Gå til innhold

Alvorlig bekymret for barna til en venninne..


Fremhevede innlegg

Skrevet

Og hvor er barnefaren inne i bildet? Vet hun hvem det er...? :sjenert:

Jeg vil tro barnevernet er det sikreste om du vil at saken skal bli undersøkt skikkelig uansett.

Takker for alle svar, jeg er fremdeles litt i tankeboksen og har faktisk en god dialog med min venninne om dette. Men hun kan jo lyve meg rett opp i trynet for alt jeg vet.

Ang spørsmålet ditt så er dette en fyr som hjelper damer som vil bli gravide. Enkelt og greit. Så hun vet jo hvem han er, men han har aldri vært inne i bildet.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg synes du skal komme ut av tankeboksen jeg, og ta en telefon til barnevernet. Du kan også gjøre dette anonymt. La de få finne ut av om det er noe galt eller ikke..

  • Liker 1
Skrevet

jeg synes du skal komme ut av tankeboksen jeg, og ta en telefon til barnevernet. Du kan også gjøre dette anonymt. La de få finne ut av om det er noe galt eller ikke..

Helt enig. Det er ikke din jobb å vurdere dette, men barnevernets. Du har allerede sagt at du er alvorlig bekymret, og da sender man en bekymringsmelding.

Husk på Christoffer-saken, og de alt for mange andre sakene, der de som så noe aldri sa fra. Det var sikkert mange av dem som hadde anelser, men ikke gjorde noe fordi de ikke var sikre. Det behøver man ikke å være.

  • Liker 1
Skrevet
Da forteller hun at hun var syk og bare løy om alt sammen, at hun skadet seg selv og at hun bare skyldte på andre (altså bror og far). Hva skal jeg egentlig tro? Jeg så jo blåveisene selv?

Noen som har opplevd traumer i barndommen klarer å fortrenge det så mye at de til slutt ikke husker hva som skjedde. Er såklart ikke noe de gjør bevisst..

Jeg ville kontaktet barnevernet uansett. Også er det jo bare kjempeflott hvis det viser seg å være "falsk alarm" :)

Skrevet

Du er i tankeboksen og har en dialog? Slutt å vær pysete menneske! Det er din plikt å gi beskjed om dette!

Gjest Yellow Taxi
Skrevet

Noen som har opplevd traumer i barndommen klarer å fortrenge det så mye at de til slutt ikke husker hva som skjedde.

Njaaa, dette er i beste fall svært omdiskutert. I et sånt tilfelle som her (over en lenger periode, gjentatte hendelser osv) er det antageligvis ikke mulig.

http://en.wikipedia.org/wiki/Repressed_memory

Skrevet

Jeg er enig med de andre om at du bør sende en bekymringsmelding på barnevernet, og så får de forsøke å finne ut av hvordan dette ligger an.

  • Liker 2
Skrevet

Bekymrings melding er annonymt inntil barnevernet, du skader ingen ved å gjøre det. Ho vil ikke fratatt barna el. Med mindre det er virkelig grunn til det!

Skrevet

Du er i tankeboksen og har en dialog? Slutt å vær pysete menneske! Det er din plikt å gi beskjed om dette!

Har du noen gang vært i situasjonen? Det er en vanskelig situasjon! Det er en god venninne og jeg ser i utgangspunktet at barna virker friske, glade og at moren har blomstret etter at de kom til verden. Jeg er IKKE pysete fordi jeg bruker mer enn noen timer på å bestemme meg!

TS

Gjest Yellow Taxi
Skrevet

Jeg er IKKE pysete fordi jeg bruker mer enn noen timer på å bestemme meg!

TS

Jo, det syns jeg faktisk. Det er ikke din jobb og evaluere om det er nødvendig for barnevernet å gjøre noe: Det er du ikke kvalifisert til og det er heller ikke produktivt.

Det er ikke som om det kommer til å skje noe om alt viser seg å være i orden. Systemet er laget slik at er du i tvil, så skal du melde i fra sånn at de kan evaluere det.

  • Liker 1
Skrevet

Jo, det syns jeg faktisk. Det er ikke din jobb og evaluere om det er nødvendig for barnevernet å gjøre noe: Det er du ikke kvalifisert til og det er heller ikke produktivt.

Det er ikke som om det kommer til å skje noe om alt viser seg å være i orden. Systemet er laget slik at er du i tvil, så skal du melde i fra sånn at de kan evaluere det.

Selvsagt kan det få uheldige konsekvenser selv om det ikke er noe galt. Når man er i systemet så er man i systemet. Hadde det ikke vært for det hadde jeg ikke vært i tvi..

TS

Skrevet

man havner ikke i systemet hvis det ikke blir noen sak.

Når bekymringsmeldingen mottas av barnevernet har de et visst antall uker på å undersøke saken (tror det er 3..mulig det varierer fra kommune til kommune..). Etter disse ukene må de bestemme seg for om de skal henlegge saken - da havner man ikke i noe system...

Eller om de vil igangsette en sak, med tiltak. Da blir man jo i et system, men det er ikke nødvendigvis slik at man blir "forfulgt" av dette livet ut..

