Utroskap - tilgi?

[Gjest jenny]

Hei.

Har vært i et fast forhold i nærmere 3 år nå. For ca 2 mnd siden hadde vi en periode der han var lei og usikker på sine følelser. Vi fortsatte som før med å være sammen, finne på ting osv. Han fikk et større behov for å drikke og være ute med kompiser. Dette resulterte i at han dro på byen et par ganger. Og jeg brukte dagene mine til å arbeide med meg selv, være forståelsefull og vise tillit. Denne perioden gikk over, og vi har nå hatt det utrolig fint i det siste. Men midt under "usikker" perioden hans begynte jeg å blø kraftig uansett om jeg gikk på p -piller. Etter å ha gjort nesten dette i to mnd tok jeg meg en tur til legen... Der fikk jeg vite at disse blødningene som har gjort meg så syk i det siste, var KLAMYDIA! Det betyr at min kjære har vært utro. Jeg konfronterte han med dette, og han tilsto han hadde hatt et sidesprang. Med en jente som har plaget meg hele forholdet, en jente som har skapt mye krangler, men som han mente bare var en venninne. Samme dagen og dagen etter hadde vi vært sammen, og han fortalte han ville oss. Fikk meldinger om at vi skulle være sammen osv samme kvelden som sidespranget skjedde. Vi var også sammen hele søndagen og har siden da vært sammen mer eller mindre hver eneste dag.Han dro på byen og ble med en annen jente hjem? Grunnen til han ikke tilsto da det skjedde, mener han er fordi han etter sidespranget innså hvor bra jeg var, og at han var så glad i meg. Klarer ikke helt å tro på dette? Nå er han knust og vil gjøre ting bra. Men klarer man tilgi utroskap? Falskhet? Vil jeg bare ødelegge meg selv om jeg tar ham tilbake? Min tillit er nå totalt ødelagt til han, og det kjennes som livet mitt faller i grus...

Noen som har vært i en lignende situasjon?

Trenger så sårt perspektiv på ting?

Tørr ikke si dette til noen, er jo en grunn til han var utro, jeg kunne umulig ha vært god nok...

[Gjest]

NEI

[AnonymBruker]

Det er så fantastisk mange grunner til at folk er utro, og det siste du må tenke er at du ikke er god nok! Hadde du ikke vært god nok,så hadde han ikke vært sammen med deg. Det at du i det hele tatt vurderer å tilgi denne fyren, forteller meg at du er mer enn god nok for han iallefall!

Slik jeg ser det, er det etter utroskap man virkelig ser om det er verdt å fortsette det man hadde eller ikke. Han var i en usikker periode, og for han var det tydeligvis en bekreftelse på at det han hadde hjemme, var noe han ikke ville gå fra. For noen er det helt motsatt. Fra min erfaring vet jeg at forhold skal ikke være "på og av", for etter første gangen det har vært "av", så er det ikke lenge til det skjer igjen. Men igjen, noen er heldige og har bare én sånn periode. Iallefall så bør du tenke deg om her.

Jeg skal innrømme at jeg har vært i 'lignende' situasjon, bare jeg var den utro. Hadde vært sammen med min i 2 år da det kom en usikker periode. Ville ha pause, men den ble useriøs, og vi ble sammen igjen. etter et halvt år flyttet vi sammen, og til en storby, der jeg begynte å studere. Da fant jeg ut hvor mye jeg hadde igjen av livet mitt, og at han var ikke en jeg ville dele den med. Var utro, angret sykt, men klarte ikke å gå tilbake til han jeg var sammen med. Så jeg slo opp. Jeg fortalte aldri han om utroskapet, men jeg er redd han hadde tilgitt meg uansett...

Det jeg reagerer på med din historie var at han ikke brukte beskyttelse en gang! Det kunne vel gått mye verre.

Vel nå vet jeg ikke hva du får ut av denne historien, men tenk deg godt om. Er det verdt det? Kan du være sikker på at den usikkerheten ikke kommer tilbake?

Lykke til !

