Vanskelig kvelds-stell

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg ser at det har kommet mange gode råd her, tusen takk for det

Jeg må presisere at det å pusse tennene er en ting jeg ikke gir meg på altså. Jeg droppet å børste resten av håret i går da hun slo seg helt vrang, og ga opp negleklippen. Men tennene skal pusses uansett hva. Jeg føler meg bare så slem når det blir en kamp ut av det, ofte når hun har lagt seg har jeg dårlig samvittighet for et eller annet, som burde kunne gå enklere.

Samboer fikk neglene sine tvansklippt av mora da han var liten, og han sier at det var det verste han visste. Jeg ønsker jo ikke at barnet mitt skal oppleve noe som veldig ille, så det jeg er ute etter er råd om hvordan jeg kan gjøre det til en hyggelig opplevelse for henne, men samtidig få jobben gjort.

Neglelakk er hun alt for liten til å skjønne noe av, det samme med å velge den eller den tingen osv. Men å gi henne et valg som er overkommelig for oss som foreldre er et godt råd som jeg tar med meg på veien videre

Balsam bruker vi ja, dette barnet har myehår. Jeg skal prøve å børste håret i badekaret, mens balsamen er i. Da lugger det kanskje ikke så mye, pluss at hun er opptatt med å leke. Vi har også hårbørste med navn på, men det skjønner hun jo heller ikke stort av riktig enda

Tusen takk for innspill, jeg tar gjerne imot flere

[Gjest Ruccola]

Det är ett bra tips som vi också har använt oss av.

Kom i håg att ge BRA val, alltså val som "lurar" barnet att få på sig en tröja.

Det är inte ett alternativ att gå ut UTAN skor, men låt barnet välja mellan två praktiska.

Andra saker ÄR inte något barnet får välja, då gäller det att inte fråga om det.

Man säger INTE: Ska vi bortsta tänderna?

Man säger: Nu ska vi bortsta tänderna.

Eller ger valet: Vill du borsta tänderna först, eller håret först? På så sätt får de välja lite själv men du får bägge sakerna gjorda.

Och så gäller det att INTE ge sig på sådant som inte är valbart. Tänderna SKA borstas. Det bestämmer mamma och pappa.

Det du skriver her er så innmari viktig!

Man skal ikke la barn få bestemme over ting de ikke har forstand til å avgjøre!

Lotte på 3 år kan få velge om hun vil ha rosa eller rød strømpebukse under kjolen, men ikke OM hun skal ha strømpebukse eller ikke!

Petter på 4 år kan få velge pålegg til nistematen, men ikke OM han skal ha med niste!

Man bruker skal på ting som barnet ikke kan slippe å gjøre, men det er FULLT MULIG å bruke dette ordet med positiv klang altså!

Og angående tannpuss, vet jeg at mange barn, spesiellt enebarn, tror dette er en straff for noe, at det er noe bare de må gjøre - for de har faktisk aldri sett noen andre gjøre det! Så å pusse sine egne tenner samtidig kan løse situasjonen

Så kan en jo kanskje også kjøpe inn en tannbørste tl så Lotte kan velge mellom rosa og lilla, så føler hun seg ikke så tvunget i situasjonen men har gjort et valg

En annen ting jeg syns er viktig å belyse:

Mange skriver at det blir dårlig stemning og man bare kjefter.. Hadde du kjeftet på en voksen i samme situasjonen....?

Nei sier du? Ja men hvorfor skal en da kjefte på et barn...? Bare fordi man kan?

Det eneste barn lærer seg ved å kjefte på dem er å kjefte selv :/

(Klart man skal irettesette dem, men det kan faktisk fint gjøres ved å senke stemmen, vere streng og bestemt i både mine og mål - og så fortelle at dette er faktisk ikke grei oppførsel! )

Jo mer en kjefter, jo mer vil barna luke ut hva du sier

Noe som funker godt, er å gi barna en "head's up" på hva som skal skje.

F.eks

"Nå skal du få se ferdig denne episoden av Tom & Jerry, så skal du og jeg gå på badet og pusse tenner"

Så når episoden er ferdig, sier en f.eks

"Sånn Lotte, da skal vi to gå på badet Hvilken tannbørste vil du ha i dag da? Rosa eller Lilla?"

