Gjest Anja Skrevet 2. oktober 2011 #1 Skrevet 2. oktober 2011 dersom et barn har en mor og en far som lever, og den av partene som ikke har barnet boende fast hos seg bidrar med samvær og barnebidrag kan man egentlig se på den barnet bor hos som alene foreldre , med de økonomiske "godene" som følger ? Disse får har en annen part å dele belasningene med .. Mener selv at man kun burde fått økonomisk hjelp som ekstra barnetryg, overgangstøtte og skatteklasse 2 kun hvis man var reelt alene med barnet... dvs den andre parten er død, ukjent, eller helt økonomisk ufør... 2
nybegynneren Skrevet 2. oktober 2011 #2 Skrevet 2. oktober 2011 Hvorfor mener du det? Bor man aleine med ett barn har man husleie/huslån og er aleine om alle utgifter i den boenheten.Ofte kan man ikke jobbe og tjene det man har behov for, fordi man er alene med barnet 90% av tiden. Nå er det jo ikke sånn at man får penger i bøtter og spann da. Nav vet hva du tjener,og du får stønad i differansen av hva du tjener og hva fasiten mener du trenger for livsopphold til deg og barnet/barna. Har du barn selv?
Gjest Gjest Skrevet 2. oktober 2011 #3 Skrevet 2. oktober 2011 tror ikke du har satt deg inn i regelverket her.har man 50/50 deling er det deling av alt.har den ene forelderen samver 2 kvar helg må den forelderen som bor med barnet dekke alle innkjøp av kler,barnehage,bursdagfeiringer,kjøring hit og dit og bo og mat utgifter samt fritidskler/artikkler. det er da man får overgangstønad og ekstra barnetrygd.ekstra barnettrygd er kunn for ett barn ekstra om man har 5 eller ett barn. videre ved død får man svert lite om ikke den avdøde har forsikringer.barnet får kunn minstebidrag frem til fylte 16 år og ingen hjelp til studier.bortsett fra vanlige studie lån .for dei med levende foreldre får bidrag til fylte 18 og kan søke om utvidelse til 20 år.
Gjest gjest Skrevet 2. oktober 2011 #4 Skrevet 2. oktober 2011 Hvorfor mener du det? Bor man aleine med ett barn har man husleie/huslån og er aleine om alle utgifter i den boenheten.Ofte kan man ikke jobbe og tjene det man har behov for, fordi man er alene med barnet 90% av tiden. Nå er det jo ikke sånn at man får penger i bøtter og spann da. Nav vet hva du tjener,og du får stønad i differansen av hva du tjener og hva fasiten mener du trenger for livsopphold til deg og barnet/barna. Har du barn selv? Poenget her var vel om at ein kan reknas som åleinemor om far lever og bidreg... om ein unge har to foreldre som har valt å ikkje leve saman har ungen framleis to forelde, disse tek enten del i form av samvære eller barnebidrag.. har ein part ungen meir enn den andre vert barnebidraget høgare (kompansajon for at ein er åleine), så det det kostar meir å ha denne ungen blir jo betalt av begge foreldra, "åleineforeldren" har ubetalt barnefri når ungen er hos den andre og kan då jobbe meire.. så NEI... disse foreldra er ikkje åleine...
Gjest Anja Skrevet 2. oktober 2011 #5 Skrevet 2. oktober 2011 tror ikke du har satt deg inn i regelverket her.har man 50/50 deling er det deling av alt.har den ene forelderen samver 2 kvar helg må den forelderen som bor med barnet dekke alle innkjøp av kler,barnehage,bursdagfeiringer,kjøring hit og dit og bo og mat utgifter samt fritidskler/artikkler. det er da man får overgangstønad og ekstra barnetrygd.ekstra barnettrygd er kunn for ett barn ekstra om man har 5 eller ett barn. videre ved død får man svert lite om ikke den avdøde har forsikringer.barnet får kunn minstebidrag frem til fylte 16 år og ingen hjelp til studier.bortsett fra vanlige studie lån .for dei med levende foreldre får bidrag til fylte 18 og kan søke om utvidelse til 20 år. Kan regelverket ganske bra .. og det er derfor jeg stiller spørsmålet.. for disse barna og dermed dems foreldre er ikke aleine, hvorfor blir akkurat disse reknet som aleineforeldre... som du skriver skal den som har hovedomsorgen betale ALT av innkjøp,men: den summen disse får i barnebidrag (skattefritt) dekker ofte LANGT mere enn det det faktisk koster ... så ekstrakostnadene med å ha barn blir delt ergo: ikke aleneforsørger.... og det at det koster mere å leve alene er et valg gjort av disse.. barnets foreldre har valg å ha to boenheter, et valg de selv bør betale for..
