Samvær for barn under 1 år

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en sønn på ca 1 mnd. Han får flaske. Barnefar og jeg bor i samme by, og det er jeg som har hovedomsorgen. Hittil har barnefar kun truffet gutten tre ganger fordi vi (jeg og gutten) har vært på besøk hjemme hos mine foreldre en periode.

Vi har begynt å diskutere samvær. Siden gutten er så liten mener jeg at vi ikke burde starte med overnattinger ennå, og at de to (far og sønn) må få tid til å bli ordentlig "kjent" først. Det er jo meg gutten kjenner og er trygg på nå. Barnefar skjønner ikke helt dette å nsker å starte med overnattinger med engang, noe jeg egentlig føler er altfor mye altfor tidlig!!

Vi blir heller ikke helt enige om hvor mye samvær far skal ha og hvordan. Han sa han ønsket å ha ham 11-12 netter i måneden, og det mener jeg er helt uaktuelt. Jeg mener at på sikt vil det være aktuelt med standard samvær, alltså annehver helg + en ettermiddag i uken. Selv om vi bor i samme by nå så flytter vi mest sannsynlig til høsten fordi jeg skal begynne på skole, så en 50/50 løsning på sikt er vanskelig. (Jeg vil veldig gjerne at han skal ha et godt forhold til faren sin og ha muligheten til å bli kjent med ham og treffe ham jevnlig. Barnefaren er en veldig snill fyr som er veldig glad for å være pappa og jeg stoler på ham, så jeg prøver ikke å "trenere" samværet.)

Hva mener dere? Hvordan burde vi løse dette? Og hva er forsvarlig i forhold til hvor liten han er? Hvordan har dere som har vært i samme situasjon gjort det?

Takk for svar!

[AnonymBruker]

Jeg er i en prikk lik situasjon om noen mnd, så dette lurer jeg også på.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har en sønn på ca 1 mnd. Han får flaske. Barnefar og jeg bor i samme by, og det er jeg som har hovedomsorgen. Hittil har barnefar kun truffet gutten tre ganger fordi vi (jeg og gutten) har vært på besøk hjemme hos mine foreldre en periode.

Vi har begynt å diskutere samvær. Siden gutten er så liten mener jeg at vi ikke burde starte med overnattinger ennå, og at de to (far og sønn) må få tid til å bli ordentlig "kjent" først. Det er jo meg gutten kjenner og er trygg på nå. Barnefar skjønner ikke helt dette å nsker å starte med overnattinger med engang, noe jeg egentlig føler er altfor mye altfor tidlig!!

Vi blir heller ikke helt enige om hvor mye samvær far skal ha og hvordan. Han sa han ønsket å ha ham 11-12 netter i måneden, og det mener jeg er helt uaktuelt. Jeg mener at på sikt vil det være aktuelt med standard samvær, alltså annehver helg + en ettermiddag i uken. Selv om vi bor i samme by nå så flytter vi mest sannsynlig til høsten fordi jeg skal begynne på skole, så en 50/50 løsning på sikt er vanskelig. (Jeg vil veldig gjerne at han skal ha et godt forhold til faren sin og ha muligheten til å bli kjent med ham og treffe ham jevnlig. Barnefaren er en veldig snill fyr som er veldig glad for å være pappa og jeg stoler på ham, så jeg prøver ikke å "trenere" samværet.)

Hva mener dere? Hvordan burde vi løse dette? Og hva er forsvarlig i forhold til hvor liten han er? Hvordan har dere som har vært i samme situasjon gjort det?

Takk for svar!

Du gjør en ting sier noe annet !!!

Rister på hodet av det du skriver.

Hvordan skal barnet og far bli kjent når du har vært hos dine foreldre?

Hvordan ha samvær når du flytter?

Vanlig samvær er pr.definisjon 10 overnattinger i mnd. Dette får alle fedre i om de kjører saken videre,så sant de ikke har problmer.

Dette er etter regjeringen intensjoner.

Annen hver helg fre-man og en overantting i uken blir 10 overnattinger. Det du sier er gått ut på dato som vanlig samvær.

Skjønner med ikke på deg, du sier far er snill og vil være en god far og så slipper du han ikke til. Nå må du slutte være hønemor. Barenet er et selvstednig indvid så kan binde seg til andre enn deg.

Synes du skulle tenke på dette. 11-12 overnattinger hos far ville være fint for deg når du går på skole.