Og mens hun får pusse litt selv, så sier du at "Når tennene er rene og pene skal vi børste håret ditt, så skal vi finne nattisen din"

SKAL ligger i setningene, men man legger ikke trykk på dem!

På denne måten har du forberedt Lotte på hva som skal skje etterpå Funker som regel bra

MYE brukt i barnehagesammenheng, man må bare vele veldig bevisst på det i hverdagen

[Mamma1]

Strevde mye med tannpussen selv, liker ikke å tvinge. I en periode gikk det veldig bra å pusse tennene hennes når hun fikk pusse mine samtidig. Prøv med ingen eller bare bittelitt veldig mild tannkrem til rutinen er der. Noen barn syns det er altfor sterkt nemlig.

Klipp neglene når hun sover, da slipper du det problemet.

[Gjest frøken am]

Det är ett bra tips som vi också har använt oss av.

Kom i håg att ge BRA val, alltså val som "lurar" barnet att få på sig en tröja.

Det är inte ett alternativ att gå ut UTAN skor, men låt barnet välja mellan två praktiska.

Andra saker ÄR inte något barnet får välja, då gäller det att inte fråga om det.

Man säger INTE: Ska vi bortsta tänderna?

Man säger: Nu ska vi bortsta tänderna.

Eller ger valet: Vill du borsta tänderna först, eller håret först? På så sätt får de välja lite själv men du får bägge sakerna gjorda.

Och så gäller det att INTE ge sig på sådant som inte är valbart. Tänderna SKA borstas. Det bestämmer mamma och pappa.

Slik er det å bo hos oss ja!

Barnet er med på å velge, og vi gir oss ikke før det er gjennomført.

Her fungerer det helt utrolig bra å heller vente til han "gir seg" enn å bruke tvang.

For de gir seg til slutt.

Det er ikke så gøy å bare stå å glane i speilet på badet uten at det skjer NOENTING!

Hender også vi synger tannpussesangen.

Og han får jo aaalltid tablett etter vi er ferdige.

Endret 3. oktober 2011 av frøken am

[Furstina]

Emellanåt uppmuntrar jag barnens tävlingsanda också (hur smart det är har jag inte tänkt på)...

När varken Lillasyster eller Storebror vill borsta tänderna (eller duscha) säger jag ibland: först upp på badet får borsta/duscha först!

Då går de undan, för bägge vill vara först

[Kylling]

Her var det mange gode råd. Må bare tilføye ett som har funka hos oss når prinsesse-vil-ikke stormer som verst. På badet har vi noen hånddukker (fra IKEA). Hun får valget om det er frosken eller kua som skal pusse tennene hennes i dag. Da er det plutselig veldig gøy. Så spør vi frosken da om han vil pusse tennene hennes i dag, og så gjør vi litt dramatisering ut av det.

[Kylling]

Må også tilføye at hos oss er det viktig at jenta ikke er altfor trøtt når vi tar kveldsstellet. Kveldsstellet bør tas innen 18.45, ellers er vi nesten dømt til å mislykkes..

[Tinio]

Vi sliter også enormt mye med tannpussen på gutten vår til tider. Noen ganger går det greit, han får lov å pusse mine tenner samtidig som jeg pusser hans. Noen ganger er dette kjempemorsomt og han ler og gaper høyt.

Andre ganger slår han seg vrang (som regel når han er trøtt og sliten), og han er veldig stor og sterk for alderen. Så da blir det tvang, for det er mye verre med hull og råtne tenner som toåring, enn at han blir holdt fast mens vi pusser tennene kjapt. Om han må holdes fast er vi veldig nøye med å snakke rolig og oppmuntrende, IKKE kjefte! Så får han kosekluten sin og masse skryt og kos etterpå.

Han er så liten enda at det hjelper ikke å forklare ditt og datt, eller gi han forskjellige valg for det skjønner han ikke noe særlig av. Man må bare være tydelig på at det er mamma og pappa som bestemmer. Men dette med å gi valg funker veldig bra for de som er så store at de forstår litt mere.

Jenta vår har også veldig flokete hår, det børstes når hun er opptatt med å se på drømmehagen. :gjeiper: Og så bruker hun balsamspray, så det ikke lugger like mye. Negleklipp foregår også ofte foran drømmehagen på tv.

[AnonymBruker]

Vi hadde også kjempeproblemer med tannpussen på begge våre. Med førstemann gikk det over etter en stund da vi begge begynte å pusse tennene sammen med ham, men med minstejenta trengtes det hardere skyts.

