Langvarig utroskap

[Gjest Trist og frustre]

Jeg er en kvinne som har vært gift i 25 år, Vi har 3 barn som er så godt som voksne, som fremdeles bor hjemme grunnet skolegang.

Jeg fikk for kort tid siden vite av utenforstående, at min mann har hatt ett langvarig forhold(3 år) til en annen kvinne.

Jeg har konfrontert han med dette og han har innrømmet at han har hatt ett langvarig forhold. Han sier at forholdet er avviklet og at det ikke er noe kontakt mellom dem lengre. Han har også sagt at han har følelser for denne kvinnen, men at det er over og han vil satse alt for at vi skal klare å finne tilbake til hverandre igjen.

Mitt problem er om jeg klarer å fortsette? Jeg har ett ønske om at vi kanskje kan få dette til å fungere og finne tilbake igjen til det vi en gang hadde. At vi mulig kan starte helt på nytt og legge dette bak oss...

Jeg er inne i ett følelsesmessig kaos som jeg ikke klarer kontrollere. På den ene siden vil jeg så gjerne få ekteskapet mitt til å fungere og på den annen side vil jeg bare be ham om å komme seg ut av hjemmet og ekteskapet. Han har brutt all tillit og føler at sviket og løgnene er det verste. Vet ikke om jeg noen gang vil klare å stole på han igjen.

Mine spørsmål er da:

Klarer man å finne tilbake igjen etter så langvarig utroskap?

Tørr jeg stole på at det virkelig er over mellom dem, når jeg vet han har følelser for denne kvinnen og han sier at det er samlivet vårt han vil satse på?

Er det andre som har opplevd lignende og hvordan har det gått med dere?

Hilsen trist og frustrert

[Gjest Karma]

Jeg er ikke en av de som klarer å leve med en mann som har sviktet meg på en så usell måte . Jeg ville stilt for mange spørsmål, og vært mistenksom. Ikke bra for meg , og dermed heller ikke bra for partneren min. Jeg har opplevd utroskap i et 10 års langt forhold, med barn medi bildet , så jeg har mine erfaringer. Mn mann måtte pent flytte så fort som bare det ...

Men det er mange som klarer å komme gjennom et slikt svik . Men da er mye opp til deg , hva du kan leve med . Klarer du å stole på at han ikke faller for fristelsen igjen ! Og er han ydmyk og angrende ? 3 år bak din rygg er mange løgner .

Men dere har delt masse iløpet av 25 år , og det er ikke kjempegøy å være singel heller .

Lykke til og en god klem til deg !

[Gjest Trist og frustre]

Tusen takk Karma. Det verste for meg er den grusomme usikkerheten når det gjelder hans følelser for henne, tenker at når han fremdelse føler det han gjør, er ikke veien tilbake til henne lang...

[Gjest otrivin]

Hadde det vært meg hadde jeg ikke hatt lyst til å prøve. Men det får være din sak. Har ingen råd.

[AnonymBruker]

Hvorfor ble forholdet deres avviklet? Tolker det du skriver som at det skjedde før du fant ut av det?

[kareen]

Uff, så trist. Det verste er vel å klare å stole på ham igjen? Se for deg et forhold preget av konstant usikkerhet og mistenksomhet vs. å være alene en stund før den verste sorgen er over og du kan finne deg noen som fortjener deg.

[Gjest Trist og frustre]

Hvorfor ble forholdet deres avviklet? Tolker det du skriver som at det skjedde før du fant ut av det?

[Gjest Trist og frustre]

Forholdet ble avviklet fordi han måtte ta ett valg mellom meg og henne og det var rett før dette kom opp for dage...

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at du vil få ekteskapet ditt til å fungere..

men mannen din har hatt et forhold til en annen kvinne i TRE år og han har latt følelser utviklet seg.

Se realistisk på det.

Jeg skjønner problemstillingen. Dog er det ikke du som har gjort dette.

Jeg hadde tatt ut en seperasjon. Ordnet dette med barna på den beste måten og flyttet ut.

Hva bruker man seperasjonstiden sin på? Den eksisterer av en grunn. At en skal kunne finne ut av ting...

mannen din har latt det pågå over altfor lang tid.

