Aleneforeldre?

[Mamma1]

Ææ, hva mener dere man skal kalle de som i dag kalles alenefedre/alenemødre da?

Oversett det til engelsk så får du single mum, kanskje vi skal kalle det singelmødre?....

[Gjest gjest]

Ææ, hva mener dere man skal kalle de som i dag kalles alenefedre/alenemødre da?

Oversett det til engelsk så får du single mum, kanskje vi skal kalle det singelmødre?....

JA!! et bra alternativ, for det er det de er Forholdsmessig/sivilstatus så har de jo ikke parner, men ovenfor barnet har de i aller høyeste grad en annen peron å støtte seg til: som betaler opp til 5/6 av det barnet koster og avløser de i helger, ferier eller annen hver uke...

[ekimoka]

Hvorfor mener du det?

Bor man aleine med ett barn har man husleie/huslån og er aleine om alle utgifter i den boenheten.Ofte kan man ikke jobbe og tjene det man har behov for, fordi man er alene med barnet 90% av tiden.

Nå er det jo ikke sånn at man får penger i bøtter og spann da.

Nav vet hva du tjener,og du får stønad i differansen av hva du tjener og hva fasiten mener du trenger for livsopphold til deg og barnet/barna.

Har du barn selv?

Far har vel oxo husleie/huslån osv, osv..? Har han ikke det?

[ekimoka]

Det er jo så utrolig mange ting du ikke tar med i dette lille regnestykket dit...

Som vad da?

[ekimoka]

Som vad da?

[AnonymBruker]

Men da er man jo strengt tatt alenemødre om man er gift med en nordsjøarbeider eller ukependler også da ?? La oss kalle en spade for en spade: har et barn 2 -to foreldre som bidrar til oppfostring, i form av samvær eller bidrag så er man ikke alene...

Eh ... Jeg har prøvd begge deler. Jeg følte meg ikke alene da mannen pendla. Da var det en som brydde seg om meg og Lille, som var interessert i vårt liv og levnet, og som gledet seg til å komme hjem til oss. Da var vi to, selv om han var borte mye av tiden. Dessuten hadde han friperioder der vi var sammen alle sammen.

Å være alenemor betyr faktisk å være alene om avgjørelser, å sitte med en febersjuk unge uten noen å prate med og ikke minst å vite at det er ingen som kommer hjem og sier han synes jeg har vært dyktig som har greid alt heilt alene ...

Vanskelig å forklare, men anbefales ikke å prøve, for det er faktisk slitsomt og vanskelig.

[Gjest Gjest]

Synes Ts tar opp et tema som bør diskuteres seriøst.

Er faktisk gankse mange som tenker som Ts. Det fortjener å bli tatt opp på nytt i samfunnet.

Mange barn har faktisk fedre som bidrar ganske mye og mor likevel mottar mye støtte pga.hennes egen inntekt som er fikset til null.Mor klarer mye mer enn hun yter mange ganger selv om det er slitsomt. Det er generellt ingen dans på roser å være menneske både med og uten barn.

[Gjest gjest]

Eh ... Jeg har prøvd begge deler. Jeg følte meg ikke alene da mannen pendla. Da var det en som brydde seg om meg og Lille, som var interessert i vårt liv og levnet, og som gledet seg til å komme hjem til oss. Da var vi to, selv om han var borte mye av tiden. Dessuten hadde han friperioder der vi var sammen alle sammen.

Å være alenemor betyr faktisk å være alene om avgjørelser, å sitte med en febersjuk unge uten noen å prate med og ikke minst å vite at det er ingen som kommer hjem og sier han synes jeg har vært dyktig som har greid alt heilt alene ...

Vanskelig å forklare, men anbefales ikke å prøve, for det er faktisk slitsomt og vanskelig.