Gjest Gjest Skrevet 2. oktober 2011 #6 Skrevet 2. oktober 2011 Hei Anja og dere andre. Synes du tar opp et fornuftig tema for det er mange som kaller seg alnemor men far har barnet like og nesten like mye. Vet også at en del kvinner tvinger gjennom slik at far ikke får mer enn 40 % samvær på papiret. Dette for å få mest mulig støtte og andre alenegoder som forelder.Blir det mer likt samvær blir det vanskligere med støtter fra det offetnlige. Det er flere av disse tilfeller far har barnet mer i prakis.Dette er forøvrig undragelese av offentlige midler og ikke lovlig. 1
Gjest gjest Skrevet 2. oktober 2011 #7 Skrevet 2. oktober 2011 Hei Anja og dere andre. Synes du tar opp et fornuftig tema for det er mange som kaller seg alnemor men far har barnet like og nesten like mye. Vet også at en del kvinner tvinger gjennom slik at far ikke får mer enn 40 % samvær på papiret. Dette for å få mest mulig støtte og andre alenegoder som forelder.Blir det mer likt samvær blir det vanskligere med støtter fra det offetnlige. Det er flere av disse tilfeller far har barnet mer i prakis.Dette er forøvrig undragelese av offentlige midler og ikke lovlig. Enig med deg! er rart at det ikke er mere kontroll og straff for å oppgi uriktige opplysninger,, Litt utenfor temaet kanskje men, følgende skjedde med en kompis som hadde privat avtale: eksen ba nav om en vurdering av bidrage, og oppga uriktig ant dager samvær. Siden de hadde avtalt privat og det i mange år ikke hadde vært noe problem hadde de ikke skriftlig hvor mange dager barnet var hos far. Far ringte til NAV og sa at han i tillegg til helgene hadde annen hver ferie. han hadde biletter og bilder som kune dokumentere dette , likevel sa nav at de måtte gå ut fra mors urikktige tall. fordi de ikke hadde noe skrftlig. På grunn av uvilje fra mor til å signere en samværskontrakt gikk det en og en halv mnd før de kunne møtes på familievern kontoret og nav nektet å vente så lenge... resultat: far måtte betale et alt for høgt bidrag i et halvt åt pluss nye 800 kr for å rette opp feilen som var meldt fra om før avgjørelsen ble tatt.. Synes mor i dette tilfellet burde vært bøtlagt for bevist å oppgi uriktige opplysninger,,,
Gjest Skrevet 2. oktober 2011 #8 Skrevet 2. oktober 2011 Regner med du ts har barn selv som du er alene med
Mamma1 Skrevet 2. oktober 2011 #9 Skrevet 2. oktober 2011 (endret) dersom et barn har en mor og en far som lever, og den av partene som ikke har barnet boende fast hos seg bidrar med samvær og barnebidrag kan man egentlig se på den barnet bor hos som alene foreldre , med de økonomiske "godene" som følger ? Disse får har en annen part å dele belasningene med .. Mener selv at man kun burde fått økonomisk hjelp som ekstra barnetryg, overgangstøtte og skatteklasse 2 kun hvis man var reelt alene med barnet... dvs den andre parten er død, ukjent, eller helt økonomisk ufør... Dette er da helt meningsløst.. Skulle jeg ikke kalle meg alenemor til mine to jenter, der ene har bittelitt samvær og 1500 i bidrag, og den andre har mer samvær, ca en helg i mnd og betaler null bidrag? Bare fordi de ikke er døde eller på fattigkassa? Uansett om du har et barn som har samvær annenhver helg og som man mottar et par tusen for i mnd, så er du fortsatt alene om utgiftene. Et vanlig bidrag rekker ikke til noe særlig, og du er alene om huslån/leie, strøm, forsikring, mat, bilutgifter, tv, barnehage osv. Endret 2. oktober 2011 av Mamma1 1
Mamma1 Skrevet 2. oktober 2011 #10 Skrevet 2. oktober 2011 Syns det er verre med de fedrene som har standard samvær.med annenhver helg osv som kaller seg alenefedre.. Ja, har møtt en del av de, foraktelig.