[Gjest Gjest]

Først og fremst! Vær sikker på dette.. DU ER BRA NOK!

Det handler ikke om hvorvidt du er bra eller ikke. Det er en typisk følelse etter utroskap. En føler seg ikke god nok..og er truet av en annen.

Dog er det sjeldent det som er greia. Det er døds mange flotte mennesker som opplever utroskap. Det er som regel de som er flotte- og utropersonen som er...tja....

[micromaya]

er jo en grunn til han var utro, jeg kunne umulig ha vært god nok...

Det første du skal gjøre, er å legge vekk denne tanken! HAN var ikke god nok, det var han som var utro!

Ellers kan jeg dessverre ikke si annet enn at jeg ikke hadde klart å gå videre om det var kjæresten min dette gjaldt.

[AnonymBruker]

Noen ganger kan det bare være så jævlig fristende å smake på noe nytt.

Dette skjer vel alle i løpet av et forhold. Forskjellen ligger i den gruppen som gir etter og den andre gruppen som holder seg unna. La oss enkelt si at han er av den f.eks 20 til 30 % delen av hankjønn som ikke klarer å motstå tilbudet til en jente han føler seg tiltrukket av.

Har inntrykk av at det er flere av kjønnet mann som er redd de går glipp av andre kvinner når de innleder et fast forhold.

Har ofte hørt historien med den bundne mannen som,kanskje indirekte, oppsøker "flammen" på utsiden av forholdet under dekning at han bare vil en tur ut med gutta.

[Brukernavn]

Ikke bare var han utro, men han var utro på en sånn måte at han utsatte deg for fare. Det gjør det hele enda vanskeligere å svelge for min del...

[AnonymBruker]

Du sier at du sårt trenger perspektiv på ting. Du burde stille han spørsmål som gir deg litt mer perspektiv i tankene dine.

Hva som er hans fulle perspektiv både før og etter.

Jeg synes at jeg leser mye om at han har endret oppførsel og vanemønster. At du begynte å merke blødninger midt i hans usikre periode. Kanskje er det litt pga utroskapet han bar på? Hadde han en interesse for denne kvinnen som legger seg etter opptatte menn? (virker som at hun kjenner godt til dere fra før gjennom disse årene- men det er hans ansvar. Han er syndebukken).

Han sendte deg meldinger samme dagen han hadde hatt sidespranget..hvor han skrev at han ville ha deg/dere? Dere var sammen da men sto litt usikkert? Skjedde det noe i forkant som forsterket hans usikkerhet i forholdet? Har dere nettopp flyttet sammen eller

men nesten det viktigste av alt er hva jeg ser at du føler ang deg selv. Det er sårt å lese at du tenker at du umulig kan ha vært bra nok. Klart du skammer deg over dette. Dog er det nok mest skremmende fordi du ikke kan se grunnen til at han gjorde dette mot deg. Dere hadde/har jo sikkert kanskje noe spesielt sammen.. så du tar det personlig.

Jeg får rett og slett ingen følelse av at han føler noe vondt med deg. Dog skjønner jeg ikke helt hva som gjorde at han valgte dette sidespranget.

[AnonymBruker]

Jeg er jente, og her var jeg den som var utro. Største lavmålet jeg noen gang har gjort..

Hadde vært sammen med min kjæreste i noen år. I løpet av de årene hadde jeg tilgitt en helt del. "psykisk" utroskap hvor han snakket og flørtet veeeldig mye med en kollega, sa ting som at "det var enda godt han hadde dame, så han ble bremset i å bli enda mer betatt", denne dama var ikke den første jeg hadde fersket han i med nettflørting. I tillegg så hadde han behandlet meg kjempedårlig så utrolig mange ganger under krangling. Kald og jævelig, kalte meg hjerneskadd, idiot osv. Jeg tilga alt.

Etter hvert ble han mer moden, og da vi kjøpte sted å bo sammen, så skjerpet han seg, og ble den kjæresten jeg fortjente. Men da hadde det allerede kommet mange usikre følelser i meg. Hodet mitt distanserte seg fra han, han hadde såret meg så mange ganger i løpet av årene.

