Er jeg psyko eller kan jeg reagere

[AnonymBruker]

Nå må jeg få ut litt frustrasjon. Har ingen jeg kan dele tanker med og nå føler jeg at det renner over!

Jeg føler jeg har et relativt anstrengt forhold til min svigerfamilie som jeg har kjent i mange år. En oppmerksomhetssyk og sjalu svigersøster er et av problemene, men det er mye som har skjedd opp igjennom årene som jeg ikke orker å gå mer inn på. De er stort sett veldig hyggelig, men rimelig falske også og jeg vet de snakker om meg bak ryggen min. Sambo skjønner ikke dette og det er jo familien hans så han vil jo tro det beste om dem, så jeg prøver å ikke si for mye negativt heller.

For 2 mnd siden begynte svigersøster i en jobb som jeg også skulle begynne i men 1 mnd etter pga oppsigelsestid i forrige jobb(den kunne jeg ikke beholde pga det var skift og sambo flytter pga skole). Anyway...jeg taklet ikke jobben og jeg taklet ikke at jeg måtte jobbe sammen med henne og ikke minst at jeg måtte kjøre henne frem og tilbake på jobb hver dag. hun har ikke bil og det er rimelig lang vei å kjøre. De siste 2 ukene hadde jeg sammenbrudd hver dag, jeg har nesten ikke sovet og det gikk ut over ungen min.

Torsdag sa jeg opp..taklet det ikke mer..men nå får jeg ikke lønn i oktober. Jeg er så i klisteret som det er mulig å få det. Har jo regninger og unge og alt..skjønner ikke hvordan dette skal gå. Har søkt betalingsutsettelse av lånet, men har bhg-regning, strøm og mat og som skal betales. Herregud hvordan skal dette gå? Må ha en jobb! Helst igår! Har søkt masse jobber, vært i kontakt med bemanningsbyråer og skal ringe litt rundt og høre etter ekstravakter på mandag. Jeg håper det ordner seg, men er så fortvilet.

I tillegg føler jeg meg som verdens største taper som ikke taklet jobben og som slutter uten å ha penger. Føler at svigerfamilien ser ned på meg iom at svigersøs klarer jobben så bra og tjener 60 000,- i mnd. Føler livet mitt er helt dritt!

I vår fikk jeg bachelorgraden min og var så optimistisk, men det er få jobber innenfor det jeg studerte så det tar tid å finne drømmejobben. Jeg vil jo ha noe annet i mellomtiden, men er så utrolig lei av å ha drittjobber som jeg ikke vil ha egentlig.. Jeg vil at alt skal ordne seg for meg også for en gangs skyld...

Men, det er ikke alt...

Sambo bor laaaaaangt unna nå og går skole. 1-2 uker der og 1 uke her.. Han er ute hver gang han er der, har fått mange venner, og god kontakt med en dame der. Det får meg til å føle meg usikker og truet og sjalu. Jeg hater det. Vil ikke være sånn og vil ikke ha det sånn. Jeg føler meg alene fordi jeg har ingen gode kolleger og ingen venner her.. Vet ikke om det kommer til å fungere mellom oss når jeg er så usikker og redd..

Oi..dette ble langt, men måtte få det ut.

Takk for at du leste og tar gjerne imot andre synspunkter!

[AnonymBruker]

Sluttet du i jobben fordi svigerinnen din jobber på samme sted? I arbeidslivet vil du nok oppleve flere ganger at du ikke kommer overens med kollegaer, men man prøver å ha en profesjonell innstilling. Når du sier opp en jobb så må du jo prøve å få penger til å fø ungen din. Jeg synes det var meget dumt av deg å si opp jobben, men lykke til videre.

[AnonymBruker]

Sluttet du i jobben fordi svigerinnen din jobber på samme sted? I arbeidslivet vil du nok oppleve flere ganger at du ikke kommer overens med kollegaer, men man prøver å ha en profesjonell innstilling. Når du sier opp en jobb så må du jo prøve å få penger til å fø ungen din. Jeg synes det var meget dumt av deg å si opp jobben, men lykke til videre.

Nei hun var bare en del av grunnen. Jobben var kun provisjon, jeg følte meg ikke velkommen, jeg taklet ikke måten sjefen var på og selve jobben i seg selv. Jeg presset meg gjennom dagene men klarte ikke å prestere noe til slutt. Jeg gråt hver kveld og hver morgen. Har hatt jobber som jeg ikke har likt før, men har klart å holde meg der til jeg jeg fant noe nytt...

[AnonymBruker]

Nei hun var bare en del av grunnen. Jobben var kun provisjon, jeg følte meg ikke velkommen, jeg taklet ikke måten sjefen var på og selve jobben i seg selv. Jeg presset meg gjennom dagene men klarte ikke å prestere noe til slutt. Jeg gråt hver kveld og hver morgen. Har hatt jobber som jeg ikke har likt før, men har klart å holde meg der til jeg jeg fant noe nytt...

Hva er det du lurer på? Hvordan du skal skaffe penger til regninger og mat? Da er det bedre om du spør på Forbruker og økonomi.

[Gjest Gjest]

Hva er det du lurer på? Hvordan du skal skaffe penger til regninger og mat? Da er det bedre om du spør på Forbruker og økonomi.

[Mooria]

Du sa opp jobben din selv og så klager du for at du ikke har penger til regninger og mat? Ærlig talt, jeg har virkelig null sympati for deg. Du har et barn å ta vare på!

Selv om det ikke er drømmejobben så er det faktisk bare å bite tenna sammen til man finner en ny jobb.

Dessuten er det vel vanlig å sykemelde seg dersom man får "sammenbrudd" hver dag, i stedet for å si opp? Dette høres veldig lite gjennomtenkt ut.

[AnonymBruker]

Hva var galt med det spørsmålet?

[AnonymBruker]

Du sa opp jobben din selv og så klager du for at du ikke har penger til regninger og mat? Ærlig talt, jeg har virkelig null sympati for deg. Du har et barn å ta vare på!

Selv om det ikke er drømmejobben så er det faktisk bare å bite tenna sammen til man finner en ny jobb.

Dessuten er det vel vanlig å sykemelde seg dersom man får "sammenbrudd" hver dag, i stedet for å si opp? Dette høres veldig lite gjennomtenkt ut.

Mulig det var lite gjennomtenkt av ts, men hun hadde jo virkelig fått nok. Sånn sett synes jeg kanskje hun gjorde klokt i å ta vare på seg selv. Det hadde jo ikke blitt noe bedre om hun hadde knukket fullstendig og endt opp på sykehus uten evne til å ta seg av ungen.

Til TS. Ikke bry deg om svigerfamilien og deres vellykkethet. Forsøk å få deg en eller annen jobb så fort som mulig mens du samtidig leter etter en jobb som er mer relevant for deg. Er det noen som kan låne deg penger for oktober? Du kan alltids sjekke om du kan utsette betalingen av strømmen. Ellers må samboeren din kunne hjelpe deg på et eller annet vis selv om han går på skole. Det er mange tråder her for hvordan du kan bruke lite penger på mat.

Har du foreldre som du kan spørre om forskudd på julepresang, nemlig bhg-regningen?

[Gjest Gjest]

Ja, det høres ut som du har det ganske vanskelig akkurat nå. Kan du kontakte legen din og få en henvisning til psykolog? Det virker som det er hendelsen med den nye jobben som har ført til en krise også psykisk, at du har fått mindre tro på deg selv, i forhold til jobb og kjæreste osv. Da kan jo en psykolog hjelpe deg til å få ting i perspektiv.

Jeg går ut fra du får penger fra NAV frem til du får neste jobb. Det blir mindre penger å leve på, men det vil jo sannsynligvis ikke ta så lang tid å få en jobb når du også har meldt deg inn i bemanningsbyråer. Prøv å tenke postivt og ha tro på at det ordner seg ganske snart.

[CaspertheGh0st]

Jeg skjønner ikke helt hva du vil at vi skal svare på?

Problemer med svigerfamilien? Problemer med økonomi? Hvordan finne en ny jobb? Avstandsforhold? Sjalusiproblemer? "Takk for at du leste?"

'Thank you for wasting my time.'

Endret 2. oktober 2011 av regia

[Gjest Gjest]

Thank you for wasting my time.

Synes det har vært en del slemme svar her, sett i forhold til at trådstarter er ganske langt nede.

Jeg håper i hvert fall det vil ordne seg for deg, TS, at du får noen du kan snakke med, og at du snart får positivt svar på jobbsøkingen.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva du vil at vi skal svare på?

Problemer med svigerfamilien? Problemer med økonomi? Hvordan finne en ny jobb? Avstandsforhold? Sjalusiproblemer? "Takk for at du leste?"

'Thank you for wasting my time.'

Herregud for en drittinnstilling på deg da (og tre dobbelkonsonanter i ett ord, applaus til meg selv)

TS sliter tydeligvis VELDIG..

Bestill time hos lege i morgen og si det haster. Ta kontakt med alle plasser der du har regninger og be om utsettelse. Ta kontakt med NAV, du har kanskje krav på sosialstønad? Det tror jeg du har.. Sånn krisegreie.

Og SNAKK med samboeren din om det som plager deg. Du skal ikke ha det slik!

[CaspertheGh0st]

På 2.10.2011 den 2.05, Gjest skrev:

 

slettet

Endret 3. oktober 2016 av soffapute

[Mooria]

Jeg går ut fra du får penger fra NAV frem til du får neste jobb.

Når man sier opp jobben selv så må man vente i 8 uker før man får utbetalt noe fra NAV. Sånt bør man tenke over FØR man sier opp, evt sørge for å ha spart opp en buffer som man kan leve på i et par måneder.

[AnonymBruker]

Når man sier opp jobben selv så må man vente i 8 uker før man får utbetalt noe fra NAV. Sånt bør man tenke over FØR man sier opp, evt sørge for å ha spart opp en buffer som man kan leve på i et par måneder.

Men er det helt umulig for deg å forstå eller forsøke å sette deg inn i situasjonen til ts, der hun har fått panikk og gjort noe som kanskje var litt irrasjonelt? Vel, det er nå gjort og hun ber om råd.

Du ser jo ut fra HI at ts virker en smule "forvirret" og stressa, det er tydelig at hun ikke har det lett i det hele tatt.

Men så fint for deg, at du er så jævla perfekt.

[AnonymBruker]

Ja, jeg ønsker henne alt godt jeg. Med alt.

Men jeg skjønte ikke helt hva hun ville at vi skulle svare på ? Hun tar opp 'alt' på en gang, og jeg klarer ikke connecte alt sammen helt.

*snipp*

Det er jo virkelig et tegn på at TS virkelig SLITER, og da er det unødvendig å komme med sånne kommentarer. Det handler om å lese litt mellom linjene. TS virker rett og slett litt utkjørt og trenger andre til å tenke for seg.

[AnonymBruker]

min svigerinne er en manipulerende, kynisk, utspekulert psycho heks.

Hun er så sjalu fordi jeg har broren hennes at hun har viet livet sitt til å knuse mitt. Det begynte med å ta vennene mine, fortelle løgner om meg til min samboer og resten av deres familie. Skvise meg ut, og ekskludere meg en hver anledning hun kan.

Aldri blitt mobbet eller trakasert før i mitt liv før jeg møtte denne damen.

Vi har barn sammen, men min svigerinne forteller min samboer hele tiden hvor mye bedre økonomien min blir som alenemor. Så han skal iiiiikke ha noe dårlig samvittighet for å gå fra meg, faktisk, så gjør han meg en tjeneste. Slik snakker hun. "barn har det sååå mye gøyere med flere foreldre og besteforeldre. ikke noe problem, bare se på niesen din". Hallo.

vi er alle over 30. dessverre

[Gjest gjest]

Hvis mannen din likevel må reise bort for å jobbe vil jeg virkelig anbefale dere å flytte.

[Gullskje]

Velkommen til kvinneguiden... Har du det vanskelig så sørger vi for at du får det enda værre, trøkker på deg og stiller deg til veggs. Uten å ta hensyn til at det kan være rop om hjelp og behov for å tømme seg ol.

Å spar meg for "dette er en diskusjon forum" det er jeg fullstendig klar over, men er det om å angripe alle som stiller sosialt svakere enn deg selv?

[Gjest Gjest]

min svigerinne er en manipulerende, kynisk, utspekulert psycho heks.

Hun er så sjalu fordi jeg har broren hennes at hun har viet livet sitt til å knuse mitt. Det begynte med å ta vennene mine, fortelle løgner om meg til min samboer og resten av deres familie. Skvise meg ut, og ekskludere meg en hver anledning hun kan.

Aldri blitt mobbet eller trakasert før i mitt liv før jeg møtte denne damen.

Vi har barn sammen, men min svigerinne forteller min samboer hele tiden hvor mye bedre økonomien min blir som alenemor. Så han skal iiiiikke ha noe dårlig samvittighet for å gå fra meg, faktisk, så gjør han meg en tjeneste. Slik snakker hun. "barn har det sååå mye gøyere med flere foreldre og besteforeldre. ikke noe problem, bare se på niesen din". Hallo.

vi er alle over 30. dessverre

Ok, når du forteller hvordan svigerinnen er, skjønner jeg at det nok ikke var noe lurt å begynne på samme arbeidsplass som henne. Men forståelig at du tok den sjansen når det ikke er lett å få jobb. Men synes absolutt du bør søke hjelp hos passende instans. Familievernkontor kanskje? Og sosialkontor. Spør legen din også, fortell om situasjonen din. Roten til hele problemet er vel trakasseringen fra svigerinnen din som har pågått over tid, ikke rart at du etter hvert kan bukke under litt da.