Dere må begge gi og ta har for at barnet skal få det bra. Ødelegger du nå som sitter med makten kan du ødelegge resten av tiden framover for deres barn. Du kan bestemme ganske mye som mor men ikke misbruk dette. Dette kan du få slengt tilbake med mye samværsproblemer senere. En glemmer ikke så lett å bli satt til side når det gjelder ens barn.

Jo tidligere de får kontakt jo bedre er det for barn far.

Far er ikke noen dårligere omsorgsperson enn mor. Barnet drikker ikke pupp så her står dere likt. Minus for far er at du har født barnet.

Dette var kanskje noe krast men våkn opp!!

[AnonymBruker]

sier seg selv at en baby på bare en måned er for liten til overnatting!

Ville ha ventet med det frem til barnet er minst 6 mnder.

Å 50/50 anbefales ikke før ungen er 2 år hvertfall.

[O'hara]

Ta kontakt med familievernkontor er mitt råd. De er nøytrale, såvidt jeg vet, og vil hjelpe dere å finne en løsning som er best for barnet. Du og pappaen vil naturligvis se en sak mest ut fra eget sysnpunkt, noe de aller, aller fleste gjør.

Personlig synes jeg det høres tidlig ut med overnattinger fra en måneds alder, men jeg vet ikke.

Lykke til.

[AnonymBruker]

TS her. Barnefar har en type jobb som gjør at han kun har mulighet til å treffe barnet annenhver uke. Mine foreldre bor ikke mer en 45 minutter unna med bil og han vet at han mer en gjerne er velkommen hit for å treffe gutten hvis han ønsker det, det har han også gjort en gang - og vi har dratt for å besøke ham to ganger. Som jeg skrev er vi forøyeblikket bosatt i samme by, men jeg er ikke fra denne byen og det er ikke et sted jeg ønsker å bosette meg fast, men jeg bodde der når jeg ble gravid. Det er dårlig med studiemuligheter der og det er viktig for meg å få en god utdannelse og fast jobb.

Jeg forstår virkelig ikke helt det du skriver gjest_gjest, for jeg ser ikke hvordan det er stabilt for et barn under et år å sove så mange netter "borte" i måneden. Han får jo ikke et fast hjem å forholde seg til og blir "skysset" hit og dit. Både jeg og min søster vokste opp med 50/50 hjemme og vi synes begge det var utrolig slitsomt, vi valgte begge to når vi ble eldre å bosette oss fast hos den ene foreldren.

Jeg har ikke noe problem med å slippe far til og jeg blir litt provosert av det du skriver. Min sønn er veldig heldig å bare både en mor og en far som ønsker å stille opp så mye som mulig og som begge er gode omsorgspersoner. Desverre så er det sånn at barnefar bor et sted jeg ikke ønsker å bli boende, men det er ikke snakk om å flytte på andre siden av landet.

Jeg ønsker gjerne konstruktive råd og erfaring fra andre som er alenemødre Jeg kan jo ikke være den eneste? Hvordan gjorde dere det?

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du KAN flytte da?

Er vel regler for hvor langt unna du kan flytte visst barnefaren vil ha samvær?

[AnonymBruker]

§ 37. Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

Så ja, det vil jeg tro vi kan. Men som jeg skrev er det ikke snakk om på andre siden av landet, men kanskje to timer med bil.

Må bare nevne at vi ikke har skrevet under noen papirer på delt ansvar.

[Gjest Annaires]

Men er det da annerledes for en baby å sove borte hos pappan sin, kontra besteforeldrene?

(Nå sier jeg ikke at babyen er hos besteforeldrene 10-12 netter i mnd altså...)

Endret 25. september 2011 av Annaires

[Solbærpiken]

Tror ikke barnet har vondt av å overnatte hos far. Og å kalle hjemmet til far for "borte" blir jo helt feil hvis dere snakker om 50-50. Hvordan ville du likt det, hvis situasjonen var motsatt? At han først hadde hatt mest samvær fordi han ønsket å besøke familien sin, og når han kommer tilbake si at barnet ikke kan overnatte hos deg før han er eldre fordi det ikke er bra for han å overnatte "borte"?

Jeg tror ærlig talt dette vil bli ett større problem når barnet blir større, da vil han nok ønske en mer stabil tilværelse. Men akkurat nå så spiller sted og rom lite, det er kjærlighet og omsorg som er det viktigste.

Det vil selvfølgelig ta litt tid for far å komme inn i rutiner, men det gjorde det jo for deg også de første ukene...

