har vært noen av de mest frustrerende ukene i jobbingen med masteroppgaven. Jeg våkner om morgenen etter å ha drømt om hva jeg skal jobbe med, hva jeg skal gjøre, og står opp før klokka ringer og setter meg for å jobbe, og så blir alt bare sirup. Det går saktere og saktere, jeg får ikke produsert noe, jeg mangler motivasjon, jeg forstår ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg driver med. Jeg prøver å skifte vinkel, jobbe med noe annet, noen ganger hjelper det, men ofte skjer akkurat det samme en gang til. Det er så frustrerende og jeg føler meg så ubrukelig og dum. Det får meg til å føle at jeg ikke er noe flink til dette, ikke mestrer det, ikke er til å stole på og mangler arbeidsmoral. Ofte ender det bare med at jeg stirrer i skjermen til øynene blir såre, så gir jeg opp og ser på film/går på tur/rydder/ lager mat/ andre distraherende aktivitieter som gjør at jeg ikke kommer tilbake den dagen. Jeg har litt over tre måneder igjen til oppgaven skal være ferdig, og jeg føler at den spriker så i alle retninger at jeg ikke klarer å skjønne helt hva den handler om engang, eller huske hvorfor jeg valgte temaet lenger. 

Dette er egentlig sånn det pleier å være med meg og oppgaver, jeg kaster bort masse masse tid midt inni med å være forvirra og angste, og så døgner jeg de siste dagene og skriver alt. Men dette er jo en hundre siders oppgave, jeg kan jo ikke holde på sånn nå!

 

Takk for at jeg fikk klage. Er det noen andre som har det sånn og har noe som pleier å hjelpe? (Selv om jeg egentlig tror det eneste som hjelper er desperasjon nok)

Som å høre meg selv! Jeg har det heelt likt Du er garantert flinkere enn du tror. Vær litt snill med deg selv! Men ja, mastern har gått så hardt innpå meg nå at jeg føler ingen kommer til å ansette meg. Føler meg som en unnasluntrer og latsekk - selv om jeg strengt tatt er det helt motsatte. Nå er jeg i siste innspurten da. Bare prøv å ignorer de dumme følelsene. Jeg har fremdeles maange nedturer, men føler jeg har fått kontroll på oppgaven og at det til tider faktisk er morsomt (neste sekund kan bestå av gråting og fosterstilling da..). Kan trøste deg med at alle jeg kjenner har det på nøyaktig samme måte, det er faktisk utroooolig utmattende psykisk (og fysisk for min del siden jeg ikke trener og kun spiser sukker ). Men plutselig er det over, og oppgaven er pakket nederst i eska lengst vekk i boden (gleder meg til det!!)

Du har enda ganske lenge igjen får du kommer til å kjenne på skippertaksangsten, men noen ting bør du gjøre allerede nå:

-Snakk med veileder, og få hn til å holde et "foredrag" for deg om oppgaven din. Veilederen din burde vite at alle er veldig lost i startfasen, du kommer til å føle deg dum og liten, men ikke bry deg!

-Finn mange gamle masteroppgaver som likner på din oppgave og se hvordan de ser ut.

-Regner med du har fått artikler fra veileder? Hvis ikke, spør om mange relevante artikler.

-Hvis du har en stor metodedel, sørg for å ha på plass en mal ganske kjapt. Metodedelen min tok MYE lengre tid å skrive enn jeg trodde.

-Aksepter at du kommer til å føle deg helt jævlig, snakk med andre som er/har vært i samme situasjon

-Det spiller INGEN rolle om du får C eller A mtp jobbsituasjon, arbeidsgiver vil bare vite at du har mastergraden. Det er kun deg selv og mamma som kommer til å lese gjennom den j**vla oppgaven

-De fleste jeg kjenner fikk C og har kremjobber i dag Så senk kravene dine, det ordner seg uansett Alt annet blir en bonus. Dette hjalp meg VELDIG. I starten var ambisjonene mine: Publiserere i de største journals, få A, vinne "beste masteroppgave-stipend", få en forskerkarriere osv. Nå er ambisjonene: Få C, få en jobb, få INNTEKT. Psyken min ble litt bedre da

 

LYKKE TIL! Hilsen en som snart leverer inn, har nervesammenbrudd annenhver dag, føler meg som en liten unge som har gjort noe galt konstant, er for tiden verdens dårligste venn, kjæreste og familiemedlem, men som VET at det ordner seg!

Anonymous poster hash: 34b46...bf4

[AnonymBruker]

 

Har ikke fått meg en eneste venn etter en uke.. Fadderuka hjelper meg ikke akkurat

Anonymous poster hash: 3fbbd...655

 

Ikke meg heller, men studerer i Stavanger og er utenbys, og ja, miljøet her er ganske lukket

Anonymous poster hash: 14b8c...f87

[lillsunshine]

Jeg må si at litt av krisa mi er over: Veilederen var veldig positivt til temaforslaget mitt og synest det er skikkelig interessant, så nå er jeg i gang. Og han synest jeg bare kan reise hjem og skrive der om jeg føler for det, så nå føles alt mye bedre

[AnonymBruker]

Ikke meg heller, men studerer i Stavanger og er utenbys, og ja, miljøet her er ganske lukket

Anonymous poster hash: 14b8c...f87

Helt enig med deg. Kom heldigvis i en faddergruppe med mange utenbysfra, men klassen min er helt håpløs med bare folk som kjenner mange fra før. Hadde jeg visst dette hadde jeg aldri valgt Stavanger.

Anonymous poster hash: fe5d6...10e