Ga slipp på mannen i mitt liv

[Gjest idioten]

Jeg kastet bort det beste som har skjedd meg på grunn av redsel, er det mulig å være så dum?

Tolket alt på feil måte og ser nå flere måneder senere at feilen var min og ikke hans. Gikk i samme fella som i tidligere forhold nok en gang. Ødela alt på grunn av egen usikkerhet. Har aldri følt det sånn for noen før og så for meg at vi kunne bli gamle sammen.

Er så ulykkelig, men får ikke utløp for det heller. Min omgangskrets mener jeg burde vært over ham for lengst og at jeg bare kan gå ut og finne meg en ny mann. At jeg ikke greier å ivolvere meg med noen ny når jeg elsker min eks skjønner de ikke. Mulig det er jeg som er unormal, men...

Akkurat nå er jeg ikke i stand til å se for meg et liv uten ham. Savner ham så mye. Hver gang noe skjer i livet mitt har jeg lyst til å ringe ham for å dele det.

Han har nok gått videre, skjønner ham godt, jeg hadde ikke holdt ut med noe så vinglete som meg. At jeg kunne være så ufattelig dum! Noen er rett og slett kanskje bare ment til å leve alene.

Godt å få det ut, takk til dere som gadd å lese. Hvis dere ønsker å fortelle meg at jeg er en idiot; værsågod. Dere kan garantert ikke si noe verre enn det jeg uansett tenker om meg selv akkurat nå...

[Gjest Gjest]

Har du vurdert å fortelle dette her til din ex?

[Gjest idioten]

Hver eneste dag. Men det er desverre ting som tyder på at han er uinteressert i å ha noe med meg å gjøre og det har jeg full forståelse for ettersom jeg jo nå ser at jeg på slutten av forholdet behandlet ham svært urettferdig.

En annen ting er at jeg har en mistanke om at han er involvert med en ny kvinne og jeg ønsker ikke å gjøre livet hans komplisert hvis han er lykkelig nå for det fortjener han å være!

[makkapakka]

Jeg kastet bort det beste som har skjedd meg på grunn av redsel, er det mulig å være så dum?

Tolket alt på feil måte og ser nå flere måneder senere at feilen var min og ikke hans. Gikk i samme fella som i tidligere forhold nok en gang. Ødela alt på grunn av egen usikkerhet. Har aldri følt det sånn for noen før og så for meg at vi kunne bli gamle sammen.

Er så ulykkelig, men får ikke utløp for det heller. Min omgangskrets mener jeg burde vært over ham for lengst og at jeg bare kan gå ut og finne meg en ny mann. At jeg ikke greier å ivolvere meg med noen ny når jeg elsker min eks skjønner de ikke. Mulig det er jeg som er unormal, men...

Akkurat nå er jeg ikke i stand til å se for meg et liv uten ham. Savner ham så mye. Hver gang noe skjer i livet mitt har jeg lyst til å ringe ham for å dele det.

Han har nok gått videre, skjønner ham godt, jeg hadde ikke holdt ut med noe så vinglete som meg. At jeg kunne være så ufattelig dum! Noen er rett og slett kanskje bare ment til å leve alene.

Godt å få det ut, takk til dere som gadd å lese. Hvis dere ønsker å fortelle meg at jeg er en idiot; værsågod. Dere kan garantert ikke si noe verre enn det jeg uansett tenker om meg selv akkurat nå...

pøh det er en grunn til at du kom inn i denne onde sirkelen med usikkerhet og det er ikke sikkert det er din feil???

[Gjest Gjest]

Men hvis du støter på han en gang kan du jo si at du beklager hvordan du behandlet han, og at du ønsker han alt godt nå. Selv om du ikke kan få han lenger, vil det jo allikevel føles litt godt å få renset luften litt og at dere kan ha igjen et godt minne om hverandre? Men ikke ta spesielt kontakt med han hvis du ikke støter på han, for det vil nok virke masete.