Alvorlig bekymret for barna til en venninne..

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gjøre dette så kortfattet som mulig. Ble kjent med ei på vgs som var noen år eldre enn meg. Hun har alltid virka litt sliten og sånn, jeg har selv en egen evne til å få høre veldig mye om hvordan folk har det om de har det tøft. Kanskje fordi jeg er så direkte og spør om jeg mistenker noe. I alle fall, hun fortalte meg etterhvert mye om at både faren og broren har misbrukt henne seksuelt. Hun fortalte i detalj om hvordan han banket henne helseløs med beltet og at hun etterhvert lærte seg å bare la han gjøre seg ferdig - så var alt over fortere. Masse detaljer. Hun fortalte også at hun har fortalt andre det samme men at de har gått til politiet og da har hun nektet for alt og brutt kontakten med de.

Hun kom på skolen med stygge blåmerker dekket av sminke. Når folk spurte var jeg med på å dekke over henne. Hun hadde også stygge merker på ryggen og hadde jo tydelig kutta seg på armer og ben MASSE. Så ville hun ha barn og ble gravid. Fikk et barn og fikk nå nr to tett etter nr 1.

Det som bekymrer meg er at hun har masse kontakt med sin bror og far. De passer ungene og hun skriver støtt og stadig om hvor flott det er og hvor flinke de er med barna. For meg virker det VELDIG overflatisk og overdrevet.

Så spør jeg henne nå. Jeg skiter i vennskapet (hun skyver meg jo garantert bort etter at jeg har konfrontert henne), tenker på barna. Da forteller hun at hun var syk og bare løy om alt sammen, at hun skadet seg selv og at hun bare skyldte på andre (altså bror og far). Hva skal jeg egentlig tro? Jeg så jo blåveisene selv? Hun har dessuten alltid virket svak, litt stakkarslig og tydelig preget av at hun har hatt problemer.

Når dette er sagt så har hun tydelig snudd livet sitt etter første ungen, hun stråler virkelig. Men jeg blir ikke trygg på dette med at unga får være med familien hennes på den måten. Kan hun ha løyet om alt? Jeg kan ikke skjønne at hun kan ha påført seg selv alle de sårene og blåmerkene!

Beklager om det ble rotete, forsøker å samle tankene mine men det er ikke så lett. Spør gjerne om noe er uklart.

Hun har alltid skygget unna å svare for seg og å fortelle. Men nå når jeg har konfrontert henne er hun plutselig desperat etter å snakke og RINGER faktisk flere ganger. Veldig uvanlig. Kjenner jeg trenger å samle tankene før jeg snakker med henne i alle fall.

Alle tanker, råd, meninger og erfaringer er hjertlig velkommen. Akkurat nå sier magefølelsen min at hun lyver nå.

[Gjest Lissi]

Selvskading er ofte relatert til traumer i barndommen som eks seksuelt misbruk. Barnas sikkerhet går først. Send en anonym bekymringsmelding til barnevernet, så kan de undersøke hva som er tilfelle og ikke. Jeg tror hun er misbrukt. Hun er glad i familien og ønsker sikkert at det ikke var sant

[AnonymBruker]

At de var sånn mot henne, betyr ikke at de kommer til å gjøre det samme mot sitt barnebarn.

[AnonymBruker]

Selvskading er ofte relatert til traumer i barndommen som eks seksuelt misbruk. Barnas sikkerhet går først. Send en anonym bekymringsmelding til barnevernet, så kan de undersøke hva som er tilfelle og ikke. Jeg tror hun er misbrukt. Hun er glad i familien og ønsker sikkert at det ikke var sant

Takk for innspill.

At de var sånn mot henne, betyr ikke at de kommer til å gjøre det samme mot sitt barnebarn.

Men er det verdt risikoen?

TS

[IsaCathrine]

Jeg tror jeg ville sendt en bekymringsmelding til barnevernet tror jeg, for det virker ikke som du vil få mye hjelp fra mor..

Og hele greia virker veldig mistenkelig..

[The Kitten]

Jeg har blitt misbrukt selv, og kunne aldri i livet latt personen som gjorde det passe mine barn. Aldri!

Send en bekymringsmelding til barnevernet. For uansett hva som er sant og ikke sant her, så høres hun ikke ut som hun er ved sine full fem.

[The Kitten]

Takk for innspill.

Men er det verdt risikoen?

TS

Nei

[Gjest Lissi]

At de var sånn mot henne, betyr ikke at de kommer til å gjøre det samme mot sitt barnebarn.

Gud bedre! En slik risiko tar man bare ikke når man vet hva de er kapabel til. Aldri!

[MAR123]

Jeg ville absolutt sendt en melding til barnevernet. Om det er tilfelle eller ikke kan man ikke ta sjansen på. Dette er små uskyldige barn som ikke kan si ifra om det virkelig er noe galt. Viktig å alltid være ekstra obs når det kommer til små. Bedre å få en undersøkelse fra barnevernet enn å la det ligge. Tenk om du får vite senere at det faktisk foregikk noe sånt der å du kunne gjort noe med det. Lykke til:)

[AnonymBruker]

At de var sånn mot henne, betyr ikke at de kommer til å gjøre det samme mot sitt barnebarn.

Det betyr ikke være sånn, men i de fleste tilfeller så er det ofte sånn.

[MAR123]

Nei

er du helt blåst??

[The Kitten]

er du helt blåst??

Jeg tenkte på risikoen ved å la dem passe barna. Altså, er det en risiko man ikke skal ta. (Noe du hadde forstått om du leste det forrige innlegget mitt).

Endret 26. september 2011 av The Kitten

[AnonymBruker]

Jeg ble misbrukt av min pappa da jeg var mindre. Vi har et veldig godt forhold i dag, men jeg ville aldri latt han passe mine barn alene.

[Gjest Yellow Taxi]

At de var sånn mot henne, betyr ikke at de kommer til å gjøre det samme mot sitt barnebarn.

Nei, men det er den sikreste indikasjonen man kan få...!

[Gjest NozMonster]

er du helt blåst??

jeg tror du misforsto hva han sa "nei" til.

kjære ts- dette kan ikke være en lett situasjon for deg å være i heller!

men vær så snill å send inn en bekymringsmelding. du kan gjøre det anonymt om det passer deg best.

husk at det er bedre å si fra en gang for mye ( eller 30), enn å ikke si fra i det hele tatt!!

[MAR123]

Jeg tenkte på risikoen ved å la dem passe barna. Altså, er det en risiko man ikke skal ta. (Noe du hadde forstått om du leste det forrige innlegget mitt).

å beklager, er på mobil så fikk vist ikke med meg alt her. Dumme meg da snakker vi samme språk

[The Kitten]

å beklager, er på mobil så fikk vist ikke med meg alt her. Dumme meg da snakker vi samme språk

Det går helt fint.

Ts, du må holde oss oppdatert om hva du gjør og hvordan det går.

[AnonymBruker]

Tenk så mye du kan spare dem for - eller begrense om du tar kontakt med barnevernet?

Det aller verste som skjer er at det ikke er grunnlag for mistanke(de gjentar ikke atferden) - og da har ingen skade skjedd utover at det selvsagt vil gå utover vennskapet deres.

Hun har nok også ikke helt vondt av å bli konfrontert med sin bakgrunn og hvorfor hun lar barna være med de som jo helt tydelig har misbrukt henne....

Hun virker ikke sterk nok til å kunne forhindre et eventuelt overgrep mot sine barn(hun er jo bare "syk i hodet, det er hennes feil og innbilninger") - så barna trenger at andre griper inn.

Uavhengig om det faktisk skjer noe her eller ikke.

Sjangsen for at det gjør det er jo STOR.

[AnonymBruker]

Og hvor er barnefaren inne i bildet? Vet hun hvem det er...?

Jeg vil tro barnevernet er det sikreste om du vil at saken skal bli undersøkt skikkelig uansett.

[Plym]

Vær så snill å sende en bekymringsmelding!