Mamma1 Skrevet 2. oktober 2011 #11 Skrevet 2. oktober 2011 Kan regelverket ganske bra .. og det er derfor jeg stiller spørsmålet.. for disse barna og dermed dems foreldre er ikke aleine, hvorfor blir akkurat disse reknet som aleineforeldre... som du skriver skal den som har hovedomsorgen betale ALT av innkjøp,men: den summen disse får i barnebidrag (skattefritt) dekker ofte LANGT mere enn det det faktisk koster ... så ekstrakostnadene med å ha barn blir delt ergo: ikke aleneforsørger.... og det at det koster mere å leve alene er et valg gjort av disse.. barnets foreldre har valg å ha to boenheter, et valg de selv bør betale for.. Hva mener du er vanlig å motta i bidrag da? Selv er det meste jeg har fått 2000 kr og det rekker ikke langt du.. Du.må huske på at et barn medfører utgifter som man ikke ser.. - Ofte dyrere husleie fordi man må ha mer plass. -Mer strøm, spesielt til oppvarming av vann. -Mat -Skole og fritidsutgifter. -Høyere telefonutgifter -Ekstra forsikring -Barnehage/sfo -Klær og sko -Møbler barn trenger, stellebord, senger, bilstoler, pult, lekegrind, trappegrind osv -Høyere drivstoffutgifter Osv, så nei, jeg tviler på at det er ofte at bidraget dekker mer enn det faktisk koster å ha barn. En tenåring vil foreksempel spise for ca 2500 i.mnd i følge sifo.
Gjest gjest Skrevet 2. oktober 2011 #12 Skrevet 2. oktober 2011 Dette er da helt meningsløst.. Skulle jeg ikke kalle meg alenemor til mine to jenter, der ene har bittelitt samvær og 1500 i bidrag, og den andre har mer samvær, ca en helg i mnd og betaler null bidrag? Bare fordi de ikke er døde eller på fattigkassa? Uansett om du har et barn som har samvær annenhver helg og som man mottar et par tusen for i mnd, så er du fortsatt alene om utgiftene. Et vanlig bidrag rekker ikke til noe særlig, og du er alene om huslån/leie, strøm, forsikring, mat, bilutgifter, tv, barnehage osv. nei, du er ikke alene, far er jo med han også. samvær og bidrag.. da er man ikke alene
Gjest gjest Skrevet 2. oktober 2011 #13 Skrevet 2. oktober 2011 Hva mener du er vanlig å motta i bidrag da? Selv er det meste jeg har fått 2000 kr og det rekker ikke langt du.. Du.må huske på at et barn medfører utgifter som man ikke ser.. - Ofte dyrere husleie fordi man må ha mer plass. -Mer strøm, spesielt til oppvarming av vann. -Mat -Skole og fritidsutgifter. -Høyere telefonutgifter -Ekstra forsikring -Barnehage/sfo -Klær og sko -Møbler barn trenger, stellebord, senger, bilstoler, pult, lekegrind, trappegrind osv -Høyere drivstoffutgifter Bidraget varierer etter bidragsevne... og staten er veldig raus når de beregner hva pappa skal betale... Her betaler vi 4500 for en 6 åring, i området der mor bor er kommunale avgifter 3000 i året og eneboliger koster fra 800000-160000, harnehage til 1500, sfo er jeg usikker på . forøvrig så har ikke barnet vårt eget rom hos mor... man er ikke pålagt å ha stort hus fordi om man motar penger som tilsier at man skal god barna bra levestandar.. hvilken eksra forsikring har du? Sko /klær kjøpes ikke hver mnd ei heller møbler man må ikke ha bil... Osv, så nei, jeg tviler på at det er ofte at bidraget dekker mer enn det faktisk koster å ha barn. En tenåring vil foreksempel spise for ca 2500 i.mnd i følge sifo.
Gjest Regime Skrevet 2. oktober 2011 #14 Skrevet 2. oktober 2011 Siste gjest: dersom dere(?) betaler 4500 for et barn på 6 så skyldes det enten ca 0 samvær eller en privat avtale mellom mor og far. Dagens bidragsregler favoriserer samværsforelder fordi man fårbetydelig fradrag for samvær. Bortsett fra mat under samvær trenger man da ikke betale mer for barnet. Hele " problemstillingen" ts og andre i tråden forsøker å konstruere er bare tull. Teknisk sett er man selvsagt ikke aleneforelder hvis den andre ikke er død. I praksis er man likevel det, bla fordi man har det økonomiske ansvaret okke som. Stønadene er ikke mange og store, selv om flere som åpenbart ikke vet hva de snakker om tror det.
