Noen som har startet på nytt?

[AnonymBruker]

Ts her.

Må bare si at jeg er skikkelgi imponert over dere alle sammen.

Trist for de det ikke har funket får, men viker som om det er verdt det å ta en sjangs.

Jeg har mest lyst til å komme meg ut av Norge, men problemet er det at jeg heøst vil jobbe, da studier ikke ligger for meg, og det er vel kanskje vanskeligere både å finne jobbe å ttreffe bekjente da, men er jo ikke verre enn å flytte hjem igjen heller..

Tusen takk for alle svar

[Marshmallow]

Jeg har flyttet til utlandet (et land i den vestlige delen av Mellom-Europa)pga kjærligheten. Bodde der i to år, trivdes forsåvidt, men det var vanskelig å få venner og finne en relevant jobb selv om jeg virkelig gikk inn for å lære meg språket. Nå bor jeg i Norge igjen, i hjembyen min. Heldigvis vil kjæresten min flytte hit. Men jeg er åpen for å flytte tilbake til hans land igjen hvis han ikke trives her, men da skal jeg ha jobb som venter på meg før jeg flytter.

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet til utlandet (et land i den vestlige delen av Mellom-Europa)pga kjærligheten. Bodde der i to år, trivdes forsåvidt, men det var vanskelig å få venner og finne en relevant jobb selv om jeg virkelig gikk inn for å lære meg språket. Nå bor jeg i Norge igjen, i hjembyen min. Heldigvis vil kjæresten min flytte hit. Men jeg er åpen for å flytte tilbake til hans land igjen hvis han ikke trives her, men da skal jeg ha jobb som venter på meg før jeg flytter.

Ja, det er jo mange ting man må tenkte på.. Er ikke bare bare å gli rett inn.

[AnonymBruker]

Jepp, det har jeg gjort to ganger. Begge gangene utenlands. Både det å flytte fra Norge og flytte til det landet jeg bor i nå, er det beste valgene jeg har tatt!

[iskaffe]

For nesten 4 år siden (da jeg var nærmere 24 år) flyttet jeg til Frankrike uten å kunne fransk, uten å ha jobb ha jobb her, uten å ha (langtids)-leieleilighet, og uten å ha noen kontakter. Det er det beste valget jeg har tatt noen gang. Har bare besøk Norge 5 ganger siden jeg flyttet, er 99,9% sikker på at jeg aldri skal bo i Norge igjen. Jeg jobber freelance her, og jeg har fått fransk kjæreste (kjæresten min er dog IKKE grunnen til at jeg har blitt værende, jeg bestemte meg for å "flytte for godt" før jeg flyttet fra Norge og lenge før jeg traff kjæresten min. :-)

Jeg savner ingen ting fra Norge, savner familien min bittelitt av og til, men telefonen er jo oppfunnet. :-)

Oj! Dette høres akkurat ut som om det skulle ha vært skrevet av en fire år eldre utgave av meg selv.

Jeg er straks 24 år selv, og for et par måneder siden pakket jeg kofferten og reiste til Italia. Jeg kjenner ingen her utenom min kjæreste som er italiensk, og snakker dårlig språket (med unntak av "non parlo italiano" :gjeiper: ). Jobber som freelance illustratør men sliter med å få inntekt for tiden da jeg nettopp er ferdig med utdanningen og det er et tøft market å komme inn på.

Savner Norge HELE tiden og har til tider ganske depressive øyeblikk der jeg bare gråter og ikke orker å stå opp av senga. Alt er så annerledes og av og til føler jeg meg som et lam som har blitt kastet ut til en ulveflokk.

Lurer på om du også synes det var tøft i starten, og hva synes du var det vanskeligste ved å flytte til Frankrike?

Lurer også på hva du jobber med.

[Kristina]

Oj! Dette høres akkurat ut som om det skulle ha vært skrevet av en fire år eldre utgave av meg selv.

Jeg er straks 24 år selv, og for et par måneder siden pakket jeg kofferten og reiste til Italia. Jeg kjenner ingen her utenom min kjæreste som er italiensk, og snakker dårlig språket (med unntak av "non parlo italiano" :gjeiper: ). Jobber som freelance illustratør men sliter med å få inntekt for tiden da jeg nettopp er ferdig med utdanningen og det er et tøft market å komme inn på.