På jobb ble jeg involvert med en kar, såkalt mannoter, løs,ekkel fyr. Han så svakhetene mine, og han utnyttet de. Trykket på alle de rette knappene, rett og slett. Jeg ga etter, vi hadde sex. Angrer så bittert at det kan ikke beskrives en gang. Føler meg som verdens værste person.

Men da kjæresten min fikk vite det, så brøt så klart helvette løs. Han ble så klart såret, det sier seg selv. Men han taklet det ikke sånn som han burde ha gjort det. Han ble aggressiv, jævelig, drev psykisk terror hver kveld i flere måneder, brøt meg ned. Men jeg forble i forholdet..Føer vel jeg fortjente å bli behandlet sånn. Å bli kalt hore, hjerneskadd, at jeg skulle brenne i helvete, at jeg aldri fortjente å ha det bra igjen, at han forlangte sex hver kveld, til tross for at jeg var så psykisk nedbrutt at jeg ikke klarte å nyte det.

Men..Veldig sakte, men sikkert så har det blitt bedre. Er vel ni måneder siden nå. Det hender seg at vi begynner å krangle, og da er han kald og kan si stygge ting, men det blir ikke LIKE ille. Jeg holder ut, fordi jeg elsker han av hele mitt hjerte, fordi jeg føler jeg er skyldig han å holde ut, og fordi vi venter barn sammen. Forholdet heles, sakte men sikkert.

For min del så har disse månedene med psykisk misshandling, og ikke minst den grusomme tingen jeg gjorde mot han, gjort at jeg sliter med ekstrem mindreverdighetsfølelse, jeg sliter med å slappe av, tenker stygge tanker om meg selv. Får ofte følelsen av at jeg er en liten, ubetydelig person, føler meg naken selv om jeg ikke er det. Vil bare bort.

Likevel så går forholdet vårt mot bedre og bedre tider. Vi vet begge at vi ønsker hverandre. Vi må bare komme oss ordentlig over denne kneika. I hverdagen har vi det utrolig bra for tiden. Bedre enn på år og dag. Vi har blitt tvunget til å gå virkelig i tenkeboksen, og vi har valgt hverandre. Selv om det enda er noen humper i veien.

Dersom du velger å tilgi han, husk at det er IKKE fordi at du ikke er god nok at han var utro. Og husk at det går an å være utro kun en gang, for så å innse at det var det værste man kunne gjort. Men husk også at du har et ansvar her. Du er i din fulle rett til å gråte, kjefte og ha det vanskelig. Men brukt ordentlige ord, sett ord på hva du føler, hvordan du har det osv. Ikke sleng drit og gjør så mye du kan for å såre han tilbake. Helingen av forholdet vil gå mye bedre dersom man klarer å ha en mer voksen oppførsel rundt det hele. Man kommer tross alt ingen vei med å bryte ned den andre personen. Vi er bare mennesker, man KAN gjøre feil.

Men husk også at du har rett til å snakke med han om dette! Prat emnet i hjel om det funker for deg. Prat til du ikke har mer å prate om saken. Men husk også at hvis du velger å fortsette samlivet med han, så må du være "the bigger person". Du kan ikke dra det opp i tide og utide for å få han til å gjøre som du vil, du kan ikke straffe han i månedsvis med å fortelle han hvor jævelig han er som person, at han ikke fortjener noen ting osv.

Du må være villig til å samarbeide med han. For dere er to i forholdet, uansett hvem det er som har såret hvem.

Så du skjønner at det er det du må finne ut. Om du klarer å fortsette samlivet med han, uten å bli til en bitter og sint person, du må klare å tilgi han, rett og slett.

[Gjest Jenny]

Du sier at du sårt trenger perspektiv på ting. Du burde stille han spørsmål som gir deg litt mer perspektiv i tankene dine.

Hva som er hans fulle perspektiv både før og etter.

