Skal avlive katten

[Frk. Mari]

Jeg har bestemt meg for å avlive katten min, og har time hos dyrelegen nå på fredag. Men jeg er så usikker på om jeg har valgt rett.

Jeg fikk katten fra dyrebeskyttelsen for tre og et halvt år siden, og hun har hele tida vært plaga av allergi som viser seg som sår som ikke vil gro uten medisiner. Det er ikke snakk om store sår, og det har stort sett ikke sett ut som de har plagd henne.

Hun har alltid vært redd av seg, og jeg mistenker at hun blei mishandla av den tidligere eieren. Selv om hun til vanlig er en trygg og rolig pus nå, skal det ikke mye til før den gamle frykten er tilbake, noe som gjør det utrolig vanskelig å få gitt henne medisiner. Etter bare et par dager med medisinering løper hun så snart hun ser meg, og blir vettskremt om jeg fanger henne og tvinger i henne medisinen.

Det siste året har jeg løst medisineringsproblemet ved å dra til dyrelegen og få medisinene i sprøyteform hver gang sårene blir for store. Det er ikke en optimal løsning, for katten er livredd i flere dager etter vi har vært der. Sist vi var der tok heller ikke medisinene helt knekken på sårene, selv om de blei en del bedre. Men nå er de tilbake, og det ene såret ser veldig aggressivt ut. Dessuten har hun de siste ukene begynt å klø mye i fjeset og på hodet, noe hun aldri har gjort før.

Jeg har hele tiden sagt at så lenge hun har det bra, og ikke ser ut til å plages av sårene, så skal jeg gjøre hva jeg kan for å få henne frisk. Men nå med all denne kløingen, og det aggressive såret, tror jeg ikke at hun kommer til å ha det bra særlig lenge. Og om jeg først skal avlive, vil jeg helst gjøre det før hun blir skikkelig syk.

Men så kommer skyldfølelsen... Jeg kan jo ikke bare gå hen og drepe katten! Jeg er jo ikke helt sikker på om hun er på vei til å bli skikkelig syk. Men samtidig har vi vært fram og tilbake til dyrelegen temmelig mange ganger nå, og legen har ikke klart å finne en medisin som virkelig hjelper. Og som sagt er både det å gi katten medisiner og det å ta henne med til dyrelegen noe som gjør katten virkelig livredd.

Det blei mye rot det her, men jeg er så utrolig fortvila. Det å avlive katten er det siste jeg vil gjøre. Jeg er så vannvittig glad i henne, og klarer ikke å utstå tanken på å avlive henne uten at det er siste utvei. Men hvordan kan jeg være sikker på at det siste utvei uten å la sykdommen gå så langt at katten lider? For det er jo også uaktuelt.

Egentlig klarer jeg ikke å utstå tanken på å avlive henne i det hele tatt, siste utvei eller ikke. Hun er en av de som betyr mest for meg, og hun er det mest stabile positive jeg har i livet. Det går ikke en dag uten at hun gjør meg lykkelig, og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å fylle tomrommet hun kommer til å etterlate seg.

[MalloryK]

Ta kontakt med dyrebeskyttelsen igjen, forklar situasjonen, og se om de kan finne noen løsninger.

[Gjest badeand1]

Uff, så trist å gjøre. :/ Jeg aner rett og slett ikke, desverre...

Altså, det høres jo ut som avlivning er det beste å gjøre, men tanke på at katten er livredd ofte. men uff, vet ikke.. :/ er et vanskelig valg.

[AnonymBruker]

Så trist situasjon dette er. Hva sier dyrlegen om at du vil avlive?

Jeg hadde ikke avlivet hvis jeg ikke var helt sikker og at dyrlegen anbefalte det.

Hvis dyrlegen har tro på det så kan det være en løsning at han/hun kommer til deg så slipper katten å bli så redd når den må ut å reise.

[frøken_tralala]

Høres ut som katten lider allerede da, i og med at den er livredd mye av tiden, medisinering er problematisk og antakelig den vil slite med denne allergien resten av livet. Men jeg vet ikke helt jeg...huff.. vanskelig

[Frk. Mari]

Jeg kan ikke se hvilken løsning dyrebeskyttelsen kan komme med. Jeg brukte over to år på å få katten trygg nok til å ikke løpe hver gang jeg reiste meg opp (jeg tror den blei sparka av forrige eieren). Hun blir redd og løper og gjemmer seg hver gang det kommer en mann på besøk, og jeg trenger ikke hele hånda for å telle hvor mange som får lov til å klappe henne. Og de får stort sett bare lov til å klappe henne om hun ligger på fanget mitt.

Jeg har tenkt tanken på å la noen andre overta henne, men ser ikke hva det vil løse. Katten vil fortsatt være like redd for dyrelegebesøk, og det vil fortsatt være like vanskelig å få gitt henne medisiner. Men i tillegg vil hun mest sannsynlig også være livredd for det nye huset og den nye eieren.

Den eneste løsningen jeg kan se er å lære meg å sette sprøytene selv, men jeg tror heller ikke det vil fungere bra i lengden siden sprøytene allerede nå har begynt å miste effekten.

[Capricorn]

Siden du er så usikker så syns jeg du skal ta en ordentlig prat med dyrelegen først. Forklar hvor usikker du er og at du nødig vil gjøre noe du kan angre på.

Er du heldig så har dyrelegen en løsning som kan fungere, men mener han det samme som deg så har du i det minste snakket om det. Jeg syns avgjørelsene jeg har tatt om avliving har vært bedre etter en prat med dyrelegen.

Jeg har vært veldig usikker selv, men da har det holdt med at dyrelegen sier at det er til det beste for katten og at vi må la den slippe. Noen ganger må man bare høre det av noen som har greie på det.

Syns du burde ringe i morra. Skal love deg du lar dem sette den siste sprøyta med lettere hjerte hvis du er helt sikker.

[Gjest badeand1]

Håper ikke du vil gi henne fra deg, med tanke på at du har tenkt tanken. vil absolutt ikke bedre situasjonen.

[Frk. Mari]

Dyrelegen hadde ikke tid til å snakke med meg da jeg ringte for å bestille time. Men jeg har tatt det opp med legen tidligere. Da sa hun at avliving nok ville vært et fornuftig valg, men at det fortsatt var ting vi kunne forsøke om jeg hadde lyst (og råd) til det. Men nå har vi prøvd alle de tingene hun har foreslått, så jeg har vel gitt opp håpet om at katten skal bli frisk.

Jeg vil påpeke at med unntak av det som har med medisinering å gjøre så er ikke katten lenger redd. For bare ett år siden hadde jeg ikke trodd at hun skulle bli en så trygg og tillitsfull pus som hun er nå, iallefall er hun det når det bare er oss to her. Og som oftest er det bare oss to.

[Frk. Mari]

Jeg håper virkelig at jeg på fredag kommer hjem fra dyrelegen med katten og en mirakelkur! Jeg kommer helt klart til å prate med henne før jeg ber om avlivingssprøyte. Men siden vi har vært der så mange ganger nå, tror jeg ikke at hun har noe nytt å foreslå. Og det har jo også noe med hvor mye jeg skal la pusen gå gjennom i forsøket på å få henne frisk.

[Gjest badeand1]

Så katten er ikke redd, bare når den skal få medisiner?

[Frk. Mari]

Katten er ikke redd til vanlig. Men når jeg prøver å fange den for å få i den medisiner, eller vi må ut av huset, er den livredd. I tillegg er det veldig skummelt med damer hun ikke kjenner og alle menn. Og forsåvidt barn og andre dyr, men de er enda sjeldnere her.

Endret 3. oktober 2011 av Frk. Mari

[Gjest badeand1]

Hvor ofte må den få medisiner da? og er den redd lenge etterpå?

[Frk. Mari]

Det er omtrent ett år siden jeg i samråd med dyrelegen slutta å gi katten medisiner selv, siden hun blei så redd av det. Og katten er utrolig dyktig til både å oppdage at det er medisiner gjemt i maten, og til å hoste opp igjen medisiner som er tvunget ned i halsen, så det er ikke bare det at den blir redd som er problemet.

Etter det har vi vært hos dyrelegen omtrent annenhver måned. Hver gang tar det bortimot ei uke før katten tør å komme å kose igjen. Det kan vi forsåvidt leve med.

Men nå har allergien helt klart utvikla seg. Det siste såret ser stygt ut og er mye mer hissig enn de pleier, i tillegg til at hun som sagt så har hun begynt å klø mye i ansiktet. Og siden det allerede virker som hun holder på å bli immun mot de medisinene hun får i sprøyter, vil jeg ikke kjempe mot dette til siste slutt. Ikke når jeg veit hvor mye katten må lide underveis.

