AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2011 #1 Skrevet 4. oktober 2011 Fikk i dag vite at moren min røykte under graviditeten med meg. Og ikke bare et par ganger, men fast i hele perioden. Hun er storrøyker. Jeg er så sint og skuffet! Har lyst til å kjefte på henne og spørre hvordan hun kunne prioritere så dumt! Er også flau over å ha en så lite opplyst mor. Fy f altså, jeg er så sint! Er det rett av meg å føle det slik? Hva hadde dere gjort om dere fant det ut? Føler meg litt overdramatisk, men er bare så skuffet. Moren min vet ikke at jeg vet enda. Det er jo for sent å gjøre noe med det nå, selvfølgelig, det er jo ikke noe jeg kan gjøre for å endre på det. Men er bare skikkelig sint og skuffet Hvilke skader kan dette ha påført meg nå senere i livet (jeg er 20)? Har søkt litt på nett men fant mest informasjon om at det kan føre til krybbedød, spontanabort og slikt.
Compaq Skrevet 4. oktober 2011 #2 Skrevet 4. oktober 2011 Moren min røyket også under graviditeten og jeg kan ikke påstå at jeg føler meg skuffet på noen måte på grunn av det. For 20 år siden var man ikke like opplyste om potensielle skader som man er i dag. 5
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2011 #3 Skrevet 4. oktober 2011 Moren min røkte under svangerskapet med meg, det har påført meg en skade som er litt merkbar i livet mitt i dag. Jeg vet ikke hva jeg skal føle, er skufet, sint, lei meg, det kunne vært ungått. Samtidig, dette var for over 20 år siden, de visste ikke nøyaktig da det som de vet nå, har aldri ytret for min mor at jeg er sint eller noe. Gjort er gjort, dessverre.
Bonito Skrevet 4. oktober 2011 #4 Skrevet 4. oktober 2011 Hvorfor vil du gjøre ett stort problem ut av noe som ingen får gjort noe med i dag? Den gang visste man ikke like godt hva røyk kan gjøre som i dag. Så det blir litt sånn spist er spist for meg altså... 5
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2011 #5 Skrevet 4. oktober 2011 Om du ikke har fått noen skader til nå, så har du nok ikke fått noe. Spontanabort, lav fødselsvekt, astma er de vanligste skadene. 3
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2011 #6 Skrevet 4. oktober 2011 Er du ikke skuffet over at hun prioriterte sigaretter foran din helse? Og visste de virkelig ikke bedre tidlig 90-tall...? Moren min har gjort noen flere dårlige valg som har fått meg til å føle meg lite viktig for henne, så det kan hende at det påvirker reaksjonen min. Jeg kan ikke for det, men jeg er så sinna på henne nå... Skal ikke snakke med henne før jeg har roet meg ned, hvertfall. Takk for svar.
pandabear Skrevet 4. oktober 2011 #7 Skrevet 4. oktober 2011 Hvorfor vil du gjøre ett stort problem ut av noe som ingen får gjort noe med i dag? Den gang visste man ikke like godt hva røyk kan gjøre som i dag. Så det blir litt sånn spist er spist for meg altså... Enig i dette. Ja det er kjipt, men moren din får ikke gjort om på det, og det kommer ikke noe godt ut av at du bruker tid og krefter på å være sint nå, så mange år etterpå. 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2011 #8 Skrevet 4. oktober 2011 Oi, her var det kommet flere svar ja. Tusen takk for svar. Jeg vet at "spist er spist". Det er derfor jeg føler meg overdramatisk. Men jeg bare føler det sånn. Skikkelig skuffa. Er så lei av å ha denne følelsen i forhold til henne. Men jeg er klar over at det ikke er noe å gjøre med det. Derfor lufter jeg det her, i stedet for å ringe henne nå når jeg er så sint. AB: Godt å vite at noen andre føler det slikt. Jeg forstår ikke hvorfor de er villig til å ta den sjansen. TS 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2011 #9 Skrevet 4. oktober 2011 For 20 år siden var man ikke like opplyste om potensielle skader som man er i dag. Gjorde de ikke? Jeg er født på slutten av 70-tallet, og mora mi slutta på dagen da hun oppdaget at hun var gravid, og hun mente at det var en selvfølge. Og hun begynte igjen etterpå, så hun er en ganske påståelig røyker. 4
Gjest navnelapp Skrevet 4. oktober 2011 #10 Skrevet 4. oktober 2011 Mor mi røykte ikkje, og eg har fått astma. Fy søren, så urettferdig. 2
Bonito Skrevet 4. oktober 2011 #11 Skrevet 4. oktober 2011 Oi, her var det kommet flere svar ja. Tusen takk for svar. Jeg vet at "spist er spist". Det er derfor jeg føler meg overdramatisk. Men jeg bare føler det sånn. Skikkelig skuffa. Er så lei av å ha denne følelsen i forhold til henne. Men jeg er klar over at det ikke er noe å gjøre med det. Derfor lufter jeg det her, i stedet for å ringe henne nå når jeg er så sint. AB: Godt å vite at noen andre føler det slikt. Jeg forstår ikke hvorfor de er villig til å ta den sjansen. TS Om du flere ganger har fått følelsen av at du ikke er viktig for henne, skjønner jeg at begeret kan renne over til en viss grad. Men jeg syntes fortsatt ikke det er vits i å dra opp noe ingen får gjort noe med. Fokuser heller på de evt tingene hun kan endre NÅ. Jeg tror det vil være vesentlig mer konstruktivt.