Det er fremdelse en til som bryr seg om den lille.. som betaler deg den % -delen han skal betale, slik at du dekker lengt mindre for det barnet dere har sammen i forhold til om han hadde vært død. vil tro han som pendlet også har samvær med barnet en helg eller to og i ferier, og da har du "fri" fra dette barnet , noe du heller ikke ville hatt om eksen din var død. Som mor for dette barnet er du ikke alene. At du ikke lengre har en som elsker deg er en annen ting... det er noe alle single nok savner uten at det blit gitt noen økonomisk kompesasjon av det offentlige... og sånn appopro savn.. Hvordan tror du fedrene til disse barna har det? De har også mange netter, kvelder og dager hvor de savner og tenker barnet sitt..

har barnet feber kan du sikkert fremdelses ringe barnepappaen, de fleste fedre liker å vite hvordan barnet DERES har det når det er hos mor.

skilte foreldre er single - men ikke alene som foreldre...

[Gjest gjest]

Synes Ts tar opp et tema som bør diskuteres seriøst.

Er faktisk gankse mange som tenker som Ts. Det fortjener å bli tatt opp på nytt i samfunnet.

Mange barn har faktisk fedre som bidrar ganske mye og mor likevel mottar mye støtte pga.hennes egen inntekt som er fikset til null.Mor klarer mye mer enn hun yter mange ganger selv om det er slitsomt. Det er generellt ingen dans på roser å være menneske både med og uten barn.

Helt enig!!

[Skylight]

har barnet feber kan du sikkert fremdelses ringe barnepappaen, de fleste fedre liker å vite hvordan barnet DERES har det når det er hos mor.

De fedre som ikke vil ha samvær med sine barn mer enn ytterst pinelig nødvendig, vil neppe ha en telefonsamtale fra mor når barnet har feber. I mitt tilfelle med min elsdte som jeg har alt ansvar for, er kontakt med far kun avtalt til epost, kun når far ønsker å se sitt barn. Jeg har ikke hatt noen far å ringe når mitt barn har blitt mobbet på skolen, når barnet har slitt sosialt og med fag på skolen. Heller ikke når barnet har savnet sin far. Å påstå at jeg ikke skulle være alenemor til dette barnet rent mor-barn relasjons sett er helt ulogisk.

Til syvende å sist er det ikke økonomien som gjør det til at aleneforeldre føler seg alene om barna.

På den andre siden er jeg også "alene"mor til enda et barn som jeg bare har 50% samvær med og ingen ekstra stønader forbundet rundt dette barnet. Og det er jo et godt poeng synes jeg, at ettersom jeg bare har det 50% og har et slags samarbeid med barnefar, så føler jeg meg faktisk ikke helt som alenemor til denne. Barnet har faktisk to foreldre! Og etter en slitsom helg med feber alene med barnet (faktisk :-) ) så kan jeg ringe barnefar og fortelle hvordan barnet hans har hatt det, men ikke at jeg har gjort dette da, men vil nok fortelle det ved overlevering fordi vi samarbeider om barnet.

Så sumsumarum er jeg vel blitt 0,75% alenemor da.... Greit å tenke over....

[Gjest gjest]

De fedre som ikke vil ha samvær med sine barn mer enn ytterst pinelig nødvendig, vil neppe ha en telefonsamtale fra mor når barnet har feber. I mitt tilfelle med min elsdte som jeg har alt ansvar for, er kontakt med far kun avtalt til epost, kun når far ønsker å se sitt barn. Jeg har ikke hatt noen far å ringe når mitt barn har blitt mobbet på skolen, når barnet har slitt sosialt og med fag på skolen. Heller ikke når barnet har savnet sin far. Å påstå at jeg ikke skulle være alenemor til dette barnet rent mor-barn relasjons sett er helt ulogisk.

Til syvende å sist er det ikke økonomien som gjør det til at aleneforeldre føler seg alene om barna.

På den andre siden er jeg også "alene"mor til enda et barn som jeg bare har 50% samvær med og ingen ekstra stønader forbundet rundt dette barnet. Og det er jo et godt poeng synes jeg, at ettersom jeg bare har det 50% og har et slags samarbeid med barnefar, så føler jeg meg faktisk ikke helt som alenemor til denne. Barnet har faktisk to foreldre! Og etter en slitsom helg med feber alene med barnet (faktisk :-) ) så kan jeg ringe barnefar og fortelle hvordan barnet hans har hatt det, men ikke at jeg har gjort dette da, men vil nok fortelle det ved overlevering fordi vi samarbeider om barnet.

Så sumsumarum er jeg vel blitt 0,75% alenemor da.... Greit å tenke over....

Da tror jeg vi forstår hverandre : Man er ikke alene så lenge den andre parten er med : i form av bidrag og samvær. Og uansett om man lever hver for seg eller sammen vil det alltid individuelle forskjeller mellom folk. er mange barn av foreldre som bor sammen som ser langt mindre til faren sin enn de som ikke bor sammen. og tror nok at mange av disse mødrene også føler seg alene...

[AnonymBruker]

Det er fremdelse en til som bryr seg om den lille.. som betaler deg den % -delen han skal betale, slik at du dekker lengt mindre for det barnet dere har sammen i forhold til om han hadde vært død. vil tro han som pendlet også har samvær med barnet en helg eller to og i ferier, og da har du "fri" fra dette barnet , noe du heller ikke ville hatt om eksen din var død. Som mor for dette barnet er du ikke alene. At du ikke lengre har en som elsker deg er en annen ting... det er noe alle single nok savner uten at det blit gitt noen økonomisk kompesasjon av det offentlige... og sånn appopro savn.. Hvordan tror du fedrene til disse barna har det? De har også mange netter, kvelder og dager hvor de savner og tenker barnet sitt..

har barnet feber kan du sikkert fremdelses ringe barnepappaen, de fleste fedre liker å vite hvordan barnet DERES har det når det er hos mor.

skilte foreldre er single - men ikke alene som foreldre...

For det første sa jeg ikke noe om at det var samme mann i begge tilfellene i innlegget mitt.

For det andre; det er merkelig hvor uinteressert enkelte mannfolk blir i barnet sitt etter et brudd, enten du tror det eller ikke. Å ringe den andre forelderen for så å få gøre "Hva skal _jeg_ gjøre med det???" når du i utgangspunktet bare ville informere, kjennes ganske pyton ...

[AnonymBruker]

Da tror jeg vi forstår hverandre : Man er ikke alene så lenge den andre parten er med : i form av bidrag og samvær. Og uansett om man lever hver for seg eller sammen vil det alltid individuelle forskjeller mellom folk. er mange barn av foreldre som bor sammen som ser langt mindre til faren sin enn de som ikke bor sammen. og tror nok at mange av disse mødrene også føler seg alene...

Lenger opp sa vel "gjest" bidrag eller samvær. Det er er vesensforskjell på det!

[AnonymBruker]

Det er fremdelse en til som bryr seg om den lille.. som betaler deg den % -delen han skal betale, slik at du dekker lengt mindre for det barnet dere har sammen i forhold til om han hadde vært død.

Ikke vær så skråsikker på det! Barnepensjon for ett barn fra folketrygda er 2640/mnd. I tillegg har de fleste private forsikringsordninger.

vil tro han som pendlet også har samvær med barnet en helg eller to og i ferier, og da har du "fri" fra dette barnet , noe du heller ikke ville hatt om eksen din var død.

Ikke alle har samvær med sine barn. Dessuten "barnefri" er mulig å få som avlastning når man er gjenlevende ektefelle også.

Og, det inntrykket jeg personlig har når det gjelder dette, er at det er mange flere som bryr seg og som stiller opp når det er snakk om en enke. Min datters far kan ikke ha omsorg for henne. Han kan knappest dra omsorg for seg selv. Likevel har jeg langt færre "gode hjelpere" enn ei jeg kjenner til som er enke.

For the record; jeg klager egentlig ikke. Jeg vil bare påpeke det.

[Gjest gjest]

Lenger opp sa vel "gjest" bidrag eller samvær. Det er er vesensforskjell på det!

