Gå til innhold

Hva gjør man om man ikke har sparepenger og ingen kausjonist?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er 30, og har ingen sparepenger, og ingen foreldre som kan stille som kausjonist.

Har vært syk de siste årene, men skal begynne på studere neste høst.

Så, tenker jeg at jeg kommer til å kjøpe meg min første bolig når jeg er rundt 35, men hvordan skal jeg komme meg ut på markedet helt alene uten noe midler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er 30, og har ingen sparepenger, og ingen foreldre som kan stille som kausjonist.

Har vært syk de siste årene, men skal begynne på studere neste høst.

Så, tenker jeg at jeg kommer til å kjøpe meg min første bolig når jeg er rundt 35, men hvordan skal jeg komme meg ut på markedet helt alene uten noe midler?

Du sparer, rett og slett. Opprett en BSU-konto og sett inn det du kan, det er bedre enn ingenting. Jobb om sommeren og spar det du tjener. På fem år kan du rekke en del.

Om fem år kan reglene være annerledes og det trenger ikke være noe problem å bli fullfinansiert, men husk at det er i din beste interesse å ha egenkapital, selv om mange ikke ser det. Det gjør deg mindre sårbar for prisjusteringer i markedet, du får mindre gjeld og du får bedre vilkår hos banken.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan søke om startlån fra kommunen, den summen kan du bruke som egenkapital. Det varierer fra kommune til kommune, her er det 300 000.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, godt spørsmål. Hva gjør man når man har lyst på noe, men ikke har penger akkurat nå? "Sparing", hva er det for noe???

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du skaffer deg jobb, sparer nødvendig egenkapital, skaffer deg lånebevis for resten i banken, og byr så på boliger til salgs.

Akkurat som oss andre..

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Consensio

Som om det finnes en vei inn på boligmarkedet uten noen midler :sukk:

Jeg har heller ingen midler eller mulighet for å spare .... derfor leier jeg. Og det går faktisk helt fint...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man sparer så best man kan.

Som sagt over her: det er ikke en menneskerett å eie egen bolig.

Jeg fikk forskudd på arv, samt at jeg sparte over 200 000 selv over flere år- derfor kunne jeg kjøpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann og jeg med 1.barn kjøpte borettslagsleilighet (slipper å betale 2,5% av kjøpesummen til staten) med lav fellesgjeld først. Vi bodde da på 45 kvm i noen år før vi solgte. Da hadde vi litt egenkapital til å kjøpe litt større. Før det leide vi en liten sokkelleilighet til en billig penge. Vi regnet ut hvor mye et evt boliglån ville kostet oss og "betalte" det det det ville kostet inn på en sparekonto, minus det vi betalte i husleie der vi leide. Da sparte vi opp litt der, pluss vi sparte i BSU.

For oss hjalp det iallefall å skru ned kravene. Vi hadde ikke råd til å bo stort, så da leide vi smått istedet og sparte så vi kunne kjøpe noe smått så vi etterhvert kunne kjøpe noe litt større..

Mange rundt oss med bedre råd og foreldre som kan hjelpe til synes vi bor uholdbart smått, men det er en vanesak.

Spare,spare,spare, ikke forvent at du kan kjøpe din permanente bolig på første forsøk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gurimalla

Spare,spare,spare, ikke forvent at du kan kjøpe din permanente bolig på første forsøk!

Dette er et veldig godt poeng.

Min første leilighet var 21 m2, jeg var riktignok en del yngre enn deg da jeg kjøpte den, men jeg bodde der i 4 år. Min neste leilighet var 52 m2, så ble jeg gift og kjøpte en leilighet på 110 m2, så fikk jeg barn og etter hvert et hus på 200 m2. Nå innser jeg at den verdistigning som vi hadde er urealistisk for de fleste i dag, men jeg tror likevel at trinnene i ”boligtrappen” er temmelig like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man studerer eller tjener lite er det ikke enkelt å spare opp noe når man leier. Løsningen er derfor kausjonist fra foreldre for mange.

Når ingen av disse tingene går så blir det startlån fra kommunen som er redningen for å komme seg inn på boligmarkedet. Men dette er jo også et lån og skal betales, så problemene med 100 % gjeldsbelastning er jo der likevel.

Har selv vært der at jeg ikke fikk lån til bolig. Banken mente jeg ikke hadde råd til å betjene det. God lønning, men alene med to barn.

I stedet måtte jeg leie til blodpris for å ha et tak over hodet. Hadde ikke fem øre igjen til sparing.

Ble samboer for noen måneder siden, og sammen fikk vi lån. Men det ironiske er at våre felles husutgifter er nå lavere enn det jeg hadde som singel i leid leilighet. Så nå kan jeg spare så det holder.

Forstå det den som kan ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater menneskerettighetsargumentet. Det blir brukt som ett slags universalsargument i hver eneste diskusjon.Det er nærmest en regel som slår ihjel alle andre regler. Urk...

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hater menneskerettighetsargumentet. Det blir brukt som ett slags universalsargument i hver eneste diskusjon.Det er nærmest en regel som slår ihjel alle andre regler. Urk...

Jepp, det er rimelig patetisk, spesielt når det kommer fra noen som selv fikk forskudd på arv.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at du har vært syk ts. Men realiteten for veldig mange andre også står i din situasjon. Hva gjør vi? Jo som nevnt her vi sparer og tar opp lån.

Jeg ser at veldig mange på KG har en temmelig urealistisk forventning i forhold til det å skulle eie egen bolig. Og veldig mange vil ha mest mulig lån, og tenker ikke på at de skal ha mulighet til å betale tilbake selv ved renteøkning, og om man evt mister jobben ol.

Det er ikke slik at alle arver eller har foreldre som kan stille som kausjonist. I mange tilfeller så holder det ikke at en forelder kan stille som kausjonist på topplånet heller, pga for lave betalingsevne, så kan det være at man trenger en medlånetager.

I min vennegjeng så er det noen som har foreldre som kausjonist, men de fleste har rett og slett bare spart opp egenkapital og vært to om huslånet.

Jeg for min del leier bolig, da jeg hverken har arv eller ønsker at foreldre skal stille opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

svaret er enkelt man gjør det man kan....

du setter først opp ett budsjett med det du har nå (send privat om du trenger hjelp)

så ser du om du kan bo billigere. for å spare.opprett bsu. sett til side alt du kan sette til side. feks. 500 en mnd. 50 kr en annen mnd og sånn fortsetter det.

hvordan tjene penger? får man 2 kr bruk bare 1 kr. så har man 3 kr neste gang.bruk bare 1.50 så har du 4.50 neste gang og sånn fortsetter det. helt til du har nok...

så om 5 år.så har du en del,ja du må leve trangt i 5år.men er det ikke verdt det.og sitte om 5 år og kunne si til seg selv.denne leligheten er min! jeg har slitet ræva av meg for dette...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er 30, og har ingen sparepenger, og ingen foreldre som kan stille som kausjonist.

Har vært syk de siste årene, men skal begynne på studere neste høst.

Så, tenker jeg at jeg kommer til å kjøpe meg min første bolig når jeg er rundt 35, men hvordan skal jeg komme meg ut på markedet helt alene uten noe midler?

Da leier man billig, rom i kollektiv går helt fint selv om man begynner å bli godt voksen, og bruker ikke penger på noe unødvendig luksus som byturer, kino, mat på restaurant, ferieturer, men sparer hver eneste krone man har til overs. Også dropper man studiene, men jobber fullt. Velger du å studere fra neste år får du ikke lagt deg opp egenkapital, og kan glemme å få kjøpt deg noe på enda flere år. Så du må velge hva som er viktigst: Egeneid bolig ellr utdanning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Man sparer eller leier. Er ingen menneskerett å kjøpe.

Hvorfor er det et argument at noe ikke er en menneskerett? Hva er det et argument mot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Ble samboer for noen måneder siden, og sammen fikk vi lån. Men det ironiske er at våre felles husutgifter er nå lavere enn det jeg hadde som singel i leid leilighet. Så nå kan jeg spare så det holder.

Forstå det den som kan ...

Bankene har sine formler/kalkulatorer å gå etter. Når man skal søke lån er det ofte lurt å vise banken sitt eget budsjett slik at de ser hvordan din økonomiske hverdag i dag faktisk er.

Jeg kjøpte bolig i fjor, før det leide jeg. Jeg fikk kommunalt boliglån på 25 % fra kommunen og banken lånte meg resten. Jeg kommer også bedre ut - ikke 100-lapper men faktisk nesten 1500/mnd bedre ut (inkludert skattefordel). Jeg tror at en dialog med banken der man greier å vise dette vil hjelpe i en vanskelig situasjon.

Så skal det også sies at med innskjerpingen av krav til egenkapital som kom i fjor så ble også bankene bedt om å godta kommunalt lån som toppfinansiering - før dette ble man ledd av i bankene når man foreslo "noe så dumt". Så jeg tror nok at din single lånemulighet hadde vært større om du spurte i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det et argument at noe ikke er en menneskerett? Hva er det et argument mot?

Man trenger ikke kjøpe leilighet, man kan fint leie. Det er mange land det er mye mer vanlig å leie enn å eie. Med andre ord, du kan fint leve uten at du må kjøpe en leilighet eller hus. Om man ikke har sparepenger og ingen kausjonist er dette det mest fornuftige alternativet - til man evt klarer å spare litt penger.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...