Bruk tiden til å finne litt tilbake til den du er nå. Hvem vet hva som skjer?

Jeg tror at det kommer til å bli noe en ikke angrer på etterpå- hvertfall noe en ikke ville ha vært foruten senere! Enn å fortsette videre med dette...?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i nesten samme situasjon selv. Min ektemann gjennom 27 år, nektet meg å flytte ut når forholdet ble dårlig.Jeg ville flytte for en tid for å se om tingene ble anderledes da. Samtidig fant han seg en elskerinne, som han hadde i over ett år. Han fortalte det selv, og grunnen til at han ikke hadde sagt noe var at han var usikker på om elskerinnen ville ha han pga av sex eller om hun mente alvor.Hvis hun ikke ville ha han, hadde han jo meg som han sa !!! Idag er vi skilt, og han bor sammen med elskerinnen og hennes barn. Våre voksne barn vil ha minst mulig med faren å gjøre.Mitt råd til deg er å flytte ut og se hva som da skjer. Lykke til

[Gjest Gjest]

Føler med deg. Men tre år... det er ikke noe å hente der. Han bor med deg fordi det er bekvemt og fordi han ikke er interessert i å måtte pese med sine snart voksne barn. Og etterhvert barnebarn.

Du fortjener bedre!

[Gjest dame]

Jeg er en kvinne som har vært gift i 25 år, Vi har 3 barn som er så godt som voksne, som fremdeles bor hjemme grunnet skolegang.

Jeg fikk for kort tid siden vite av utenforstående, at min mann har hatt ett langvarig forhold(3 år) til en annen kvinne.

Jeg har konfrontert han med dette og han har innrømmet at han har hatt ett langvarig forhold. Han sier at forholdet er avviklet og at det ikke er noe kontakt mellom dem lengre. Han har også sagt at han har følelser for denne kvinnen, men at det er over og han vil satse alt for at vi skal klare å finne tilbake til hverandre igjen.

Mitt problem er om jeg klarer å fortsette? Jeg har ett ønske om at vi kanskje kan få dette til å fungere og finne tilbake igjen til det vi en gang hadde. At vi mulig kan starte helt på nytt og legge dette bak oss...

Jeg er inne i ett følelsesmessig kaos som jeg ikke klarer kontrollere. På den ene siden vil jeg så gjerne få ekteskapet mitt til å fungere og på den annen side vil jeg bare be ham om å komme seg ut av hjemmet og ekteskapet. Han har brutt all tillit og føler at sviket og løgnene er det verste. Vet ikke om jeg noen gang vil klare å stole på han igjen.

Mine spørsmål er da:

Klarer man å finne tilbake igjen etter så langvarig utroskap?

Tørr jeg stole på at det virkelig er over mellom dem, når jeg vet han har følelser for denne kvinnen og han sier at det er samlivet vårt han vil satse på?

Er det andre som har opplevd lignende og hvordan har det gått med dere?

Hilsen trist og frustrert

Kjære deg!

Dette er et sjokk og etter det første sjokket våkner en mer og mer opp...

Når en mann er utro er hoved grunnen en helt annen enn man kanskje tror.

Ifølge den amerikanske forfatteren og parterapeuten Gary Neuman handler ikke menns sidesprang først og fremst om sex eller mangel på det.

Det skyldes derimot at mannen føler seg utilstrekkelig overfor kjæresten, og går til elskerinnen for å få den verdsettelsen han trenger.

Den utro følte seg ikke tilstrekkelig verdsatt av ektefellen og opplevde følelsesmessige problemer i hjemmet.

Gary Neuman sier til Newseek at menn som går til andre kvinner, savner oppmerksomhet og omtenksomhet i ord og handling fra partneren.

– Menn er langt mer usikre enn de gir uttrykk for. De ønsker å gjøre kjæresten tilfreds og føle seg verdsatt. De vil føle seg som vinnere, og så lenge de gjør det i hjemmet er de glade og tilfredse. Det går galt hvis mannen føler seg utilstrekkelig og ikke verdsatt. Det mennene spesielt sier de får fra sine elskerinner, er nettopp verdsettelse.