Løsningen ble en hånddukke for oss også. En drage(av alle ting ) med store, hvite trekantede tenner. Vi introduserte ham sånn gradvis i hverdagen, og han var med når vi spiste (han elska grønnsaker og knaska og åt under middagen) og når vi kledde på henne (han var da skikkelig misunnelig på henne som kunne bruke sokker, han hadde jo ingen ben)osv osv. Når jenta og dragen hadde blitt litt kjent, tok vi ham med på badet for både morgen- og kveldsstell. Han godtok å bli børstet, godtok å bli vasket i ansiktet - kort sagt alt som jenta også syntes var greit. Men når det kom til tannpuss, da var han en kranglefant! Vi prøvde med tvang, vi prøvde med overtalelser, vi prøvde med bestikkelser og med sunn fornuft. Men uansett hva vi gjorde og hvor mange ganger vi fortalte ham at den som ikke pusser tennene kommer til å miste dem, ville han ikke høre. Han protesterte og protesterte, og jenta vår fulgte storøyd med på kranglene mellom oss og dragen. Slik fortsatte vi i noen dager, og i samme periode lot vi jenta slippe å pusse tenner. Vi nevnte det rett og slett ikke, det var dragen vi konsentrerte oss om å overtale.

I løpet av disse dagene, klippet vi hver natt av småbiter av dragens tenner og farget restene flekkvis med brun tusj. Tennene ble mindre og mindre og brunere og brunere for hver eneste dag, og dragen begynte å småklage litt under måltidene på at det var vanskelig å tygge. Etter en ukes tid var tennene så godt som borte, og dragen greide rett og slett ikke å spise og måtte gå sulten fra bordet. Vi kommenterte kort at det er vanskelig å spise uten tenner, og lot ham "forlate" bordet. Samme kveld forklarte vi dragen klart og tydelig sammenhengen mellom at han hadde nektet å pusse tennene sine og det at han ikke greide å spise ordentlig mat lenger. Og litt betuttet gav han etter og lot oss gi ham en real runde med tannbørsten. Da fant jenta vår frem sin egen og stakk den i munnen, og siden har hun pusset tennene uten protester.

Neste dag hadde dragen fått påsydd nye, hvite tenner og spiste fornøyd ved måltidene. Han var med oss noen få dager til, før han gradvis mistet nyhetens interesse, og nå har han ligget i et skap i månedsvis.

Det var skremselspropaganda, javisst, men det funka som bare det, og jeg tror ingen barn har vondt av å vite hva som skjer med tenner som ikke stelles.

[Gjest Eurodice]

Et tips til dere som strever med tykt, flokete hår på barna. Ikke bruk børste på vått hår. Det beste å bruke er en grovtagget kam, holde på håret og gre et lite stykke om gangen til floken løser seg opp. Selv har jeg en slik kam med buede tenner, til hver side annenhver gang. Ble dette forståelig? Den er mye bedre enn en rettannet kam.

Når håret er tørt, bruk først kammen og deretter børste.

[Japp]

Vi hadde også kjempeproblemer med tannpussen på begge våre. Med førstemann gikk det over etter en stund da vi begge begynte å pusse tennene sammen med ham, men med minstejenta trengtes det hardere skyts.

Løsningen ble en hånddukke for oss også. En drage(av alle ting ) med store, hvite trekantede tenner. Vi introduserte ham sånn gradvis i hverdagen, og han var med når vi spiste (han elska grønnsaker og knaska og åt under middagen) og når vi kledde på henne (han var da skikkelig misunnelig på henne som kunne bruke sokker, han hadde jo ingen ben)osv osv. Når jenta og dragen hadde blitt litt kjent, tok vi ham med på badet for både morgen- og kveldsstell. Han godtok å bli børstet, godtok å bli vasket i ansiktet - kort sagt alt som jenta også syntes var greit. Men når det kom til tannpuss, da var han en kranglefant! Vi prøvde med tvang, vi prøvde med overtalelser, vi prøvde med bestikkelser og med sunn fornuft. Men uansett hva vi gjorde og hvor mange ganger vi fortalte ham at den som ikke pusser tennene kommer til å miste dem, ville han ikke høre. Han protesterte og protesterte, og jenta vår fulgte storøyd med på kranglene mellom oss og dragen. Slik fortsatte vi i noen dager, og i samme periode lot vi jenta slippe å pusse tenner. Vi nevnte det rett og slett ikke, det var dragen vi konsentrerte oss om å overtale.

