Arv, med ny familie?

[kaprifolen]

Hadde det stilt seg annerledes om du hadde likt henne?

Håper ikke mine stebarn forlanger noe sånt av meg, men det tror jeg ikke de gjør heller. Alt etter meg går til de på samme måte som om det hadde vært mine egne.

De taper ikke noe på at jeg bor i huset noen år til. De arver både foreldrene og meg.

Det "dumme" siden er de steforeldrene som da ville delt ut "arven" til sine egne barn før de dør, slik at det ikke er noe igjen til stebarna når skiftes skal gjøres opp.

Og jeg tror klart at forholdet enn har til steforelderen har mye å si.

[Capricorn]

Det "dumme" siden er de steforeldrene som da ville delt ut "arven" til sine egne barn før de dør, slik at det ikke er noe igjen til stebarna når skiftes skal gjøres opp.

Og jeg tror klart at forholdet enn har til steforelderen har mye å si.

Ja, forholdet har alt å si. Ei venninne av meg kommer ikke til å gi dem et rødt øre. De har ikke kommet så godt over ens for å si det sånn. Nå er hun veldig godt sikret med tanke på hus og innbo så hun trenger ikke å tenke på at de skal sette henne på gaten.

Nå har ikke jeg barn, men hadde jeg hatt det så hadde jeg ikke glemt de andre av den grunn.

[Gjest Annaires]

Min pappa har en yngre kone.

Og lar nok henne sitte i uskiftet bo. Jeg ser ikke på det som mine penger uansett.

[Husfrua]

Min manns foreldre har funnet nye partnere. Jeg vet at det ikke kunne fallet han inn å kreve noe dersom hans mor eller far skulle falle fra. Noe annet ville rett og slett være direkte slemt i mine øyne. Som Annaires sier så ser nok ikke han heller på dette som sine penger, eller sin rett. Dere som svarer det motsatte, sett dere selv i situasjonen da, hvordan hadde dere følt det om dere måtte selge hus og hjem som dere hadde vært med å bygd opp, dersom samboeren døde?

Men nå skal det sies at min stemor og hennes mann ikke turte å stole på sine barn, og derfor valgte de å gifte seg.. Og ut i fra det majoriteten svarer, så skjønner jeg nå at de ikke turte å stole på barna sine.

[Gjest Blondie65]

Min pappa har en yngre kone.

Og lar nok henne sitte i uskiftet bo. Jeg ser ikke på det som mine penger uansett.

Jeg applauderer.

Til alle dere som ikke tillater uskifte: hva om det er deres forelder som blir sittende igjen og tvunget på gaten av sine stebarn?

Jeg har signert på uskifte - det har ingenting med om jeg liker eller ikke liker min steforelder å gjøre, men rett og slett for å sikre at de kan råde SELV over sine egne penger. Det er ikke mine penger før de begge er døde.

[Anglofil]

Tråden er flettet sammen med en annen identisk tråd.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

Jeg har en far som gifta seg på nytt.

Han solgte leiligheten sin, hytta si og brukte alt av penger på å bygge på hus og hytte til den nye kona.

De har ingen felles barn så han sitter ikke i noe uskiftet bo så om det ryker så havner han på gata.

Ikke en krone av det han har brukt har blitt ført opp noe sted, så når han rusler arver ikke jeg og broren min noe som helst.

Alt av verdier går kun til hennes barn etter henne, noe som vil bli mye mer siden min far sine penger har bidratt til å pusse opp etc og derfor har steget verdien på huset og hytta hennes. At han fortjener å sitte som en idiot når han er så dum er jo en ting men, at det er bittert for meg og min bror, ohh yeah!

Litt OT men følte bare for å få det ut.

[Capricorn]

Jeg har en far som gifta seg på nytt.

Han solgte leiligheten sin, hytta si og brukte alt av penger på å bygge på hus og hytte til den nye kona.

De har ingen felles barn så han sitter ikke i noe uskiftet bo så om det ryker så havner han på gata.

Ikke en krone av det han har brukt har blitt ført opp noe sted, så når han rusler arver ikke jeg og broren min noe som helst.

Alt av verdier går kun til hennes barn etter henne, noe som vil bli mye mer siden min far sine penger har bidratt til å pusse opp etc og derfor har steget verdien på huset og hytta hennes. At han fortjener å sitte som en idiot når han er så dum er jo en ting men, at det er bittert for meg og min bror, ohh yeah!

Litt OT men følte bare for å få det ut.

Så du er helt sikker på at ikke halvparten står på han eller at de har avtale på det? Hun har altså særeie på alt selv om han har puttet mye penger i huset?

[LukaFrost]

Til alle dere som ikke tillater uskifte: hva om det er deres forelder som blir sittende igjen og tvunget på gaten av sine stebarn?

Man blir ikke tvunget på gaten, men til en annen bolig.

[Gjest Blondie65]

Man blir ikke tvunget på gaten, men til en annen bolig.

Man blir tvunget ut av sin bopel. En bopel man kan ha bidratt til økonomisk i mange år.

Jeg forstår ikke denne tankegangen at arv er barnas penger. Det er det vel ikke før dagen er der og foreldrene er døde? Jeg vil heller at mine foreldre bruker pengene på seg selv og lever et godt og rikt liv fremfor at de spinker og sparer til at barna skal arve. Er det ikke noe igjen så betyr det ingenting for meg. Det inkluderer selvsagt min forelders ektefelle.

[Gjest Annaires]

Man blir ikke tvunget på gaten, men til en annen bolig.

Men hvorfor tvinge steforelder i en annen bolig da? Pengene og bolig steforelder og far/mor disponerte fra til den dagen far/mor døde, er jo ikke noe du har jobbet for.

Forstår meg ikke på folk som mener de har krav på andres livsverk.. Ja, etter loven kan man arve, men det går da Ann å være noe mindre grisk og egoistisk.

Arv får frem mye stygt i folk.

[LukaFrost]

Men hvorfor tvinge steforelder i en annen bolig da? Pengene og bolig steforelder og far/mor disponerte fra til den dagen far/mor døde, er jo ikke noe du har jobbet for.

Mamma og papa bor på gård og jeg har så visst vært med på å jobbe for gården. Jeg og mitt søsken har absolutt vært med på dette livsverket. Hadde det kommet noen steforeldre inn i bildet nå hadde jeg ikke signert på uskifte. Heldig vis er mine foreldre gift meg hverandre. Jeg synes faktisk ikke det er riktig at en steforelder skal komme inn sent i livet og "skumme fløten". Må si jeg er glad jeg ikke er en del av noe komplisert familieforhold.

[AnonymBruker]

Mamma og papa bor på gård og jeg har så visst vært med på å jobbe for gården. Jeg og mitt søsken har absolutt vært med på dette livsverket. Hadde det kommet noen steforeldre inn i bildet nå hadde jeg ikke signert på uskifte. Heldig vis er mine foreldre gift meg hverandre. Jeg synes faktisk ikke det er riktig at en steforelder skal komme inn sent i livet og "skumme fløten". Må si jeg er glad jeg ikke er en del av noe komplisert familieforhold.

Om så hadde skjedd så kan det hende steforeldren kjøper seg inn i huset og da har han/hun eierrett på halvparten.

[Eudyptula]

Mine foreldre er fortsatt gift, og hadde det kommet en steforelder inn i bildet nå, sier det seg selv at situasjonen ville vært en annen enn om mine foreldre tidlig hadde skilt lag og bygget opp en fremtid sammen med en annen. Mine foreldre har bygget opp sine verdier sammen, og jeg kann ikke tro (eller jeg vet) at de ikke ville funnet det riktig at det skulle tilfalle en ny partner og dennes barn. Dette tror jeg også de ville tatt hensyn til i etableringen av nytt bo.

Det har ingenting med at jeg forventer å arve noe som helst, vil foreldrene mine bruke opp det det har på seg selv mens de lever, må de gjerne gjøre det. Jeg er enig i det Blondie skriver i siste innlegg, unntatt den siste setningen. I mitt tilfelle ville det ikke inkludert den nye ektefellen. (Med unntak av pliktdelsarv til ektefelle selvfølgelig.)

[Gjest Blondie65]

Mine foreldre er fortsatt gift, og hadde det kommet en steforelder inn i bildet nå, sier det seg selv at situasjonen ville vært en annen enn om mine foreldre tidlig hadde skilt lag og bygget opp en fremtid sammen med en annen. Mine foreldre har bygget opp sine verdier sammen, og jeg kann ikke tro (eller jeg vet) at de ikke ville funnet det riktig at det skulle tilfalle en ny partner og dennes barn. Dette tror jeg også de ville tatt hensyn til i etableringen av nytt bo.

Det har ingenting med at jeg forventer å arve noe som helst, vil foreldrene mine bruke opp det det har på seg selv mens de lever, må de gjerne gjøre det. Jeg er enig i det Blondie skriver i siste innlegg, unntatt den siste setningen. I mitt tilfelle ville det ikke inkludert den nye ektefellen. (Med unntak av pliktdelsarv til ektefelle selvfølgelig.)

Jeg skriver ut fra min situasjon der jeg vet det ikke er en golddigger inne i bildet. De var like godt bemidlet, og har øket sine verdier i fellesskap.

[Eudyptula]

Jeg skriver ut fra min situasjon der jeg vet det ikke er en golddigger inne i bildet. De var like godt bemidlet, og har øket sine verdier i fellesskap.

Forstår du da at jeg, utfra min situasjon, ikke vil tillate uskifte?

[AnonymBruker]

Voksne som gifter seg og har særkullsbarn bør ha vett nok til å ha kryssende livsforsikring nettopp sånn at den gjenlevende har råd til å kjøpe ut arvingene og fortsatt sitte med boligen. Kryssende sånn at livsforsikringen ikke tilfaller dødsboet, men den gjenlevende.

Min fars kone fikk faktisk sitte i uskiftet bo i 30 år. Det var helt greit for meg og farsarven fikk jeg til slutt. Nå må det sies at det var lite verdier i boet og det var mamma på vegne av meg som tillot det. Jeg var ikke myndig da faren min døde.

[AnonymBruker]

Man blir tvunget ut av sin bopel. En bopel man kan ha bidratt til økonomisk i mange år.

Jeg forstår ikke denne tankegangen at arv er barnas penger. Det er det vel ikke før dagen er der og foreldrene er døde? Jeg vil heller at mine foreldre bruker pengene på seg selv og lever et godt og rikt liv fremfor at de spinker og sparer til at barna skal arve. Er det ikke noe igjen så betyr det ingenting for meg. Det inkluderer selvsagt min forelders ektefelle.

Men nå er det forskjell på steforeldre og biologiske foreldre, for man arver ikke fra steforeldre. Det vil dermed si at skriver man under, kan denne personen bruke pengene på akkurat det den personen ønsker, og jeg forstår godt at man ikke ønsker det om man ikke har hatt et godt forhold til denne personen. En har jo da arvet sin far eller mor, men plutselig skal man eventuelt vente på at fire personer skal dø før man skal kunne ta ut arven sin, fordi man skal ta hensyn, og da ta hensyn til en som ikke har brydd seg i det hele tatt? Hvorfor gi vekk arven til en som kanskje vil gi vekk alt før personen dør?

Det er ikke en menneskerett å få bli boende i en bolig som er alt for dyr i forhold til den ene personens inntekt. Klarer en ikke å kjøpe ut arvingene, bør en kanskje vurdere å selge. En annen ting man kan tenke på er også størrelsen på boligen, om en virkelig har behov for den størrelsen.

Barn har arverett etter foreldre, og da har man også rett på den arven når de går bort. Det er kanskje noe å tenke på for de som er steforeldre, at det er lettere å få gjennomslag for noe slikt, om man faktisk inkluderer alle barna i familien.

[Gjest Blondie65]

Forstår du da at jeg, utfra min situasjon, ikke vil tillate uskifte?

Ja.

Jeg mener at man kan verken si ja eller nei til uskifte på generell basis. Ut fra min alder går det vel også an å se at mine foreldre er aldrende - dvs. at når jeg valgte å si ja til uskifte (etter å ha forhørt meg om juridiske konsekvenser av dette med andre som kjenner oss) så var det også ut i fra den reelle situasjonen vi/mine foreldre var i.

[Gjest Blondie65]

Men nå er det forskjell på steforeldre og biologiske foreldre, for man arver ikke fra steforeldre. Det vil dermed si at skriver man under, kan denne personen bruke pengene på akkurat det den personen ønsker, og jeg forstår godt at man ikke ønsker det om man ikke har hatt et godt forhold til denne personen. En har jo da arvet sin far eller mor, men plutselig skal man eventuelt vente på at fire personer skal dø før man skal kunne ta ut arven sin, fordi man skal ta hensyn, og da ta hensyn til en som ikke har brydd seg i det hele tatt? Hvorfor gi vekk arven til en som kanskje vil gi vekk alt før personen dør?

Det er ikke en menneskerett å få bli boende i en bolig som er alt for dyr i forhold til den ene personens inntekt. Klarer en ikke å kjøpe ut arvingene, bør en kanskje vurdere å selge. En annen ting man kan tenke på er også størrelsen på boligen, om en virkelig har behov for den størrelsen.

Barn har arverett etter foreldre, og da har man også rett på den arven når de går bort. Det er kanskje noe å tenke på for de som er steforeldre, at det er lettere å få gjennomslag for noe slikt, om man faktisk inkluderer alle barna i familien.

Ja det har man. Og noe av dette er i mitt tilfelle sikret gjennom særeie. Ved å tillate uskifte har barn og stesøsken sørget for at det ikke må panikksalg til for den som sitter igjen. I dette tilfellet er foreldrene det er snakk om godt opp i årene, og skulle en av dem falle fra og den andre finne seg en ny partner vil det jo bli skifte uansett. I dette tilfellet har begge bidratt forholdsvis likt i fellesskapet - men dette ville raknet dersom man måtte halvert boet ved den enes død.