Kun 8 prosent av mennene pekte på seksuelle problemer som årsaken til utroskapet. Og ennå mer overraskende: kun 12 prosent av dem mente at elskerinnen var penere og hadde en bedre kropp en kona eller kjæresten.

Utroskap handler altså verken om sex eller utseende. Den andre kvinnen får rett og slett mannen til å føle seg vel på en måte som konen ikke gjør.

Skal en tilgi ?

Desverre viser det seg at kvinner tilgir veldig ofte og angrer på dette etter som tiden går. dette skylles at mannen er utro igjen da han ser at hun tilgir...

jeg synes at du skal bruke tid og kanskje ta ut en seperasjon der du kan være alene og finne ut hva du vil.

Ikke tro at du er hovedårsaken til at det gikk galt det er feil hos dere begge.

La han også få kjenne på hva han vil.

lykke til !!

[Havbris]

I første omgang anbefaler jeg deg å ta kontakt med et familievernkontor, dere kan trenge det uansett hva utfallet måtte bli. Om du velger å gi dere en sjanse bør du være forbredt på at det kan bli en tøff prosess. Om det er mulig etter utroskap over så lang tid - er det bare dere selv som kan finne ut av.

[Redbull]

Jeg hadde nok klart å tilgi utroskap (ikke ett forhold som varte i tre år da!!) men jeg hadde vært frekk med sambo ("blir det den neste elskerinnen din?!") jeg hadde spurd og mast, jeg hadde vært hevngjerrig og sur. Det hadde ikke vært noe bra forhold, så jeg hadde nok valgt å gå om mannen min var utro.

[Gjest Trist og frustre]

Tusen takk for svar. Har bare ett evig kaos av forvirrede tanker på om jeg klarer å tilgi og noen gang tørr stole på han igjen. Har også sett litt på det som en muighet til å starte på ett nytt kapitell for oss. Er utrolig glad i ham og vet ikke om jeg klarer å leve uten han, men klarer jeg å komme meg over ett så stygt svik av å bli bedratt i så mange år, der han i tillegg har innrømmet at han er glad i denne kvinnen. Hvor stor sannsynlighet er det for at han fremdeles har kontakt med henne?

Jeg er redd for at han plutselig finner ut at han er for glad i henne til å klare fortsette ekteskapet. Slike tanker holder på å rive meg i stykker...

[Havbris]

Tusen takk for svar. Har bare ett evig kaos av forvirrede tanker på om jeg klarer å tilgi og noen gang tørr stole på han igjen. Har også sett litt på det som en muighet til å starte på ett nytt kapitell for oss. Er utrolig glad i ham og vet ikke om jeg klarer å leve uten han, men klarer jeg å komme meg over ett så stygt svik av å bli bedratt i så mange år, der han i tillegg har innrømmet at han er glad i denne kvinnen. Hvor stor sannsynlighet er det for at han fremdeles har kontakt med henne?

Jeg er redd for at han plutselig finner ut at han er for glad i henne til å klare fortsette ekteskapet. Slike tanker holder på å rive meg i stykker...

Tør du satse igjen? Tør du å bygge tillit igjen, og tør du fortsette et samliv med ham når du ikke er trygg på at det er over? Å fortsette et samliv etter et så omfattende svik er sikkert ikke umulig. Men det kommer til å kreve en beinhard prioritering av forholdet og et avklart fokus der det ikke er rom for forhandlinger eller tolkninger. Det vil kreve mye av ham - men aller mest av deg.

Tror du at du noen gang kan blir istand til å legge dette bak deg? Uten å bringe det på bane i år fremover, med anklager og beskyldninger. Her må det iallefall spilles med dønn åpne kort og samtaler herfra og til evigheten.

[Gjest Trist og frustre]

Det er akkurat disse spørsmålene som svirrer rundt. Tørr jeg virkelig å satse, stole på og ha ett videre samliv med han? Er jeg langt ute på jordet når jeg tenker på å legge dette bak meg å starte på nytt med blanke ark? Er jeg bortreist når jeg også tenker at det denne utroskapen kan gi oss en ny giv om mulig ett bedre samliv? Samtidig raseres jeg av tusen vonde spørsmål og vil grave i og vite alt som har skjedd.