I løpet av disse dagene, klippet vi hver natt av småbiter av dragens tenner og farget restene flekkvis med brun tusj. Tennene ble mindre og mindre og brunere og brunere for hver eneste dag, og dragen begynte å småklage litt under måltidene på at det var vanskelig å tygge. Etter en ukes tid var tennene så godt som borte, og dragen greide rett og slett ikke å spise og måtte gå sulten fra bordet. Vi kommenterte kort at det er vanskelig å spise uten tenner, og lot ham "forlate" bordet. Samme kveld forklarte vi dragen klart og tydelig sammenhengen mellom at han hadde nektet å pusse tennene sine og det at han ikke greide å spise ordentlig mat lenger. Og litt betuttet gav han etter og lot oss gi ham en real runde med tannbørsten. Da fant jenta vår frem sin egen og stakk den i munnen, og siden har hun pusset tennene uten protester.

Neste dag hadde dragen fått påsydd nye, hvite tenner og spiste fornøyd ved måltidene. Han var med oss noen få dager til, før han gradvis mistet nyhetens interesse, og nå har han ligget i et skap i månedsvis.

Det var skremselspropaganda, javisst, men det funka som bare det, og jeg tror ingen barn har vondt av å vite hva som skjer med tenner som ikke stelles.

Herlig!! Dette skal jeg ha i bakhodet

[Brukernavn]

Vi hadde også kjempeproblemer med tannpussen på begge våre. Med førstemann gikk det over etter en stund da vi begge begynte å pusse tennene sammen med ham, men med minstejenta trengtes det hardere skyts.

Løsningen ble en hånddukke for oss også. En drage(av alle ting ) med store, hvite trekantede tenner. Vi introduserte ham sånn gradvis i hverdagen, og han var med når vi spiste (han elska grønnsaker og knaska og åt under middagen) og når vi kledde på henne (han var da skikkelig misunnelig på henne som kunne bruke sokker, han hadde jo ingen ben)osv osv. Når jenta og dragen hadde blitt litt kjent, tok vi ham med på badet for både morgen- og kveldsstell. Han godtok å bli børstet, godtok å bli vasket i ansiktet - kort sagt alt som jenta også syntes var greit. Men når det kom til tannpuss, da var han en kranglefant! Vi prøvde med tvang, vi prøvde med overtalelser, vi prøvde med bestikkelser og med sunn fornuft. Men uansett hva vi gjorde og hvor mange ganger vi fortalte ham at den som ikke pusser tennene kommer til å miste dem, ville han ikke høre. Han protesterte og protesterte, og jenta vår fulgte storøyd med på kranglene mellom oss og dragen. Slik fortsatte vi i noen dager, og i samme periode lot vi jenta slippe å pusse tenner. Vi nevnte det rett og slett ikke, det var dragen vi konsentrerte oss om å overtale.

I løpet av disse dagene, klippet vi hver natt av småbiter av dragens tenner og farget restene flekkvis med brun tusj. Tennene ble mindre og mindre og brunere og brunere for hver eneste dag, og dragen begynte å småklage litt under måltidene på at det var vanskelig å tygge. Etter en ukes tid var tennene så godt som borte, og dragen greide rett og slett ikke å spise og måtte gå sulten fra bordet. Vi kommenterte kort at det er vanskelig å spise uten tenner, og lot ham "forlate" bordet. Samme kveld forklarte vi dragen klart og tydelig sammenhengen mellom at han hadde nektet å pusse tennene sine og det at han ikke greide å spise ordentlig mat lenger. Og litt betuttet gav han etter og lot oss gi ham en real runde med tannbørsten. Da fant jenta vår frem sin egen og stakk den i munnen, og siden har hun pusset tennene uten protester.

Neste dag hadde dragen fått påsydd nye, hvite tenner og spiste fornøyd ved måltidene. Han var med oss noen få dager til, før han gradvis mistet nyhetens interesse, og nå har han ligget i et skap i månedsvis.

Det var skremselspropaganda, javisst, men det funka som bare det, og jeg tror ingen barn har vondt av å vite hva som skjer med tenner som ikke stelles.

Fantastisk!!!