Jeg synes at jeg leser mye om at han har endret oppførsel og vanemønster. At du begynte å merke blødninger midt i hans usikre periode. Kanskje er det litt pga utroskapet han bar på? Hadde han en interesse for denne kvinnen som legger seg etter opptatte menn? (virker som at hun kjenner godt til dere fra før gjennom disse årene- men det er hans ansvar. Han er syndebukken).

Han sendte deg meldinger samme dagen han hadde hatt sidespranget..hvor han skrev at han ville ha deg/dere? Dere var sammen da men sto litt usikkert? Skjedde det noe i forkant som forsterket hans usikkerhet i forholdet? Har dere nettopp flyttet sammen eller

men nesten det viktigste av alt er hva jeg ser at du føler ang deg selv. Det er sårt å lese at du tenker at du umulig kan ha vært bra nok. Klart du skammer deg over dette. Dog er det nok mest skremmende fordi du ikke kan se grunnen til at han gjorde dette mot deg. Dere hadde/har jo sikkert kanskje noe spesielt sammen.. så du tar det personlig.

Jeg får rett og slett ingen følelse av at han føler noe vondt med deg. Dog skjønner jeg ikke helt hva som gjorde at han valgte dette sidespranget.

TS her.

Tusen takk for alle svar. Setter pris på det dere skriver, får øynene litt mer opp.... Er så vanskelig nå. Føler jeg taper uansett, blir fælt både med og uten han....

Ja, han sendte meldinger klokken 03.10 på natten han var utro om at han skulle ringe med litt senere på kvelden. Jeg hørte ingenting, og satt hele natten med klump i magen:( Grunnen til han var usikker var pga mye krangling pga jeg var sjalu og redd for denne jenta som det virker som han bryr seg sånn om. Han har hele tiden sagt han ikke har noen følelser for henne, men klarer ikke tro på han. Han lyver jo om alt annet så...Jeg hadde i hans usikre periode skikkelig dårlig samvittighet, og kontaktet psykolog for å jobbe med meg selv. Mens jeg gjorde dette, dro han til en annen jente og koste seg:( herregud, blir trist av å skrive dette.... Jeg er så utrolig glad i han, og jeg vet han per dags dato også bryr seg mye om meg. Men vet rett og slett ikke om det er nok. Vet ikke om jeg noen gang klarer å føle meg vel sammen med han mer... Jeg ser han angrer, men klarer ikke se hvorfor han gjorde dette om han var glad i meg?

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal gå fra han. For en stund ihvertfall. Så kan han kjenne på hva han mister... Og så kan du på den lille stunden (jeg snakker om et par uker) tenke og føle over hva som er best for deg. Etter et par uker vil jo følelsene roe seg ned og kanskje du da innser hva du egentlig vil. Føler du fortsatt at du vil være hos han, da går du tilbake eller lar han få deg tilbake. Men føler du at ting er bedre uten han, da fortsetter du livet uten han.

Jeg syns ikke han hadde rett til å være utro uansett grunn. Men på en annen måte innså han jo hvor heldig han er som har deg. Men at det må`s til utroskap for å innse hvor heldig man er syns jeg ikke er noe særlig...

Jeg selv har vært halvveis utro. Sier halvveis fordi jeg stoppet opp. Og det var ikke jeg som tok initiativ. Og så var det ikke sex involvert. Ikke noen form for klåing etc. Var ute i all offentlighet og alt som skjedde var litt kyssing og håndleing. Men angret selvfølgelig dagen etterpå, og fortalte det med en gang. Gikk greit. Og det hjalp meg på en måte... Kan ikke forklare nærmere på dette, men det har nå i ettertid gitt meg den følelsen av at typen min fortjener bedre. Så det er ikke bare du som føler deg jævli nå, han gjør det nok sikkert han også.

