Klisje nr 1; ønsker eksen tilbake

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har opplevd det jeg aldri trodde jeg kom til å oppleve; Jeg savner eksen.

Historien vår kort: Jeg er 20 år, han er 24. Vi var sammen fram til jeg var ca 19 og han 22 og det ble slutt da for et og et halvt år siden. Slutt på grunn av krangling og at vi var på veldig forskjellige steder i livet, vi klarte ikke samarbeide ordentlig og det var det beste for begge to selv om jeg ble knust da han dumpet meg. Vi holdt på frem og tilbake et år etter dette, og det fungerte ganske godt. VI kranglet mindre, men ingen av oss følte oss helt klare for å bli sammen igjen. I april, før jeg flyttet fra byen vi begge bodde i, ville han at vi skulle bli sammen igjen. Jeg sa nei fordi jeg ikke følte meg klar for det og at jeg var redd for at han ville det av feile premisser (at jeg skulle flytte). Han var enig.

Jeg flyttet, møtte en kjekk gutt og forelsket meg. Eksen ble lei seg så jeg pushet ham til å date en annen jente, ville jo at han skulle ha det bra også! Jeg besøkte eksen et par ganger bare for å si hei, da i var i samme by. det var virkelig noe der enda, men jeg prøvde hardt å fortrenge det - og det gikk ganske fint - jeg var jo forelsket i en annen så det var ikke noe problem å tenke på noe annet! Det gikk over med meg og forelskelsen og jeg flyttet igjen for å studere. Nå, et par måneder etterpå, kjenner jeg et akutt savn etter eksen. Vi har litt kontakt og vi er begge glade i hverandre, men han har blitt sammen med jenten han startet å date...

Det svir helt sykt at jeg NÅ føler meg klar for å bli sammen med han igjen, men er ikke noe å gjøre med det. Jeg føler at jeg har fått nok tid for meg selv til å vokse, utvikle meg og kjenne ordentlig på følelsene mine uten påvirkning fra han.

Jeg fortalte eksen om følelsene mine og gjorde det også klart at så lenge han er sammen med noen andre (de skal faktisk flytte sammen etter en og en halv måned som par... uææ..) så skal jeg ligge unna. Jeg spurte også om det kunne være en sjanse for oss om det noen gang ble slutt med hans nye kjæreste. Han sa jo, som alle nyforelskede ville sagt, at han trodde dette var noe varig og at det var vanskelig å svare på spørsmålet siden han hadde en kjæreste. Likevel sa han at man skal aldri si aldri og ville ikke utelukke at vi kunne komme til å finne tilbake til hverandre om det ble slutt med dama hans.

Jeg er villig til å vente på den måten at jeg er her hvis det blir slutt mellom de to, men jeg er også åpen for å treffe andre om jeg skulle støte på en skikkelig kjekk fyr. Selv om jeg var forelsket i en annen, stikker dette dypere - ja, jeg er bare 20 år, men det var jo min første ordentlige kjæreste, vi var samboere og jeg elsket han...

Hva ville dere gjort i min situasjon? Desperat etter råd, for det svir.

hilsen hååååååpløs romantiker!

[Gjest Babar]

Jeg ville ringt kinaekspressen og bestilt meg en relativt sterk rett. Hongkong crispy chicken feks. Tatt på meg noen ulsokker og åpna en real colabrus og så bare hylt nedpå som om mårradagen aldri kom.