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2011 #12 Skrevet 4. oktober 2011 Mor mi røykte ikkje, og eg har fått astma. Fy søren, så urettferdig. Om du flere ganger har fått følelsen av at du ikke er viktig for henne, skjønner jeg at begeret kan renne over til en viss grad. Men jeg syntes fortsatt ikke det er vits i å dra opp noe ingen får gjort noe med. Fokuser heller på de evt tingene hun kan endre NÅ. Jeg tror det vil være vesentlig mer konstruktivt. Ja, det har nok noe med det å gjøre. Når jeg og søsknene mine var små var hun utro mot faren min og flyttet til andre siden av landet med den nye fyren. Og flere, mindre ting, som gjør at vi har hatt et ganske dårlig forhold. Nå er det bedre, og vi har god kontakt. Tusen takk for godt svar, du har rett i det du sier. TS
Bonito Skrevet 4. oktober 2011 #13 Skrevet 4. oktober 2011 Ja, det har nok noe med det å gjøre. Når jeg og søsknene mine var små var hun utro mot faren min og flyttet til andre siden av landet med den nye fyren. Og flere, mindre ting, som gjør at vi har hatt et ganske dårlig forhold. Nå er det bedre, og vi har god kontakt. Tusen takk for godt svar, du har rett i det du sier. TS Jeg kjenner godt igjen følelsen, og den er ikke god. Men bra dere har bedre kontakt i dag. Og gjør hun ting som får deg til å føle deg mindre verdt nå, syntes jeg jo selvfølgelig du har din fulle rett til å si fra.
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2011 #14 Skrevet 4. oktober 2011 For 20 år siden var man ikke like opplyste om potensielle skader som man er i dag. Joda, det var man. Og også for 40 år siden, da jeg ble gravid med min eldste. Jeg sluttet å røyke da fordi det kunne være farlig for barnet. Dette er noe man har visst veldig lenge. Når det er sagt så ser jeg ikke poenget med å ta opp mors røyking mange år etterpå. Ser ikke hva du får ut av det, Ts. 3
Gjest imli Skrevet 4. oktober 2011 #15 Skrevet 4. oktober 2011 Skjønner at du er skuffa, men gjort er gjort. Ville ikkje brukt masse energi på noko du ikkje får gjort noko med.
Gjest snoopy_93 Skrevet 4. oktober 2011 #16 Skrevet 4. oktober 2011 Mamman min røyka også under hele svangerskapet med meg. Jeg har vært informert om det hele tiden og har ikke tenkt så mye over det, så klart er jeg litt skuffa over at hun røyka med meg og ikke med broren min som er 8,5år eldre, men jeg er ikke sånn kjempe skuffa og jeg tenker ikke så mye over det. Akkurat nå bryr jeg meg ikke noe om det, for jeg er normal og har ingen skader av noe slag. (hun hadde nok sine grunner til at hun ikke klarte å slutte siden hun har vært i konflikt med sine foreldre fra hun var litta.)
Gjest "gjest" Skrevet 4. oktober 2011 #17 Skrevet 4. oktober 2011 Det gjorde mora mi ogaå, og hun spiste reker, jordbær og fetaost også. Jewg ble genial uansett. 2
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2011 #18 Skrevet 4. oktober 2011 Takk for svar igjen Synes dere ikke jeg burde fortelle henne at jeg vet det i det hele tatt? Jeg har lyst til å spørre hvorfor hun gjorde det. Er det noen her som har røkt i graviditeten som kan svare på det? Hvorfor ta den sjansen? Jeg forstår ikke..
SmallTalk Skrevet 4. oktober 2011 #19 Skrevet 4. oktober 2011 Takk for svar igjen Synes dere ikke jeg burde fortelle henne at jeg vet det i det hele tatt? Jeg har lyst til å spørre hvorfor hun gjorde det. Er det noen her som har røkt i graviditeten som kan svare på det? Hvorfor ta den sjansen? Jeg forstår ikke.. Spiller det noen rolle? Det er 20 år siden, og for 20 år siden så var ikke røyking ansett for å være like skadelig som det er nå. For 20 år siden så ble man faktisk ikke uglesett når man røkte, og det var forholdsvis vanlig å røyke selv om man var gravid. Det er nå i "nyere tid" at det har blitt så stort fokus på røyking, og skadene det kan påføre f.eks et foster. Moren min er røyker, og har røyka gjennom alle sine svangerskap. Skal jeg være ærlig så er ikke det noe jeg har giddet å tenke på en gang, og jeg ser ikke noen grunn til at jeg noen gang skulle ta det opp som et tema. Hva i all vide verden skulle det gjøre av forskjell fra eller til?
Gjest MorAase Skrevet 4. oktober 2011 #20 Skrevet 4. oktober 2011 Spiller det noen rolle? Det er 20 år siden, og for 20 år siden så var ikke røyking ansett for å være like skadelig som det er nå. For 20 år siden så ble man faktisk ikke uglesett når man røkte, og det var forholdsvis vanlig å røyke selv om man var gravid. Det er nå i "nyere tid" at det har blitt så stort fokus på røyking, og skadene det kan påføre f.eks et foster. Moren min er røyker, og har røyka gjennom alle sine svangerskap. Skal jeg være ærlig så er ikke det noe jeg har giddet å tenke på en gang, og jeg ser ikke noen grunn til at jeg noen gang skulle ta det opp som et tema. Hva i all vide verden skulle det gjøre av forskjell fra eller til? Ehm... Dette er ikke riktig. 3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå