Gå til innhold

Er jeg spiseforstyrret?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er ei jente på 18 år. Har siden jeg var barn vært veldig opptatt av hvordan jeg ser ut, tynn, tykk, klær osv.

Min mor har flere ganger slanket seg, for så å gå opp igjen osv. Så kroppsfiksering ligger GODT i slekten.

Min dag kan gå som dette; Jeg drikker en sukkerfri redbull på morgenen, spiser en skjokolade til lunsh, og når jeg kommer hjem drikekr jeg ett par redbull. På slike dager føler jeg meg flink, og om jeg forsetter slik ett par dager er veg fornøyd med kroppen min, da ser jeg bein tydligere og jeg mister mye vann.

Andre dager kan det gå slik; Jeg spiser fem winerpølser med lompe til frokost, lunch er en kjekspakke, en pølse midt i jobben for kos, når jeg kommer hjem kan jeg spise en hele potetgullpose og en stor skjokoladeplate. Pluss middag, om noen lager det til meg.

Dagen i dag ha gått slik; Våknet halv ett. Satt meg ned og spiste en cociepakke med kjeks, resten av potetgullet fra dagen før, lagde med en fet omelett med mase bacon( ikke med brød ). Drikker mange caprisonne for å døve ned søtsuget. Spiser mer kjeks imens jeg ser på tv. Spiser hele tiden hvis jeg ikke "gjør" noe. Jeg forsetter å spise. Jeg begynner å grille marshmellows på telys, fordi jeg har så lyst på noe godt. Spise tre, og blir kvalm.

Drikekr noen capsisonne istedet. Ett par timer går og jeg kjeder meg. leter etter mat. Hadd eikke noe som fristet så jeg bestillte chips og hamburger på døra. Etter å ha spist dette var jeg veeeldig kvalm og ville kaste opp. Jeg prøvde men jeg fikk ikke til(som vanelig). Jeg kjeder meg enda mer og går å tar meg ett stort skjokoladekakestykke (15*15 cm). Og nå sitter jeg er kvalm. Har utrolig lyst på mer, men får så dårlig samvittighet. Jeg VIL spise emr. Sansynligvis kommer jeg til å gjøre det straks, men kommer til å hate kroppen min i morgen.

Kan noen svare meg på om dette er normalt??:o Jeg føler meg ikke normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er ei jente på 18 år. Har siden jeg var barn vært veldig opptatt av hvordan jeg ser ut, tynn, tykk, klær osv.

Min mor har flere ganger slanket seg, for så å gå opp igjen osv. Så kroppsfiksering ligger GODT i slekten.

Min dag kan gå som dette; Jeg drikker en sukkerfri redbull på morgenen, spiser en skjokolade til lunsh, og når jeg kommer hjem drikekr jeg ett par redbull. På slike dager føler jeg meg flink, og om jeg forsetter slik ett par dager er veg fornøyd med kroppen min, da ser jeg bein tydligere og jeg mister mye vann.

Andre dager kan det gå slik; Jeg spiser fem winerpølser med lompe til frokost, lunch er en kjekspakke, en pølse midt i jobben for kos, når jeg kommer hjem kan jeg spise en hele potetgullpose og en stor skjokoladeplate. Pluss middag, om noen lager det til meg.

Dagen i dag ha gått slik; Våknet halv ett. Satt meg ned og spiste en cociepakke med kjeks, resten av potetgullet fra dagen før, lagde med en fet omelett med mase bacon( ikke med brød ). Drikker mange caprisonne for å døve ned søtsuget. Spiser mer kjeks imens jeg ser på tv. Spiser hele tiden hvis jeg ikke "gjør" noe. Jeg forsetter å spise. Jeg begynner å grille marshmellows på telys, fordi jeg har så lyst på noe godt. Spise tre, og blir kvalm.