Jeg krysser fingrene for at den nye utviklinga av allergien fører til at dyrelegen finner ut at det er noe annet enn hva vi har trodd som feiler henne, noe som kan kureres. Men jeg har liten tro på det.

Endret 3. oktober 2011 av Frk. Mari

[Gjest badeand1]

Krysser også finga.

Oppdater oss om hva som skjer videre da. Håper på det beste!

[Frk. Mari]

Takk, mortem!

Det blir nok noen oppdateringer. Jeg kan ikke snakke med noen om dette, for hver gang jeg åpner munnen begynner jeg bare å grine...

[Gjest badeand1]

Håper virkelig det ordner seg.

[Capricorn]

Håper dette går bra. Hold oss oppdatert da.

En god klem

[Green Lady]

Hva med å prøve å dra til en annen veterinærklinikk? Ofte kan det være greit å snakke med to uavhengige parter. Hvis begge sier det samme, er det klart du som eier må ta et valg, men kanskje den andre veterinæren har et kurs, erfaring, vært borte i eller hørt om noe av det samme som din katt har.

For å ta en lignende historie; da hesten min kom hjem fra sommerbeite for to år siden, hadde han en kul akkurat over kodeleddet (for de som ikke kan hest, nesten nederst på benet). Jeg fikk veterinær til å komme, han ante ikke hva det var, og anfebalte meg å ringe Bjerke Dyreklinikk. Bjerke er veldig flinke, og det ene av to "hestesykehus" her i Oslo. De har veldig mye utstyr, flinke veterinærer og er ganske kjent blant de fleste som driver med hest i Norge (og det er ikke bare pga. travbanen ). Uansett, jeg var flere ganger på Bjerke med hesten min, og vi tok røntgen og ultralyd. Begge bøyesenene til hesten var splittet, tvers igjennom. Ingen hadde vært borte i det der, ingen hadde hørt om det eller lest om det i bøker. Ingen visste hva vi skulle gjøre, men etter mye om og men, og tre måneder, fikk jeg bare beskjed om at hesten var fremdeles ikke halt, og at jeg bare måtte begynne å ri på han, og se hvordan det gikk. Opptreningen gikk helt fint, og han har vært helt fin i den skaden siden da. Men i fjor endte han opp med betennelse i kneet på det benet og en hovbyll, og han veterinæren jeg ringte da kunne fortelle at han hadde vært borti noen tilfeller hvor han hadde vært i kontakt med hester med akkurat samme skaden som min hest. Så min hest var ikke noe "enestående" tilfelle, slik de sa på Bjerke.

En annen ting jeg kom til å tenke på nå, var at min bror har hele livet fått høre at han har astma. Han har gått på astmamedisiner store deler av livet, uten at det har hjulpet så nevneverdig mye. Helt til for noen dager siden, da de hadde en massør som kom dit han jobbet, og gjorde han oppmerksom på at han hadde en kraftig låsning med påfølgende muskelknuter som "presset" på lungene og dermed ga de en bilyd og redusert pusten hans.

Så jeg ville forhørt meg med en annen klinikk, og fått en "second opinion" før jeg hadde tatt valget med å avlive.

Men lykke til hva du enn gjør. Det er tøft å være dyreeier når man tilslutt må si nok er nok, og la de slippe. Og det står stor respekt av at du klarer å se det, før plagene til din katt reduserer dens livskvalitet betraktelig.

[Frk. Mari]

Takk for all omtanken!

Til Green Lady: Da jeg fikk katten for tre og et halvt år siden var hun allerede til behandling hos en annen dyrelege. Da vi etter et halvt års tid bytta til en annen høyt anbefalt dyreklinikk, var min opplevelse at den nye dyrelegen var mye mer kompetent enn den forrige, så jeg har egentlig ikke vurdert å få enn annen vurdering enn den jeg har fått der.

Jeg er usikker på om jeg vil det heller, katten blir helt panisk hvis vi må ut og kjøre, og det er ikke så lett å få lånt bil. Den dyrelegen vi bruker nå er bare ca. tjue minutter å gå fra der vi bor, så da kan jeg trille henne i ei barnevogn, noe som fortsatt ikke gjør turen lystbetont for katten, men iallefall ikke like redselsfull.

Men jeg kan iallefall ta kontakt med noen ulike dyreklinikker og høre hva de sier, og så ta med katten dit om de er veldig optimistiske. For om det er noen måte å få bukt med allergien hennes på, er det få ting jeg ikke vil prøve. Men hvor grusom og langvarig opplevelsen blir for katten må selvfølgelig også med i beregningen.