Dette med snoking

[Maryell]

Jeg har erfart at det aldri er røyk uten ild, derfor stoler jeg på magefølelsen min.

Hvis den sier meg at noe er på gang, så skyr jeg ingen midler

[Flanør]

Jeg har erfart at det aldri er røyk uten ild, derfor stoler jeg på magefølelsen min.

Hvis den sier meg at noe er på gang, så skyr jeg ingen midler

Folk har faktisk rett på et privatliv uansett hva denne "magefølelsen" din måtte fortelle deg. Og den retten er du nødt til å respektere.

[Gjest Gorgonzola]

jeg tenker at har man som par, funnet ut av hva som tillates og ikke, så er det en smal sak å holde seg innenfor grensene. (det er det for meg personlig, så velger å uttale meg deretter)

men er man i et forhold som er preget av mange byturer, fester, alkohol, hytteturer etc, så burde man kanskje ikke ha så mange regler..mtp at disse da vil være lettere å bryte.

derfor så bør jo hvert enkelt par finne ut av hva som fungerer for dem, og ikke hva som er "vanlig"/"normalt".

Vel, det er akkurat dette som er litt interessant å diskutere og filosofere litt over.

Jeg mener det eksisterer et til dels betydelig gap mellom søndagsteorien og den virkelige verden.

Det finnes knapt absolutte sannheter her, de er like "sanne" som påstanden om at ungdom som begynner med narkotika kommer fra dårlige stilte hjem.

Når du hevder at har man som par funnet ut hva som tillates og ikke så er det smal sak å holde seg innenfor det rammeverket, hvorfor opplever så mange som inntil 70 prosent av alle parforhold en eller annen form for definert utroskap da?

Og - for å provosere deg litt - er det nødvendigvis en årsakssammenheng mellom frekvente byturer, fester og hytteturer knyttet til utroskap? Hva med jobben? Stadig flere finner en partner på arbeidsplassen, skal vi heller definere jobben som en uakseptabel arena, på linje med internett generelt og datingsider, webcamsider og Facebook spesielt?

Og ja, selvsagt må par finne ut hva som funker for dem. Jeg er overbevist om at det må være en dynamisk og løpende diskusjon ettersom livet endrer seg, med tanke på unger, jobbsituasjon, helse, interesser, nettverk og så videre.

Jeg gjentar min overbevisning om at parlivet er en krevende øvelse ikke alle forunt å lykkes med. Man er ikke herre over alt som skjer, man er ofte mer prisgitt og avhengig av den andres tanker, meninger og handlinger enn det man strengt tatt er superkomfortabel med hele tiden. Sånn er det bare, da handler det mye om evnen til omstilling, åpenhet, raushet, forståelse og empati, ikke minst genuin interesse av å unne den andre det som skal være på plass for å være lykkelig.

Endret 28. september 2011 av Gorgonzola

[AnonymBruker]

Folk har faktisk rett på et privatliv uansett hva denne "magefølelsen" din måtte fortelle deg. Og den retten er du nødt til å respektere.

Eh. Nei?

[AnonymBruker]

Jeg snoker på kjærestens mobil, FB og msn...fordi magefølelsen er dårlig og fordi jeg har verdens største problemer med å stole på noen. Og hva finner jeg? Jo, han sender sms til en kvinnelig kollega som er halvparten så gammel som han selv, han sender sms til en annen felles kollega og skriver "gitt hvem jeg fikk klem av i dag da?", han sender mld til venninner der han forteller om en spesiell sex-ting vi gjorde i helgen, ut fra hva jeg kan lese har han også fortalt dette til en annen...lista er lang.

Han rydder fortløpende i innboks på FB, sletter i vei straks samtalen er over, han sletter selvsagt sms som sendes, han sletter samtalelogg, etc etc.

Ja, jeg skal dumpe han snart. Kan ikke forstå hvorfor han vil være med meg, DET må være stress det.

[AnonymBruker]

Snoking bør aldri forekomme. Kunne ikke falt meg inn å snoke på mannen sin pc eller mobil eller i brev. Synes å snoke i andres sitt privatliv er en uting.

Mannen min må gjerne sjekke min mobil, den ligger alltid fremme, men han har aldri tildags dato gjort dette.

Er det misstanke til utroskap er det jo mye bedre å konfrontere mannen med dette fremfor å snoke etter opplysninger.

Så til dere som snoker.. skaff dere ett liv, og begynn heller å stole på den du er sammen med.

Og ja, jeg er i ett forhold som har vart i veldig mange år!

[Gjest Gorgonzola]

.....Jo, han sender sms til en kvinnelig kollega som er halvparten så gammel som han selv, han sender sms til en annen felles kollega og skriver "gitt hvem jeg fikk klem av i dag da?", han sender mld til venninner der han forteller om en spesiell sex-ting vi gjorde i helgen, ut fra hva jeg kan lese har han også fortalt dette til en annen...lista er lang.

Betyr det at det finnes bøttevis med kvinner som digger denne formen for kommunikasjon?

At du gidder å være sammen med ham, dersom din versjon er valid, er mer enn jeg begriper.

Lykke til med dumpinga.

[Flanør]

Eh. Nei?

Det du sier er at folk ikke har rett til privatliv?

[AnonymBruker]

Betyr det at det finnes bøttevis med kvinner som digger denne formen for kommunikasjon?

At du gidder å være sammen med ham, dersom din versjon er valid, er mer enn jeg begriper.

Lykke til med dumpinga.

Jeg har innrømmet sniking en gang, og fant da også grums. Han ble ikke sint, mente han ikke hadde noe å skjule. Vi "ordnet opp", men jeg angrer som en hund da dette er en lei gjenganger i hans hverdag...å ha kontakt med damer han ikke forteller meg om (deriblant den svært så unge kollegaen, som han var så heldig å fikk en klem av OG måtte skryte av det til en annen kollega)....stakkar for en taper av en fyr.

[Gjest Moulu]

Vel, det er akkurat dette som er litt interessant å diskutere og filosofere litt over.

Jeg mener det eksisterer et til dels betydelig gap mellom søndagsteorien og den virkelige verden.

Det finnes knapt absolutte sannheter her, de er like "sanne" som påstanden om at ungdom som begynner med narkotika kommer fra dårlige stilte hjem.

Når du hevder at har man som par funnet ut hva som tillates og ikke så er det smal sak å holde seg innenfor det rammeverket, hvorfor opplever så mange som inntil 70 prosent av alle parforhold en eller annen form for definert utroskap da?

Og - for å provosere deg litt - er det nødvendigvis en årsakssammenheng mellom frekvente byturer, fester og hytteturer knyttet til utroskap? Hva med jobben? Stadig flere finner en partner på arbeidsplassen, skal vi heller definere jobben som en uakseptabel arena, på linje med internett generelt og datingsider, webcamsider og Facebook spesielt?

Og ja, selvsagt må par finne ut hva som funker for dem. Jeg er overbevist om at det må være en dynamisk og løpende diskusjon ettersom livet endrer seg, med tanke på unger, jobbsituasjon, helse, interesser, nettverk og så videre.

Jeg gjentar min overbevisning om at parlivet er en krevende øvelse ikke alle forunt å lykkes med. Man er ikke herre over alt som skjer, man er ofte mer prisgitt og avhengig av den andres tanker, meninger og handlinger enn det man strengt tatt er superkomfortabel med hele tiden. Sånn er det bare, da handler det mye om evnen til omstilling, åpenhet, raushet, forståelse og empati, ikke minst genuin interesse av å unne den andre det som skal være på plass for å være lykkelig.

parlivet ER krevende, ingen tvil om det.

det facebook.svineriet (ja, svineriet!!) har jeg og samboeren min kvittet oss med, da vi fort skjønte at det var en stor kilde til sjalusi og usikkerhet.

når det gjelder byliv eller annen alkohol-holdig festivitas, så valgte jeg å roe ned betraktelig da jeg skjønte at partneren min ikke likte at jeg var på byen hele tiden. nå har vi det heller hyggelig sammen. -med noen unntak.

jobben ja..jeg er uføre, men jeg skal si at jeg gruer for den dagen da han skal bytte jobb som betaler mer. synd, men sant.

for å skrive det kort, så tror jeg nok at for å få en godt forhold/ekteskap så bør man være enige om det meste på dette punktet. hva er greit, og ikke? hvor går grensen for det å utslette seg selv for å gjøre partneren fornøyd?

hvor skal fokuset være? på seg selv og sin egen lykke? på partnerens? på ekteskapet? på det man ser, eller det man føler? (sikter til sitatet ditt jeg likte så godt)i hvor stor grad er utroskap reelt i dette forholdet? skal man ta det opp til vurdering? -som du sa selv, et forhold er svært utfordrende. eller skal man se det som finnes rett foran oss, uten noe mer tanke-fjas?

å ikke tenke "hva om..." etc, tror jeg krever mye mot. især når man ser hvor mye utroskap etc som forekommer.

så til sist her har vi jo sladder og venninners velmenende råd, som i all hovedsak går ut på: han er sikkert utro. alle er det. finn deg en annen..etc

det siste du skriver er noe jeg synes er essensen i et forhold, et godt forhold vel å merke.

ps. ja, jeg mener det er en årsaksammenheng. alkohol, beruselse, vakre sjarmerende mennesker etc.. det er lett å gjøre noe man aldri ville ha gjort i edru tilstand.

[Gjest Moulu]

til gorgon: ang det siste jeg skrev. ja, det er essensen i et forhold, men la oss si at utroskap hadde gjort kjæresten min lykkelig..vel, da kan han være lykkelig og singel. alt innenfor rimelighetens grenser

[Maryell]

Folk har faktisk rett på et privatliv uansett hva denne "magefølelsen" din måtte fortelle deg. Og den retten er du nødt til å respektere.

Så lenge de lever det privatlivet sammen med meg så tar jeg meg retten til å undersøke ting. Hvis jeg har sterk mistanke om at noen ikke respekterer meg mer enn at de tar seg friheten til å drive med utroskap el. ting som gjør at jeg ikke vil dele livet mitt med han mer. Syns hva du vil, sånn er det bare.

[Flanør]

Så lenge de lever det privatlivet sammen med meg så tar jeg meg retten til å undersøke ting. Hvis jeg har sterk mistanke om at noen ikke respekterer meg mer enn at de tar seg friheten til å drive med utroskap el. ting som gjør at jeg ikke vil dele livet mitt med han mer. Syns hva du vil, sånn er det bare.

Formuleringen din forteller alt om hvor feil du tar. Du sier at du "tar deg retten". Nettopp. Du har den ikke, du tar den. Urettmessig.

Hvis du snoker på typen din, og det viser seg at han er uskyldig, så håper jeg inderlig at han kicker deg ut av livet sitt. Det fortjener du.

[Eudyptula]

Folk har faktisk rett på et privatliv uansett hva denne "magefølelsen" din måtte fortelle deg. Og den retten er du nødt til å respektere.

Her er jeg faktisk enig med deg. Jeg tror uansett ikke snoking er veien å gå, samme hvor god grunn man har til mistanke.

[Maryell]

Formuleringen din forteller alt om hvor feil du tar. Du sier at du "tar deg retten". Nettopp. Du har den ikke, du tar den. Urettmessig.

Hvis du snoker på typen din, og det viser seg at han er uskyldig, så håper jeg inderlig at han kicker deg ut av livet sitt. Det fortjener du.

Du trenger ikke tenke på meg, jeg er godt gift og har ikke noe behov for å "snoke" heldigvis.

Men da mener du at selv om man har alle mulige mistanker og går rundt med vondt i magen, så skal man ikke foreta seg noe? Stole på at han kommer å forteller det frivillig kanskje?

Ærlig talt, verden fungerer ikke sånn og det vet du veldig godt.

[Maryell]

Og la meg legge til at dette er noe jeg har gjort SVÆRT få ganger i løpet av mitt liv så det er ikke noe jeg tar lett på.

Jeg mener ikke at man jevnlig skal sjekke mobiler, mail og facebook bare så vi har det på det rene.

Hvis det i en nødsituasjon kan forhindre at jeg lever på en livsløgn så veier det mye tyngre enn prinsippene dine.

[AnonymBruker]

Jeg får stadig kjeft for å generalisere og harselere over og med kvinner.

Allikevel, jeg mener bestemt at kvinner i større grad enn menn mener seg berettiget til å snoke og forsvarer handlingen med behovet for avklaring (som om mannen alltid går bak ryggen). Samtidig mener jeg at kvinner har hånda på rattet når det omhandler det som ofte omtales for grenser i et forhold, altså hva skal tillates/tolereres og tåles. Derfor øker kontrollbehovet hos henne da hun har en større egeninteresse av å sjekke ut om grensene overtråkkes eller ikke.

Det krever ikke mye energi for å lete fram haugevis av tråder på KG hvor kvinner skriver om hvordan både tilfeldigvis og til stadighet kommer over mannens meldinger på mobiltelefonen, loggen på PC'en, avglemt Facebook utlogging og jeg vet ikke hva.

Tror du ikke at det fordi:

1) Det er flere kvinner enn menn her, og da er det jo seff flere kvinner som skriver innlegg, enn menn....

2) Kvinner har sterkere følelser av intuisjon og stoler ofte på den fordi den viser seg å være tillitverdig i 99% av tilfellene. (Kvinnelig intuisjon blir mye omtalt.)

Jeg stoler 100% på magefølelsen min nå. Tidligere når jeg ikke har gjort det, har det som oftest endt opp galt.

[AnonymBruker]

Det er det lett å forstå og være enig i, men la oss henge oss opp i den, for meg, viktige detaljen. Nemlig hva som er utroskap? Det eksisterer ikke bare én definisjon på det. Og det er greit. Mitt poeng er at dersom man er i et forhold så er det en forutsetning at begge to har en tilnærmet identisk forståelse av innholdet i begrepet "utroskap".

Det er vel en del av det å bli sammen? Man snakker om hvor de individuelle grensene går. Er de ikke forenelige, så har man et problem...