Drikekr noen capsisonne istedet. Ett par timer går og jeg kjeder meg. leter etter mat. Hadd eikke noe som fristet så jeg bestillte chips og hamburger på døra. Etter å ha spist dette var jeg veeeldig kvalm og ville kaste opp. Jeg prøvde men jeg fikk ikke til(som vanelig). Jeg kjeder meg enda mer og går å tar meg ett stort skjokoladekakestykke (15*15 cm). Og nå sitter jeg er kvalm. Har utrolig lyst på mer, men får så dårlig samvittighet. Jeg VIL spise emr. Sansynligvis kommer jeg til å gjøre det straks, men kommer til å hate kroppen min i morgen.

Kan noen svare meg på om dette er normalt??:o Jeg føler meg ikke normal.

Kan også legge til at jeg veier normalt. Er 173-4 høy og veier ca 62 kilo i gjennomsnitt. Men vil gjerne med ti kilo.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke normalt. Har selv hatt spiseforstyrrelser i 24 år, men er endelig på vei ut.

Jeg anbefaler at du får psykiatrisk hjelp slik at du slipper å slite med det like lenge som jeg. Når mat får kontroll over livet ditt, på den ene eller andre måten, er du spiseforstyrret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har i alle fall et veldig usunt kosthold! Tror ikke det i seg selv er unormalt, men du bekymrer deg kanskje litt for mye om det?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også legge til at jeg veier normalt. Er 173-4 høy og veier ca 62 kilo i gjennomsnitt. Men vil gjerne med ti kilo.

Hvis du vil ned 10 kilo så er du kanskje spiseforstyrret ja :( Det er IKKE normalt for en på din høyde å veie 52 kilo! Hvor gammel er du?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil ned 10 kilo så er du kanskje spiseforstyrret ja :( Det er IKKE normalt for en på din høyde å veie 52 kilo! Hvor gammel er du?

Jeg er 18 år gammel, blir nitten om ti dager. Jeg går til psykolog, men det pga depresjon. vet selv at jeg ikke lever sunt i det hele tatt. Tenker ikke så altfor mye på det, er bare når jeg har spist så mye nå, så må jeg bare få det ut:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er 18 år gammel, blir nitten om ti dager. Jeg går til psykolog, men det pga depresjon. vet selv at jeg ikke lever sunt i det hele tatt. Tenker ikke så altfor mye på det, er bare når jeg har spist så mye nå, så må jeg bare få det ut:)

Synes du skal fortelle psykologen om dette. Kanskje du kan få hjelp før det er for seint... Uff, håper virkelig du gjør det... Lykke til! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal fortelle psykologen om dette. Kanskje du kan få hjelp før det er for seint... Uff, håper virkelig du gjør det... Lykke til! :klemmer:

Tusen takk:) skal dit på onsdag tror jeg. Så må nok fortelle henne det da. Håper virkelig jeg klarer det, for er jo egentlig ikke noe jeg vil, Jeg vil bare slutte å spise så ille opp og ned. Jeg vil være sunn, men veldig tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lebewesen93

Hørtes ikke godt ut :( Jeg kjenner meg litt igjen, det med å spise masse en dag og lite en annen dag. Står foran speilet lenge hver dag, et enormt prosjekt å kle på seg og tankene kretser rundt mat og hvordan jeg kan unngå å spise den. Har også et usunt kosthold, noe jeg har hatt i mange år. Sjokolade er liksom maten min, spiser middag og ellers sjeldent noe annen mat. Er liksom ikke vits, kommer til å spise masse godt uansett og da blir det dobbelt opp som igjen blir dobbelt opp med problemer. Mister lysten på å trene når jeg vet hvor mye dritt jeg har puttet i meg. Dagene hvor jeg er flink trener jeg.

Går også til psykolog.

Det er veldig kjedelig og tungt, ja. Du burde fortelle psykologen om problemet, jeg har forsåvidt prøvd og for meg er det maten og alt det der som er årsaken til de andre problemene, jeg har bare ikke klart å forklart meg godt nok tror jeg.

Håper du snart får orden på problemene, da. Både rundt maten og depresjonen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ikke normalt ut nei.. Et tips kan være å spise en god frokost, og spise gode måltider med ordentlig mat, slik at du får jevnere blodsukker og dermed få mindre søtsug. prøv å bryte den vonde spiralen du er i, sånn rent fysisk. Ellers ville jeg absolutt anbefale deg å ta det opp med psykologen du går hos!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...