Du nevner samtaler herfra og til evigheten. Det var vel der det sviktet hos oss for mange år tilbake, der den gode kommunikasjonen forsvant mer og mer. Jeg hadde mitt og styre med og involverte ikke han så mye i tanker og interesser og spurte vel ikke så mye om hvordan han hadde det. Mulig vi vil slite hardt med å finne tilbake til det som en gang har vært og det gjør det ikke bedre at han har hatt ett 3 årig langt forhold bak min rygg, som kommer på toppen av dette.

[Havbris]

Det er akkurat disse spørsmålene som svirrer rundt. Tørr jeg virkelig å satse, stole på og ha ett videre samliv med han? Er jeg langt ute på jordet når jeg tenker på å legge dette bak meg å starte på nytt med blanke ark? Er jeg bortreist når jeg også tenker at det denne utroskapen kan gi oss en ny giv om mulig ett bedre samliv? Samtidig raseres jeg av tusen vonde spørsmål og vil grave i og vite alt som har skjedd.

Du nevner samtaler herfra og til evigheten. Det var vel der det sviktet hos oss for mange år tilbake, der den gode kommunikasjonen forsvant mer og mer. Jeg hadde mitt og styre med og involverte ikke han så mye i tanker og interesser og spurte vel ikke så mye om hvordan han hadde det. Mulig vi vil slite hardt med å finne tilbake til det som en gang har vært og det gjør det ikke bedre at han har hatt ett 3 årig langt forhold bak min rygg, som kommer på toppen av dette.

Det er bare du selv som kan svare på spørsmålene du stiller, for det er bare du som skal leve med valgene du gjør. Ikke noen av oss på KG. Derfor er det jo ikke interessant hva andre ville ha gjort, som ikke har levd ditt liv, ikke har din historie og som ikke er deg. Derfor mener jeg at det ville være veldig lurt å oppsøke profesjonell hjelp videre. Av mennesker som kan stille gode spørsmål og gi retning på samtalene.

Jeg har opplevd utroskap selv, men langt fra det omfanget du har oppdaget nå. At vi har klart prosessen etterpå og kommet styrket ut av det, betyr ikke at det er slik for alle. Du/dere har en lang vei å gå og spørsmålet er om det er en like stor vilje hos begge til å virkelig gå inn i prosessen. Og om du vil klare å en gang la det være fortid. Oppsøk hjelp, det kan gi deg nyttige innspill videre.

Og - et lite tips. Ikke grav etter for mye informasjon. Detaljer om sex etc kan du klare deg uten. For mye informasjon gir næring til fantasien din og du risikerer å lage dine egne historier og bilder om hvordan ting henger sammen. Tenk nøye igjennom hva du ønsker å vite.

Men er han villig til å gå inn i denne prosessen da - eller mener han at dere skal sette en stor tykk strek og så er det ferdig. Hvis det er tilfelle så er jeg usikker på hva dere kan klare.

Oppsøk hjelp først som sist!

[Gjest Trist og frustre]

Du har nok veldig rett i at vi trenger proffesjonell hjelp og vil foreslå det for han.

Det er vanskelig å la være å spørre om detaljer, å ser den at det kan bli mye verre for meg å få ting servert ned i detaljer. Det er ille nok som det er.

Ja han er villig til å gå inn i prosessen, men han har også sagt at han ikke vet om han kommer til å takle det, hvis det blir mye kverning og oppripping av hans utroskap i lang tid fremover. Han har lagt seg flat og han har innrømmet at de har hatt litt kontakt etter bruddet, men at det nå er null kontakt.

Kjenner at det gjør godt å kunne få ut dette her og få gode og reflekterte svar tilbake

[Gjest Trist og frustre]

Ja og helt klart må jeg basere mitt valg ut fra vår historie og det vi står i nå og ikke ut fra andres synspunkter og meninger. Men tenker at her er kanskje mange som har stått i samme eller lignende situasjon, som er villig til å dele sine erfaringer. Det helper meg å sortere litt :-)