Gå til innhold

Moren min røykte under graviditeten


Fremhevede innlegg

Skrevet

SmallTalk: For meg spiller det en rolle, for jeg forstår ikke hvordan det kan være verdt det. Og jeg synes det er greiere å ta det her, da jeg ikke vil begynne å krangle med moren min igjen. Har bestemt meg for å ikke nevne noe til henne om det.

Og jeg synes det er merkelig at flere omtaler "20" år siden som om det var 50-tallet, jeg er født i 91, det er da virkelig ikke så lenge siden. Folk må jo ha visst om det...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Min mor røyket med meg i magen for over 30 år siden, hun røyket nok også under neste svangerskap noen få år senere, men i sitt siste svangerskap ti år etter at jeg kom til verden, røyket hun ikke.

Jeg tenker at da er da, og nå er nå.

Det ville da være fullstendig bortkastet energi å irritere seg over det nå.

Skrevet

Moren min røkte under graviditeten, og det klandrer jeg henne ikke for. Skulle jeg klandre henne for noe, måtte det heller være det at hun fortsatte å røke, også når jeg ble så gammel at jeg kunne si fra hvordan det føltes. Da skulle jeg bare slutte å syte, hostet jeg var det bare "for å demonstrere" osv.

I dag er jeg mye plaget med luftveiene, har astma og får hyppige infeksjoner. Hun røker ikke lenger i nærheten av meg, det er da noe...

Gjest Silvermist
Skrevet

Det er 20 år siden, og for 20 år siden så var ikke røyking ansett for å være like skadelig som det er nå. For 20 år siden så ble man faktisk ikke uglesett når man røkte, og det var forholdsvis vanlig å røyke selv om man var gravid. Det er nå i "nyere tid" at det har blitt så stort fokus på røyking, og skadene det kan påføre f.eks et foster.

Dette er ikke riktig. Jeg er født i 84, og min far sluttet faktisk å røyke på dagen da mamma ble gravid med meg, mamma røykte aldri.

Jeg prøver ikke å svartmale noen, men man visste godt på den tiden at røyking ikke er heldig, hverken for en selv eller fosteret.

  • Liker 2
Gjest Spinell
Skrevet

Kan dere som påstår at folk ikke visste bedre for 20 år siden være så snille og slutte med disse uvitenhetsytringene? Skadevirkningene fra røyking var svært godt kjent tidlig på 90-tallet. Jeg, som nærmer meg 40, kan svært godt huske tidlig 90-tall, og selv om en større andel av befolkningen røykte på den tiden, var man slett ikke uvitende. Vi hadde faktisk offentlige kampanjer, brosjyrer på legekontorer, undervisning i skolen og mye annet allerede da. Skadevirkningene var faktisk godt kjent 20 år før dette igjen, også. Det er ikke uten grunn at tobakkskadeloven ble innført allerede i 1975.

Til TS: jeg ville snakket med moren min om dette. Ikke nødvendigvis på en anklagende måte, men mer i undring.

  • Liker 1
Gjest Purple Haze
Skrevet

Mine barn er født i -88 og -92, og jeg visste utmerket godt om skadevirkningene av å røyke under svangerskapet. Vet at moren min røyket da hun gikk med meg, jeg er født i 1967. Hun visste at hun ikke burde røyke, men klarte ikke slutte. Det er neppe noen unnskyldning at man var uopplyst på -90tallet.

Jeg lurer på hva hensikten er å ta opp dette med mor nå? Hun kan jo uansett ikke endre på fortiden, og det er sikkert ikke noe hun er stolt av å ha gjort.

Skrevet

La det ligge TS. Virker som om det er andre ting i deres forhold som skurrer og at du bare ser hver minste ting under ett.

Skrevet

Moren min røyket også under graviditeten og jeg kan ikke påstå at jeg føler meg skuffet på noen måte på grunn av det. For 20 år siden var man ikke like opplyste om potensielle skader som man er i dag.

Det var solide kunnskaper om hvor skadelig røyking kan være for fosteret for 20 år siden. For 30-40 år siden var ikke helserådene for gravide så entydige, men ingen som var gravid for 20 år siden (i Norge) kan påstå at de ikke hadde hørt om at det kunne være svært skadelig for fosteret å røyke.

Det er slett ikke sikkert at TS ikke har fått noen skadevirkninger; h*n kan ha lavere lungekapasitet, dårligere hjertefunksjon etc.

  • Liker 1
Skrevet

Det blir litt det samme som med amme-galskapen...Jeg ble ikke ammet og tror jeg har kommet i fra det i god behold. (Selv om man etter dagens diskusjoner å regne skulle tro man var ødelagt for livet om man ikke fikk morsmelk..) Tror du kan ta det med ro.

Det verserte holdninger til langt ut på 80-tallet om at røyking under svangertskap var ok, for da ble fødselsvekten lavere og man slapp å føde kjempebabyer på 5 kg.

Skrevet

Jeg påstår da virkelig ikke at folk ikke visste noen ting, de var bare ikke like opplyste den gangen som i dag, les det jeg skriver før dere hyler. At fokuset er blitt mye større ang helserisikoen nå enn for 20 år siden kan dere virkelig ikke si noe på. Jeg forsvarer ingen og påstår ikke at folk som røyket den gangen ikke visste at det var skadelig, men jeg tviler på at alle var like opplyste om skadeomfanget som det folk er i dag! Folk var ikke uopplyst, men de satt neppe med alle kortene på bordet..

Skrevet

Det verserte holdninger til langt ut på 80-tallet om at røyking under svangertskap var ok, for da ble fødselsvekten lavere og man slapp å føde kjempebabyer på 5 kg.

De holdningene fikk aldri jeg med meg og jeg fikk to barn på 80-tallet. Vi visste utmerket godt at det var skadelig å røyke den gangen.

Til og med i 1970, da jeg fikk mitt første barn som nå er 40, visste vi det. Innlegg #14 i denne tråden er mitt.

Skrevet

Herregud, nå må dere virkelig slappe av litt, altså.

Man var faktisk ikke så opplyst om skadevirkninger ved røyking for 20 år siden som man er i dag. Man visste at det ikke var optimalt for fosteret, men noe særlig mer enn det var ikke almenkunnskap.

Da jeg gikk til svangerskapskontroll i 1990 sa legen min at det var fint om jeg kunne kutte ned til 5 om dagen, for det var å regne som nesten ingen ting. Og det gjorde jeg. At fosteret reagerer på hvert eneste trekk man tar av en sigarett ante jeg ikke, men da jeg ble gravid igjen 6 år senere var det noe de aller fleste var fullt klar over, og da sluttet jeg, i likhet med de fleste andre, selvsagt å røyke på dagen.

TS, jeg synes du overdramatiserer.

  • Liker 2
Gjest otrivin
Skrevet

Mamma røykte og drakk så lenge hun ikke visste at hun var gravid (hun var steril så hun tenkte ikke tanken en gang), og jeg har aldri følt meg skuffet over det ihvertfall.

Skrevet

Mamma røykte og drakk så lenge hun ikke visste at hun var gravid (hun var steril så hun tenkte ikke tanken en gang), og jeg har aldri følt meg skuffet over det ihvertfall.

Det er mange som har gjort det (inkludert meg) og det kan ingen kritisere dem (oss) for, i og med at man ikke visste man var gravid.

Spesielt ikke din mor som trodde hun var steril. :)

Jeg regner med hun forandret livsstil da hun testet positivt for graviditet. Jeg gjorde det, selvfølgelig.

Skrevet

Jeg ble gravid som 17-åring for 16 år siden (og ja, jeg røyket), og til og med jeg, en ungdom med ikke mye peiling på noe som helst, sluttet å røyke da jeg fant det ut. Det var jo ikke akkurat noe nytt den gangen at røyking er skadelig for fosteret, så de visste nok det for 20 år siden jo.

Skrevet

Jeg ble gravid som 17-åring for 16 år siden (og ja, jeg røyket), og til og med jeg, en ungdom med ikke mye peiling på noe som helst, sluttet å røyke da jeg fant det ut. Det var jo ikke akkurat noe nytt den gangen at røyking er skadelig for fosteret, så de visste nok det for 20 år siden jo.

Ikke sant!

At røyking kan være skadelig for barn i mors liv har man visst i opptil flere tiår. :Nikke:

Skrevet (endret)

Neimen i alle dager, da. Lurer på hvor mange det er av dere som svarer så bastant i denne tråden som faktisk gikk gravide for 20 år siden og snakker av egen erfaring?

Selvsagt visste man for 20 år siden at det ikke var optimalt for barnet å bli utsatt for røyking i svangerskapet, men ikke i hvilken grad. For 20 år siden var det også en holdning blant leger at det var ok hvis man kuttet ned til et minimum. Man ble anbefalt å slutte, men det var ikke et absolutt must hvis man i stedet gjorde så godt man kunne og kuttet ned på forbruket. To av søstrene mine fikk barn året før meg, og de fikk samme beskjed: ikke mer enn fem om dagen, det var nesten å regne som ingenting. Og nei, vi brukte ikke samme lege. Av de røykerne jeg kjente som fikk barn på den tiden vil jeg anslå at ca halvparten sluttet å røyke, og resten kuttet ned.

Derfor synes jeg altså at TS overdriver dette veldig. Moren hennes var nok ikke et monster som var veldig bevisst på hva hun utsatte babyen for - hun gjorde bare som veldig mange andre på den tiden.

Utover 90-tallet ble det mer og mer fokus på skadevirkninger, og jeg husker fortsatt holdningskampanjene som var med på å endre det hele. Bare seks år senere var det helt utenkelig å røyke mens man var gravid.

Endret av Bodillen
Gjest Badabing
Skrevet

Neimen i alle dager, da. Lurer på hvor mange det er av dere som svarer så bastant i denne tråden som faktisk gikk gravide for 20 år siden og snakker av egen erfaring?

Selvsagt visste man for 20 år siden at det ikke var optimalt for barnet å bli utsatt for røyking i svangerskapet, men ikke i hvilken grad. For 20 år siden var det også en holdning blant leger at det var ok hvis man kuttet ned til et minimum. Man ble anbefalt å slutte, men det var ikke et absolutt must hvis man i stedet gjorde så godt man kunne og kuttet ned på forbruket. To av søstrene mine fikk barn året før meg, og de fikk samme beskjed: ikke mer enn fem om dagen, det var nesten å regne som ingenting. Og nei, vi brukte ikke samme lege. Av de røykerne jeg kjente som fikk barn på den tiden vil jeg anslå at ca halvparten sluttet å røyke, og resten kuttet ned.

Derfor synes jeg altså at TS overdriver dette veldig. Moren hennes var nok ikke et monster som var veldig bevisst på hva hun utsatte babyen for - hun gjorde bare som veldig mange andre på den tiden.

Utover 90-tallet ble det mer og mer fokus på skadevirkninger, og jeg husker fortsatt holdningskampanjene som var med på å endre det hele. Bare seks år senere var det helt utenkelig å røyke mens man var gravid.

Dette er slik jeg også har oppfattet det, selv om jeg ikke fikk barn på den tiden.

Men det aller viktigste er vel nesten holdningene, som noen har nevnt tidligere i denne tråden.

Ta bare 10 år tilbake, så var det ofte sett på som "kult" å røyke (generelt, ikke bare under graviditet), enda alle visste om skadevirkningene og hvor farlig det er.

Nå for tiden blir man sett ned på om man røyker. Det er nesten ingen som røyker lenger, og veldig få som begynner. De suksessrike røyker så og si aldri lenger, de sykler eller løper i stedet Birken frivillig på fritiden.

Mamma røyket da hun gikk gravid med både meg og søsknene mine. Det var et helvete å dra på biltur fordi bilen var så røykfull, og det samme gjaldt hjemmet vårt. Alle som var på besøk røyket også hos oss. Nå kan jeg ikke huske sist jeg var hos noen som røyket inne hos seg selv, da står de i så fall bare og tar to trekk under vifta. Man skal ha perfekte hjem, og et perfekt hjem lukter ikke lenger røyk. Heldigvis.

  • Liker 1
Skrevet

For 20 år siden var man ikke like opplyste om potensielle skader som man er i dag.

Jo det viste de. Vi snakker om 1991 ikke om 1951.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg skjønner poenget ditt veldig godt. For jeg er helt enig i at røyking under graviditet er å utsette fosteret for unødvendig risiko. Men når det er sagt, tror jeg ikke det er særlig produktivt å gå rundt og laste henne for det - hva i all verden kan du få igjen for det nå?

Moren min røykte også da hun var gravid med meg, jeg er to år eldre enn deg, og det var jo også på den tiden velkjent at røyking både i seg selv og under svangerskap var usunt, men det var nok ikke like diskutert og tabu som det er i dag. Jeg klandrer ikke min mor i det hele tatt. Er ikke noe som kan gjøres med det nå uansett + at hun har gitt meg livet pluss en stor del av sitt liv for å sørge for at jeg har det bra. :) Er mer opptatt av å ikke gjøre samme tabbe enn å være bitter.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...