Gjest Gjest Skrevet 3. oktober 2011 #15 Skrevet 3. oktober 2011 Enig med deg! er rart at det ikke er mere kontroll og straff for å oppgi uriktige opplysninger,, Litt utenfor temaet kanskje men, følgende skjedde med en kompis som hadde privat avtale: eksen ba nav om en vurdering av bidrage, og oppga uriktig ant dager samvær. Siden de hadde avtalt privat og det i mange år ikke hadde vært noe problem hadde de ikke skriftlig hvor mange dager barnet var hos far. Far ringte til NAV og sa at han i tillegg til helgene hadde annen hver ferie. han hadde biletter og bilder som kune dokumentere dette , likevel sa nav at de måtte gå ut fra mors urikktige tall. fordi de ikke hadde noe skrftlig. På grunn av uvilje fra mor til å signere en samværskontrakt gikk det en og en halv mnd før de kunne møtes på familievern kontoret og nav nektet å vente så lenge... resultat: far måtte betale et alt for høgt bidrag i et halvt åt pluss nye 800 kr for å rette opp feilen som var meldt fra om før avgjørelsen ble tatt.. Synes mor i dette tilfellet burde vært bøtlagt for bevist å oppgi uriktige opplysninger,,, Det er forskjellig praksis på nav kontorer og desverre er det dette. Ville lagt saken fram for advokat og kostet på meg et brav derfra. Nav er nødt å ta hensyn til alle bevis. Det er det faktiske som gjelder, ikke hva som står på papiret. Jeg ville ikke gtt meg på dette. STÅ PÅ!!!!
Gjest Gjest Skrevet 3. oktober 2011 #16 Skrevet 3. oktober 2011 Siste gjest: dersom dere(?) betaler 4500 for et barn på 6 så skyldes det enten ca 0 samvær eller en privat avtale mellom mor og far. Dagens bidragsregler favoriserer samværsforelder fordi man fårbetydelig fradrag for samvær. Bortsett fra mat under samvær trenger man da ikke betale mer for barnet. Hele " problemstillingen" ts og andre i tråden forsøker å konstruere er bare tull. Teknisk sett er man selvsagt ikke aleneforelder hvis den andre ikke er død. I praksis er man likevel det, bla fordi man har det økonomiske ansvaret okke som. Stønadene er ikke mange og store, selv om flere som åpenbart ikke vet hva de snakker om tror det. HÆÆÆÆ!!
nybegynneren Skrevet 3. oktober 2011 #17 Skrevet 3. oktober 2011 Hva når far har sporadisk samvær,toppen 3 timer i uka og ikke betaler ei kr i bidrag? Far lever ja,men mor har barnet 100% og får null i støtte av far på alle måter. Skal man heller ikke i en sånn situasjon ha mulighet for og få litt støtte?
Gjest gjest Skrevet 3. oktober 2011 #18 Skrevet 3. oktober 2011 Siste gjest: dersom dere(?) betaler 4500 for et barn på 6 så skyldes det enten ca 0 samvær eller en privat avtale mellom mor og far. Dagens bidragsregler favoriserer samværsforelder fordi man fårbetydelig fradrag for samvær. Bortsett fra mat under samvær trenger man da ikke betale mer for barnet. Hele " problemstillingen" ts og andre i tråden forsøker å konstruere er bare tull. Teknisk sett er man selvsagt ikke aleneforelder hvis den andre ikke er død. I praksis er man likevel det, bla fordi man har det økonomiske ansvaret okke som. Stønadene er ikke mange og store, selv om flere som åpenbart ikke vet hva de snakker om tror det. Bidraget er reknet ut av nav, vi har barnet en helg i måneden og annenhver ferie (dette blir 4-9 netter i gjennomsnitt tror jeg. i tillegg betaler vi flybilettene... mor skal egentlig dekke 20 % av disse, men siden nav kun sørger for bidragmotaker så blir det 100% på oss (far skal ta dette opp med mor etterhvert, men han er så SNILL og lager så lite trøbbel som mulig ...)
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2011 #19 Skrevet 4. oktober 2011 Regner med du ts har barn selv som du er alene med Eller at ts har en mann som er bidragsyter...
Brunhilde Skrevet 4. oktober 2011 #20 Skrevet 4. oktober 2011 Jeg fatter ikke hvorfor dette er et tema til diskusjon. Trygdeytelser er "kravytelser", de baseres ikke på skjønn, men på fakta. Kvalifiserer du til stønader som tilfaller aleneforeldre, ja, så er du pr definisjon nettopp dette. Det er noen som tydeligvis tror at det å være aleneforelder er lønnsomt. Det er det veldig sjeldent. Dere som klager over samboers/ektefelles ekser som "krever og krever", husk at en sak ha to sider og at dere visste at det var barn (noe som krever sitt) inne i bildet da dere involverte dere!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå