broren min er snurt pga hva JEG ikke kan spise i jula!

[Gjest Gjest]

Han er bare sur fordi han også ville hatt biff når ndre spiser det, men samtidig er så sentimental at han ikke tåler å la være å følge tradisjoner om ribbe/pinnekjøttspising i jula. Så da tok han ut sine irasjonelle følelser mot deg..

Han kan jo få biff på nyttårsaften.

Ikke bry deg om han, siden han må tåle det samme som ethvert barnehagebarn må: At ting ikke alltid blir som han ser for seg i hodet.

(Og kanskje han rett og slett bare har en sær reaksjon på at en han er glad i er syk. Folk får de mest irrasjonelle reaksjoner på sånt som at en de er glad i er syk, og det faktisk har vært alvorlig...)

[Gjest Gjest]

(Og kanskje han rett og slett bare har en sær reaksjon på at en han er glad i er syk. Folk får de mest irrasjonelle reaksjoner på sånt som at en de er glad i er syk, og det faktisk har vært alvorlig...)

Med andre ord en irrasjonell tristhet over at du ikke kan spise den vanlige gode julematen selv om du har vært til operasjon, og at dette ble et synlig tagn for han på at du ennå ikke er helt bra, noe han tålte særdeles dårlig, og tok det ut med et barnslig sinne mot at du ikke skulle spise det vanlige-->

"Da kan det være det samme med hele greia!!"

= "Hvorfor kan ikke søsteren min være bra! Da orker jeg ikke at del blir jul, heller, når ikke alt er som før allikevel!"

(Men uten evnen til å sette de ordene på det som alle andre ville ha gjort: Jeg er innmari glad i deg og hater at du er syk i galleblæren. Det skremmer meg! Så innmari leit at du ikke får den supre maten på julaften! Hvorfor kan du ikke være helt bra!")

Hilsen psykologen

[Gjest Gjest]

Broren din er en tosk! (Oooops, personangrep)

Nei, jeg tror nok bare han følte sge liten og redd...

Hilsen psykologen over.

[Kamikatze]

Det som har blitt tradisjonell julemat, ble jo akkurat det fordi det for en tid tilbake var noe med den beste festmaten en kunne dyrke og avle selv.

Derfor ble det ribbe østpå, pinnekjøtt på vestlandet, og juletorsk nordover, og reinsdyr i andre områder. Det er faktisk ingen grunn til at dette skal være den eneste festmaten i dag, og dermed julemat, når råvaretilgangen har fått en større bredde.

Selvsagt er det stas med tradisjon. Men er det å sitte og gnafse på fett egentlig den beste tradisjonen å bringe videre i en mer stillesittende verden? Det er jo bare å spise det samme to år på rad, så har det blitt en tradisjon. Det er jo ikke sånn lengre at du må slakte, salte og røyke selv, for å få julemiddag, så her har verden åpnet seg.

Dessuten er den der ribba dere gnager på egentlig bare en helt vanlig rimelig søndagsmiddag. I alle fall for en vestlending.

Når fikk bror din medbestemmelsesrett i hva du stapper i trynet? Hvordan påvirker ditt menyvalg hans smaksopplevelse? Tror han alle må ha biff, eller er han redd for at han må lage en ekstra rett?

[LukaFrost]

Du kommer sikkert til å tåle å spise julemat. Det er jo tre måneder etter operasjonen. Har fjerna galleblæra selv jeg. Det tok ca 3 uker før jeg kunne spise normalt, ikke tre måneder.

Endret 1. oktober 2011 av LukaFrost

[daemonia]

Til psykologen:

Det høres jo fornuftig ut det du sier, og jeg satser på at det var grunnen til at han sa det han sa. Vi får se hvordan det utvikler seg, men denne jula blir vi ikke hjemme som sagt. Kanskje han kommer på bedre tanker når ting har sunket inn litt, og han innser at hans tradisjoner ikke trenger å lide under mine behov.

Du kommer sikkert til å tåle å spise julemat. Det er jo tre måneder etter operasjonen. Har fjerna galleblæra selv jeg. Det tok ca 3 uker før jeg kunne spise normalt, ikke tre måneder.

Jeg har reagert kraftig på alt fra 2-3 grillpølser til julematen i fjor, så jeg tviler veldig sterkt på at jeg noen gang kan spise den normale julematen igjen.

En liten bit sjokolade eller et par håndfuller chips så har jeg vært helt utslått av smerter og kvalme. Så egentlig har jeg gitt opp akkurat det. Forrige jul var helt ødelagt pga at jeg ikke tålte maten, og det tar jeg ikke sjansen på igjen.

[LukaFrost]

Men nå har du jo operert bort det som forårsaket smertene. Det vil nok gå seg til etter hvert. Bare vær veldig forsiktig med fet og krydret mat de første tre ukene. Jeg gikk på noen smeller før jeg lærte meg hva jeg måtte være forsiktig med. Det var litt kjipt da vi spiste på restaurant og jeg måtte okkupere doen i 15 min. Verst var egentig luftsmertene som satte seg i skuldera. De var jeg ikke forberedt på.

God bedring!

[daemonia]

Verst var egentig luftsmertene som satte seg i skuldera. De var jeg ikke forberedt på.

God bedring!

Er du plaget med det fremdeles? De har faktisk gitt seg hos meg allerede. Håper virkelig ikke at de kommer tilbake igjen, for da følte jeg meg helt hjelpeløs. Kunne jo ikke skjære en brødskive selv en gang...

Var ikke helt forberedt på de jeg heller. Fikk vite om de akkurat i det de satte intravenøsen i hånda torsdags morgen.

Og takk

[LukaFrost]

Jeg vil egentlig ikke si at jeg fortsatt er plaget. Kan bare bli kvalm av enkelte ting, som for mye egg. har også fått rennaræv av enkelte fete ting, men det trenger kanskje ikke ha noe med gallegreiene å gjøre tror jeg. Uansett, "problemet" nå er at det nå renne galle jevnt og trutt og ikke etter behov som før. galleblæra er jo bare lagringsplass for gallen. Nå har jeg selvfølgelig ikke de smertene som før etter fete måltider.

Før operasjonen spiste jeg mye smertestillende. Trodde jo at jeg hadde vondt i ryggen, jeg. Men det hadde jeg jo ikke. Forøvrig var gallesteinene mine fargesteiner og ikke kolesterolsteiner.