Savner Norge HELE tiden og har til tider ganske depressive øyeblikk der jeg bare gråter og ikke orker å stå opp av senga. Alt er så annerledes og av og til føler jeg meg som et lam som har blitt kastet ut til en ulveflokk.

Lurer på om du også synes det var tøft i starten, og hva synes du var det vanskeligste ved å flytte til Frankrike?

Lurer også på hva du jobber med.

Vil bare sende deg en klem! Jeg bodde i Italia i et år tidligere og trivdes veldig godt, vil gjerne tilbake. Jeg tror kanskje det er det at du jobber freelance har mye med hjemlengselen din å gjore, kan du kanskje ta noen kurs eller andre ting for å mote folk? Jeg synes italienere var ganske lette å bli kjent med men jeg kunne språket ganske bra da jeg flyttet dit. Og siden jeg studerte ble jeg jo automatisk kastet inn i et sosialt liv.

Send meg en personlig melding hvis du trenger noen å snakke med om Italia!!

[Kristina]

Jeg lurer rett og slett på om det er noen som har flyttet langt vekk(i norge, eller utlandet for den del) for å få en ny start? Altså sagt opp jobb, og alt?

Jeg har gjort det flere ganger, tre ganger for å studere og to ganger for å jobbe. De gangene jeg har dratt for å studere har det kanskje vaert lettere, fordi man har noe spesifikt å gå til.

For snart fire år siden sa jeg opp en god jobb i det private i Norge (firmabil og greier) fordi jeg ville tilbake til en bransje jeg jobbet i tidligere, i USA. Jeg hadde noen kontakter og fikk etter ikke så lenge en kontrakt på to måneder, som jeg etterhvert fikk fornyet. Nå har jeg litt lenger kontrakter, men ikke fast jobb, og ingen av de frynsegodene jeg hadde tidligere (jeg har ikke helseforsikring engang så jeg må betale min egen, som er noe dritt her i USA!) men jeg er mye gladere enn jeg var!! Jeg har ikke savnet den gamle jobben en eneste gang. Jeg har jo bekymret meg litt innimellom over kontrakter og finanser og den slags, men det har gått bra stort sett!

Og nå tenker jeg på å flytte til en annen del av verden, samme bransje, men helt annet land. Hm... Jeg blir aldri kvitt eventyrlysten!

[Jente_i_utlandet]

Oj! Dette høres akkurat ut som om det skulle ha vært skrevet av en fire år eldre utgave av meg selv.

Jeg er straks 24 år selv, og for et par måneder siden pakket jeg kofferten og reiste til Italia. Jeg kjenner ingen her utenom min kjæreste som er italiensk, og snakker dårlig språket (med unntak av "non parlo italiano" :gjeiper: ). Jobber som freelance illustratør men sliter med å få inntekt for tiden da jeg nettopp er ferdig med utdanningen og det er et tøft market å komme inn på.

Savner Norge HELE tiden og har til tider ganske depressive øyeblikk der jeg bare gråter og ikke orker å stå opp av senga. Alt er så annerledes og av og til føler jeg meg som et lam som har blitt kastet ut til en ulveflokk.

Lurer på om du også synes det var tøft i starten, og hva synes du var det vanskeligste ved å flytte til Frankrike?

Lurer også på hva du jobber med.

Jeg savner ikke noe ved Norge unntatt noen familiemedlemmer, noen type godteri (salt lakris fins ikke i Frankrike), savner speltlomper, og jeg savner å snakke norsk.

De 23 årene jeg bodde i Norge slet jeg med kulden/snøen, følte meg deppa av "stemningen", var mye flau over norsk media, følte meg såret av janteloven og "bygdementalitet"/sladder (og jeg kommer fra *storbyen* Oslo/Akershus..). Det var så deilig å slippe alt dette da jeg flyttet til Frankrike!

Det eneste som jeg syns har vært vanskelig har vært spørsmålet om hvordan jeg skal tjene penger. Du med nicket "iskaffe", du kan sende meg en privat melding, så kan jeg fortelle deg hva jeg jobber med, jeg vil ikke skrive det her på forumet fordi jeg ikke vil at firmanavnet skal komme opp i Google-søk. Men jeg jobber med noe som ikke krever mer utdannelse enn videregående skole (dog, jeg har tilfeldigvis 3 års utdannelse fra UiO innen kunst/kultur). Jeg liker også å tegne/designe!

Det eneste som har hjulpet meg når jeg flyttet er rett og slett min INNSTILLING. Jeg er som nevnt en "liten" jente av vekst, jeg er pratsom, men jeg er ikke den som roper høyest og den som får venner lettest. Min innstilling fra dag 1 har vært at jeg har vært forbredt på å tilbringe mye tid alene... Min innstilling var da jeg satt på flyet fra Norge for cirka 4 år siden at "NÅ er Frankrike mitt nye land, enten jeg vil trives der eller ikke". Det nytter ikke å tenke at "alt er lettere i Norge hvor folk forstår språket mitt" osv. Jeg ser heller på de franske flaggene på Champs-Élysées og tenker at "dette er mitt nye land, MITT nye flagg, mitt Eiffeltårn" osv - Slik har jeg på en måte fått et mentalt eierforhold til mitt nye land. - Og det på tross av at jeg ikke har mange franske venner, og når jeg åpner munnen min og snakker klønete fransk høres jeg ikke fransk ut i det hele tatt... Men det må jeg prøve å ikke bry meg om... Jeg prøver rett og slett å fokusere på alt det fine, hvor ekstremt heldig jeg er som bor i Paris, Europas fashion- og kunsthovedstad osv. Og hvor herlig er det ikke at jeg ikke trenger å bruke vinterstøvletter og ullstrømpebukse for resten av livet?

[Gjest Purple Haze]

Jeg flyttet 50 mil tvers over landet for å bo sammen med kjæresten min. Ordnet meg jobb her før jeg flyttet og leide ut leiligheten min (den er solgt nå). Jeg har voksne barn som bor igjen på hjemplassen min. Samboer har mindreårige barn som har moren sin her og går på skole, så han kan ikke flytte. Ergo ble det meg som gjorde det.

[AnonymBruker]

Flyttet fra hjemplassen da jeg var 22 fordi jeg fikk en jobb et stykke unna. På jobben min møtte jeg min nåværende kjæreste som bodde enda lenger unna. Etter en stund flyttet vi sammen til hjemplassen hans. Har bodd her en del år nå. Jeg har tatt høyere utdanning og fått meg jobb her. Har ikke vært på hjemplassen min på hvertfall fem år nå, og opplever det som godt, for det var en skikkelig drittplass.

[The Kitten]

Jeg har nylig flyttet til Frankrike, for å studere. Uten å kunne noe særlig fransk på forhånd, og uten å kjenne noen her.

[AnonymBruker]

nå er jeg student, så det blir vel litt annerledes. Men jeg begynte på dette studiet i denne byen kun fordi jeg ikke ville flytte dit jeg kjente noen:)

Kunne søkt på samme linje, eller lignende linjer, i oslo fks, eller andre byer der jeg kjenner noen.

Men det er så deilig å bare flytte til et helt nytt sted. Har klart meg supert sosialt, det er bare å være frempå

Og det hjelper veldig om man egentlig sliter litt sosialt fra før av. Jeg har ihvertfall pusha meg ekstra mye til å bli kjent med andre... hadde jeg fks bodd i oslo hadde jeg nok falt for fristelsen til å bar eholde meg til de jeg kjenner fra før av.

[kareen]

Jeg har nylig flyttet til Frankrike, for å studere. Uten å kunne noe særlig fransk på forhånd, og uten å kjenne noen her.

Så spennende! Hvor studerer du? Er undervisningen på fransk? Har så lyst til å prøve det samme

[The Kitten]

Så spennende! Hvor studerer du? Er undervisningen på fransk? Har så lyst til å prøve det samme

Det er et årskurs i fransk, så ja undervisingen er på fransk. Fagene jeg tar er grammatikk, geografi, fonologi og praktisk fransk. Etter høstferien skal jeg ha samfunnsvitenskap istedenfor fonologi.

Jeg kan sende deg mer info på pm om du vil.

[kareen]

Det er et årskurs i fransk, så ja undervisingen er på fransk. Fagene jeg tar er grammatikk, geografi, fonologi og praktisk fransk. Etter høstferien skal jeg ha samfunnsvitenskap istedenfor fonologi.

Jeg kan sende deg mer info på pm om du vil.

Ja takk! Gjerne om skolen og stedet. Og graden av skummelhet

[AnonymBruker]

Spennende tråd! Dumper litt på den jeg.