[Gjest Gjest]

Det er ditt valg. Men siden du tar opp denne tråden, regner jeg med du vil ha alles synspunkt. Har vært i din situasjon selv, og dompa henne så snart jeg fant ut av det. Jeg for min del, satt egentlig bare med to alternativer. Det ene var "Jeg stoler ikke på henne og vil derfor bruke lang tid, om ikke evig tid på mistenksomhet og usikkerhet, dersom jeg fortsetter med henne" Det andre alternativet var "Gjør det slutt, alle mennesker kommer over et annet bare man bruker tid". Det høres sikkert utrolig enkelt ut for mange. "Dersom man elsker et annet menneske er det ikke så enkelt". Jo, det er så enkelt. Kutt all kontakt, gå videre med livet ditt, finn deg en som ikke gir deg en klump i magen. De fins faktisk, og jeg er en av dem. Jeg bruker å si det - jeg har stort sett bare et mål med livet, og det er å gå ut av det med god samvittighet. Så får de som påstår at alle kan være utro en gang, mene hva de vil. Forsvarsmekanisme for å skåne seg selv eller egne forhold, spør du meg.

Men uansett så blir det opp til deg hva du vil gjøre. Ingen forhold er lik, og jeg bare delte min oppfatning og erfaring. Var helt ødelagt i mange mnd'er, men er helt fin nå og angrer ikke et sekund i dag på avgjørelsen. Håper det ordner seg for deg, uansett hva du bestemmer deg for.

[Gjest mr]

Min ex var utro etter 4 år sammen. Vi var i prosessen med å kjøpe hus og snart klar til å prøve å få barn. For meg var det uaktuelt å prøve å bygge noe videre med den dama. Vi reiste begge mye i forbindelse med jobb og andre aktiviteter så tillit var et must. Jeg går ikke inn i risiko med noen som ikke er til å stole på. Hadde vi hatt barn, hus osv hadde jeg nok kanskje vurdert ting litt annerledes.

Hva som er riktig for deg vet bare du. Jeg traff en flott seriøs jente 1 år senere og har aldri hatt det bedre.

[Gjest Gjest]

TS her.

Tusen takk for alle svar. Setter pris på det dere skriver, får øynene litt mer opp.... Er så vanskelig nå. Føler jeg taper uansett, blir fælt både med og uten han....

Ja, han sendte meldinger klokken 03.10 på natten han var utro om at han skulle ringe med litt senere på kvelden. Jeg hørte ingenting, og satt hele natten med klump i magen:( Grunnen til han var usikker var pga mye krangling pga jeg var sjalu og redd for denne jenta som det virker som han bryr seg sånn om. Han har hele tiden sagt han ikke har noen følelser for henne, men klarer ikke tro på han. Han lyver jo om alt annet så...Jeg hadde i hans usikre periode skikkelig dårlig samvittighet, og kontaktet psykolog for å jobbe med meg selv. Mens jeg gjorde dette, dro han til en annen jente og koste seg:( herregud, blir trist av å skrive dette.... Jeg er så utrolig glad i han, og jeg vet han per dags dato også bryr seg mye om meg. Men vet rett og slett ikke om det er nok. Vet ikke om jeg noen gang klarer å føle meg vel sammen med han mer... Jeg ser han angrer, men klarer ikke se hvorfor han gjorde dette om han var glad i meg?

Huff... jeg blir så lei meg for deg. Den vonde følelsen du må føle fordi han ikke klarte å la være å ta henne med seg i stegene.

1. Jo. Han VISSTE hva han gjorde. Han tok dette valget! -Innrømmer han det selv?

2. Hvorfor? Jeg undres på om slike mennesker/mennesker i slike spontane og destruktive situasjoner og perioder har en lei tendens til å "normalisere" det de gjør. Og bortforklare ansvaret sitt fordi det ikke ligger i deres interesse eller fordel akkurat der og da. Hva mener han? Kan det bare komme inn en hvilken som helst jente og forføre han-så blir nysgjerrigheten hans så stor at utroskap blir en "valgmulighet"? Skal det ikke være slik at en ikke gjør slikt i respekt for sin partner?

3. Så fikk han denne merkelige jenta/kvinnen. Et enkelt ONS som inneholdt klamydia osv(!). Han klarte ikke engang å ta ansvar for kondom. Ikke hun heller.

4. Så var det nok ikke helt som han trodde. "Dette føltes ikke som deg!" Hun var annerledes og han savnet nok den rammen dere to har bygd opp. Dere vet hvordan dere kysser. Berører. Hva dere liker. Dere har 4år sammen..det skulle/er en start på et forhold mellom to stykker som har en "kjemi" ilag til å holde ut såpass lenge. Og jobbe for hverandre (du prøvde å jobbe med deg selv). Har han gjort dette noensinne? Er han like destruktiv hele tiden? Tillater du mange ting som egentlig..i et logisk perspektiv..er for dumt?

Ok. 5! Dette må du huske: Har han respekt for deg?

Er det å ha respekt for noen..å gjøre noe slikt? Se etter tegn. Respekterer han deg i måten han oppfører seg på eller tar han deg forgitt.

Om jeg hadde vært i et forhold som hadde vart i fire år- det er langt nok til å føles dypt og det er lang nok tid til å være seriøst. men om jeg hadde havnet der igjen og vært i din situasjon...hadde jeg tillatt ferre overtramp! om jeg kunne skrudd tiden tilbake til fireårs-perioden nå.. jeg hadde nok vist en TYDELIGERE grense enn det jeg har gjort i mitt flereårige forhold.

Jeg håper du setter en tydelig grense! At du viser han at dette ikke er noe du tillater. Dette ikke er noe en skal normalisere!

(Fordi: det skal IKKE skje igjen. men uten respekt og når han har så lett for å slippe unna- er det mulig at hans destruktive oppførsel når han er usikker- ikke er til å regne med uten klare grenser).

Husk at det ikke bare er du som skal prestere opp i dette. Tenke og finne ut av ting.

Jeg skulle ønske du dro bort en stund. Familie..venner..hytte.

For å sette et poeng: du valgte å være utro mot meg og du valgte henne den kvelden. Nå skal jeg se om det er deg jeg velger!

[Gjest Moulu]

hei. jeg har ikke lest igjennom det andre har skrevet. MEN, jo du er bra nok. har skjønt at det ikke alltid trenger å være en grunn til at folk er utro..annet enn at muligheten dukket opp.

jeg synes IKKE du skal ta han tilbake. folk må snart skjønne at de ikke kan fly rundt å være utro så snart sjansen byr seg. (setter det på spissen)

hvis alle hadde tatt tilbake en utro partner så er det det samme som å si det er greit, og folk vil fortsette å være utro! dump han! ja, det gjør sikkert vondt, men det er det beste..

jeg mener ikke å være hard, kjip etc. men hvis folk haaater utroskap såå mye, så må man også slutte å ta tilbake de som faktisk er det. kanskje folk lærer etterhvert? jeg tråkker sikkert på mange tær nå, og folk som har tatt tilbake en utro partner, og aldri hatt det så bra etc. men det får så være. hvis man ikke aksepterer en utro partner, så la vær å ta han tilbake..

og ts..jeg er veldig lei meg på dine vegne. det må være fælt! jeg håper at det går bra med deg, og at du kommer deg ut av dette med hevet hode det er uansett IKKE din skyld at han var utro! ok?

[AnonymBruker]

Tok det lang tid fra utroskapen til du fant ut at du hadde klamydia?

Ikubasjonstiden er 1-2 uker. http://www.lommelegen.no/320355/klamydia

Jeg har aldri opplevd utroskap selv, så jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Vi har vært sammen lenge, har hus og barn.

Men jeg har tankene som sier at jeg ikke ville komme til å klare å leve sammen med en som har vært utro.

[Gjest jenny]

Ts her.

Gode innlegg folkens, tusen takk for dere svarer.

Går mer og mer opp for meg at han kanskje ikke er så fantastisk som jeg trodde. Jeg klarer ikke se på dette sidespranget som en feil som han kaller det, det var et valg. Han ble med jenta hjem og overnattet der. Slo av telefonen så jeg ikke skulle få kontakt. Fylla hadde ikke skylda. En som bryr seg om en og er glad i en gjør vel ikke dette? Uansett hvor usikker man er..... Jeg tror enda han har følelser for den jenta han ble med hjem, hvorfor skulle han ellers gjøre dette?.... Når jeg spør han om hva og hvordan ting skjedde, sier han bare at han ikke husker?..klarer ikke kjøpe den heller. Skjønner ikke hvordan man klarer å gjøre dette mot meg? Jeg trodde han var best i verden:(

[Gjest jenny]

Tok det lang tid fra utroskapen til du fant ut at du hadde klamydia?