Det er vel mange gjester, men uansett jeg sa bidrag og samvær, men birag eller samvær blir jo det samme.. Har man MYE samvær betaler man MINDRE og motsatt: mer i bidrag ved mindre samvær... Oftes bidrar en pappa med begge deler, men er samværet et minimum er bidraget max, så man er ikke alene...

[AnonymBruker]

Når man havner i kategorien aleneforsørger har man barnet 100% alene uten at den andre av foreldrene har noe ansvar. Jeg er alenemor og har banet 100% alene. Det var best for alle parter pga faren foretrakk narkotika og sprit ovenfor sitt eget barn. Det er ikke lønnsomt en plass for de av dere som tror det. Det er slitsomt og ikke å anbefale. Og jeg visste heller ikke om narkotika forbruket før jeg var langt på vei i svangerskapet. Men tross alt har vi det meget topp den dag i dag. Jeg studerer som bare det for at jeg en dag kan få en jobb, kjøpe hus osv.

[AnonymBruker]

Når jeg bodde alene uten min nåværende samboer så var jeg virkelig alenemor slik jeg ser det.

Kontakten med far er annenhver helg. Aldri noe utenom. Det er jeg som stilte opp på alle ting i forbindelse med fritidsaktiviteter og i skolesammenheng. Han har aldri ville være med på foreldremøter eller samtaler, se en forestilling eller følge på trening.

For å få hverdagen til å gå i hop, kunne jeg aldri jobbe overtid og måtte ta dette igjen i de usle 48 timene barna var hos sin far.

Ekstrajobb var derfor utelukket. Og når man i tillegg da ikke får bidrag, ja da sier det seg vel selv at man føler seg som en veldig alenemor?

Min samboer bryr seg mer om barna etter det året vi har bodd sammen, enn faren noen gang har gjort. Mistenker at samværet kun er fordi han må holde på fasaden.

[Gjest gjest]

Ikke vær så skråsikker på det! Barnepensjon for ett barn fra folketrygda er 2640/mnd. I tillegg har de fleste private forsikringsordninger.

Ikke alle har samvær med sine barn. Dessuten "barnefri" er mulig å få som avlastning når man er gjenlevende ektefelle også.

Og, det inntrykket jeg personlig har når det gjelder dette, er at det er mange flere som bryr seg og som stiller opp når det er snakk om en enke. Min datters far kan ikke ha omsorg for henne. Han kan knappest dra omsorg for seg selv. Likevel har jeg langt færre "gode hjelpere" enn ei jeg kjenner til som er enke.

For the record; jeg klager egentlig ikke. Jeg vil bare påpeke det.

de fleste fedre stiller faktisk opp for barna sine, din ex er unntaket, og hvorfor i all verden satte du barn til verden med han om han er så ubrukelig? er for øvrig noen ekteskap der far er like fraværende uten at det blir gitt noen kompensasjon. Staten betaler forøvrig bare ca 600 kr til enker..

[Gjest gjest]

Når man havner i kategorien aleneforsørger har man barnet 100% alene uten at den andre av foreldrene har noe ansvar. Jeg er alenemor og har banet 100% alene. Det var best for alle parter pga faren foretrakk narkotika og sprit ovenfor sitt eget barn. Det er ikke lønnsomt en plass for de av dere som tror det. Det er slitsomt og ikke å anbefale. Og jeg visste heller ikke om narkotika forbruket før jeg var langt på vei i svangerskapet. Men tross alt har vi det meget topp den dag i dag. Jeg studerer som bare det for at jeg en dag kan få en jobb, kjøpe hus osv.

Helt enig! har man barnet 100 % og far ikke bidrar noe økonomisk - da er man aleneforeldre.. Ut fra slik jeg leste innlegget til TS så er det vel det hun mener med "økonomisk ufør"

LYKKE TIL med studiet! godt å høre at noen tar ansvar for situasjonen!!

[AnonymBruker]

de fleste fedre stiller faktisk opp for barna sine, din ex er unntaket

Det er 21% ubrukelige samværsforeldre i følge en undersøkelse fra ssb. Dessverre er det vanskelig å vite dette før etter barnet (og bruddet) er et faktum!