Har man f.eks hatt en barnevernssak i barnehagen og det er blitt satt i gang tiltak, er det ikke nødvendigvis slik at skolen får vite om dette når barnet begynner på skolen.. Det er mye som er taushetsbelagt, og det er i stor grad opp til foreldrene om dette skal videreformidles.

  • Liker 1
Skrevet

Uten tvil:

kontakt barnevernet!

HVIS hun har løyet er hun jo veldig ute å kjøre mentalt, og selv om det kan hende hun er en bra mor nå, så er det greit med en sjekk uansett!

Men jeg tror hun ble misbrukt og da er det GALSKAP å la disse folka passe barna! HELT VILT!!!

Ta ansvar, IKKE tenk på hva venninnen din vil føle!

Skrevet

Har du noen gang vært i situasjonen? Det er en vanskelig situasjon! Det er en god venninne og jeg ser i utgangspunktet at barna virker friske, glade og at moren har blomstret etter at de kom til verden. Jeg er IKKE pysete fordi jeg bruker mer enn noen timer på å bestemme meg!

Jeg har vært i situasjonen ja. Det er vanskelig, men du er voksen og må ta ansvar. At barna er friske og elsker sin mor og hun dem betyr ikke at de får god omsorg og ikke er i fare. Klart mor blomstrer og elsker dem, men det er ikke barnas oppgave å redde henne. Jeg synes du er pysete ja. Hun snakker deg etter munnen. Ring BV du. Better safe than sorry. Høres ut som du driver med voksenvern. De er små barn ute av stand til å ta vare på seg selv.

  • Liker 2
Skrevet

siden du er direkte, kan du spørre henne om hvorfor hun sender barna til dem til tross for hva som har skjedd?

Skrevet

Hadde jeg drevet med "voksenvern" hadde jeg nok ikke skrevet tråden i det hele tatt. Jeg er knapt voksen sjøl, er ikke alltid så lett å vite hva som er rett og hva som er galt da.

Skrevet

man havner ikke i systemet hvis det ikke blir noen sak.

Når bekymringsmeldingen mottas av barnevernet har de et visst antall uker på å undersøke saken (tror det er 3..mulig det varierer fra kommune til kommune..). Etter disse ukene må de bestemme seg for om de skal henlegge saken - da havner man ikke i noe system...

Eller om de vil igangsette en sak, med tiltak. Da blir man jo i et system, men det er ikke nødvendigvis slik at man blir "forfulgt" av dette livet ut..

Har man f.eks hatt en barnevernssak i barnehagen og det er blitt satt i gang tiltak, er det ikke nødvendigvis slik at skolen får vite om dette når barnet begynner på skolen.. Det er mye som er taushetsbelagt, og det er i stor grad opp til foreldrene om dette skal videreformidles.

Takk for godt svar!

TS

Uten tvil:

kontakt barnevernet!

HVIS hun har løyet er hun jo veldig ute å kjøre mentalt, og selv om det kan hende hun er en bra mor nå, så er det greit med en sjekk uansett!

Men jeg tror hun ble misbrukt og da er det GALSKAP å la disse folka passe barna! HELT VILT!!!

Ta ansvar, IKKE tenk på hva venninnen din vil føle!

Takk for svar!

TS

siden du er direkte, kan du spørre henne om hvorfor hun sender barna til dem til tross for hva som har skjedd?

Hun nekter jo for at det har skjedd og kan derfor forsvare det - siden det etter hva hun sier kun har vært oppspinn hele greien.

Skrevet

Da kan jeg jo gi dere en "gledelig" nyhet, siden dere var ganske samstemte om hva dere syntes, jeg ringer inn en bekymringsmelding i morgen. Så får vi håpe jeg har bekymret meg unødvendig.

Og til dere som synes jeg er "feig" og div, så synes jeg det er trist. Jeg spør om råd på hva dere ville gjort, ikke hva dere synes om meg. Jeg er 20 år, har dårlige erfaringer med den etaten tidligere og synes det er veldig vanskelig. Ikke fordi jeg er redd for hva min venninne synes, men fordi jeg er redd det kan bli en feil avgjørelse overfor barna og meg selv, da jeg synes det er ganske skummelt om feks broren skulle få greie på at jeg har sendt en bekymringsmelding - om det var sant det hun fortalte i første omgang om han.

Og ellers, takker og bukker for alle svar!

Skrevet

Min største frykt er at om jeg får barn, må de være alene med min far (tror ikke jeg trenger utdype dette noe særlig?). Det betyr ikke at jeg ikke kan se at mannen har gode sider, og forstå at han er flink til ting eller at folk er glad i ham. Det er bare det at jeg ikke er det, og jeg ville aldri latt ham være alene med et barn.

Tror du barna er utsatt for overgrep, skal du selvsagt melde ifra til barnevernet! Overgrep er en straffbar og ulovlig handling, og skal selvsagt stoppes om man vet om det!

Overgrep kan dessuten virkelig ødelegge et menneske, men det ser du vel allerede på klassevenninnen din?

Lykke til! :klemmer:

Skrevet

Jeg ble misbrukt av min pappa da jeg var mindre. Vi har et veldig godt forhold i dag, men jeg ville aldri latt han passe mine barn alene.

:hakeslepp:

Hvordan kan du har et godt forhold til faren din når han misbrukte deg som barn?

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...