Ikubasjonstiden er 1-2 uker. http://www.lommelegen.no/320355/klamydia

Jeg har aldri opplevd utroskap selv, så jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Vi har vært sammen lenge, har hus og barn.

Men jeg har tankene som sier at jeg ikke ville komme til å klare å leve sammen med en som har vært utro.

Var til legen på mandag, pga så sterke blødninger som har ført til alt for lav blodprosent og lave jernlagere. Han mente med en gang at dette måtte være klamydia.. Tenk at jeg har gått rundt og vært syk i flere mnd pga min såkalte kjæreste dro å hadde seg med en annen:( Livet er tragisk...

[Gjest evo6]

utroskap er noe man ikke skal ta lett på. og hvertfall ikke bearbeide seg selv.... er ikke din feil.

feilen vil alltid være hos den som er utro... pga er man en god person og vil enda ha sex med noen andre.så gjør man det først slutt.

fylla har skylda. er den dummeste unnskyldningen i verden. å bare feige forbanna svake mennesker som gjemmer seg bak noe sånt...

om noen velger og såre den man elsker på denne måten. så kan man ikke ha elsket personen nok....

vil vell egentlig ikke si de fortjener å bruke ordet elske heller. pga jeg synes det er så sterkt ord..

ingen ting er galt med deg. lev livet ditt å bli lykkelig uten å må slite med denne mannen... du fortjener bedre... lykke til:)

[Sjokkoholiker]

Hei kjære deg!

Jeg har ikke fått lest alle svarene, men jeg har opplevd det samme selv (minus Klamydiaen da).

Jeg hadde vært sammen med min kjæreste i 4 år da han var utro. Dette var desverre noe som hadde pågått i ett halvt år, og denne dama han var med visste like lite om meg som jeg gjorde om henne.

Når jeg fant ut av det ble jeg jo såklart helt knust, når jeg så meg i speilet så jeg alle feilene, og jeg prøvde å tenke igjennom hva jeg hadde gjort galt som fikk han til å søke etter andre jenter.

Så en kveld, med støttende venninner og en del flasker vin skjønte jeg endelig det jeg siden har klamret meg fast til og fortalt alle andre jenter i samme situasjon:

Det florerer av menn der ute, og det finnes DEFINITIVT minst EN som kommer til å elske deg så høyt og inderlig at han aldri ville vurdert å være utro mot deg. Og det er en sånn mann du fortjener. Jeg vet at mange mener man kan tilgi, og det har man lov å mene. Men kommer du virkelig til å noensinne stole på han igjen. Du sier jo det selv: du har mistenkt han mange ganger for å føle noe mer for denne jenta, og han har nektet hver gang. Hvordan vet du at han snakker sant neste gang? Skal du bli overvåkende, lese mld og pløye datamaskinen etter spor? For sånn ble jeg. Jeg trodde, og innbilte meg at jeg kunne tilgi og gi han tid så jeg kunne stole på han igjen. Istedet utviklet jeg meg til en kontrollerende dritt for å si det rett ut. Han visste det ikke, men jeg letet etter spor på at han var utro HELE tiden. Det ble dråpen for meg.

Nå har jeg truffet den herligste mannen på hele jorden. En som elsker meg, verdsetter meg og ikke gir meg en minste grunn til å mistenke eller være redd. En som jeg føler meg trygg med.

Ikke kast bort tid og energi på en som ikke respekterer deg. Du er sikkert en fabelaktig kvinne! Finn deg en som verdsetter deg for det....

Lykke til!!

PS: jeg er kanskje veldig negativ til dette med utroskap, men har følt det litt for godt på kroppen....