[AnonymBruker]

http://www.barneombudet.no/temasider/familie_samvar/barn_og_sa/arkiv/kronikk_ba/

[Harlekin]

Det er alt for tidlig med overnattinger og tilnærmet 50-50 når barnet er så lite. Babyer skal ha trygghet og stabilitet og et fast hjem. Det er mye bedre om far kan komme på besøk ofte og bli kjent med barnet der, men han bør ha ett fast hjem i begynnelsen.

Endret 25. september 2011 av Harlekin

[Timar]

Jøss, syns du får veldig krasse svar her!

Selvfølgelig skal pappan få treffe barnet sitt regelmessig, men det er da ingen som kan kreve at du skal sende fra deg ditt 1 måned gamle barn på overnatting..

Trodde ikke det var vanlig med overnatting før barnet var betraktelig eldre, jeg. Mellom et halvt og et år gammelt. Og selv da er det ikke snakk om så mye som 10 netter i måneden.

Men dere må nok ta turen til familievernkontoret, så får dere hjelp til å megle fram en avtale dere i mellom.

[Kontormus]

Vi var til mekling hos Familivernkontor da vår sønn var 2 mnd. Der var de klar på at barn under 1 år ikke burte være borte fra mor om natten.

Så små barn har kort minne, og vil den første tiden ikke kjenne far fra gang til gang den første tiden.

Min sønns far måtte derfor være hjemme hos meg den første tiden for å bli kjent med sønnen sin. Syns ikke det var så stas alltid å ha han der så mye, men med tanke på at gutten skulle føle seg trygg senere, var det nødvendig.

[Gjest Annaires]

Vi var til mekling hos Familivernkontor da vår sønn var 2 mnd. Der var de klar på at barn under 1 år ikke burte være borte fra mor om natten.

Men de aller fleste barn har jo barnevakt før de er ett år... Det blir jo i praksis det samme, sånn bort sett fra at babyen forhåpenligvis kjenner pappan sin bedre enn en evnt barnavakt.

[Gjest Gjest_Michelet]

Du gjør en ting sier noe annet !!!

Rister på hodet av det du skriver.

Hvordan skal barnet og far bli kjent når du har vært hos dine foreldre?

Hvordan ha samvær når du flytter?

Vanlig samvær er pr.definisjon 10 overnattinger i mnd. Dette får alle fedre i om de kjører saken videre,så sant de ikke har problmer.

Dette er etter regjeringen intensjoner.

Annen hver helg fre-man og en overantting i uken blir 10 overnattinger. Det du sier er gått ut på dato som vanlig samvær.

Skjønner med ikke på deg, du sier far er snill og vil være en god far og så slipper du han ikke til. Nå må du slutte være hønemor. Barenet er et selvstednig indvid så kan binde seg til andre enn deg.

Synes du skulle tenke på dette. 11-12 overnattinger hos far ville være fint for deg når du går på skole.

Dere må begge gi og ta har for at barnet skal få det bra. Ødelegger du nå som sitter med makten kan du ødelegge resten av tiden framover for deres barn. Du kan bestemme ganske mye som mor men ikke misbruk dette. Dette kan du få slengt tilbake med mye samværsproblemer senere. En glemmer ikke så lett å bli satt til side når det gjelder ens barn.

Jo tidligere de får kontakt jo bedre er det for barn far.

Far er ikke noen dårligere omsorgsperson enn mor. Barnet drikker ikke pupp så her står dere likt. Minus for far er at du har født barnet.

Dette var kanskje noe krast men våkn opp!!

Du mangler jo totalt gangsyn på et spedbarns behov! Overnattinger anbefales ikke før barnet er over 1 år,og samvær bør skje hyppig og i korte perioder,gjerne med mor(trygghet)tilstede og der som barnet bor(kjente omgivelser for barnet)

Men er det da annerledes for en baby å sove borte hos pappan sin, kontra besteforeldrene?

(Nå sier jeg ikke at babyen er hos besteforeldrene 10-12 netter i mnd altså...)

En 1mnd gammel baby vet jo ikke forskjell på far og besteforeldre når det kun bor med mor. Da vet den jo bare forskjell på mor og "resten av verden)

Her kan du lese hva barne og likestillingsdepartemntet anbefaler for et så lite barn.Ts,kall inn til mekling på familievernskontoret der du bor og få til en avtale som fungerer for både deg,barnefar og barnet. Husk at det er barnet som skal i fokus

[Gjest Gjest_Michelet]

Men de aller fleste barn har jo barnevakt før de er ett år... Det blir jo i praksis det samme, sånn bort sett fra at babyen forhåpenligvis kjenner pappan sin bedre enn en evnt barnavakt.

De aller fleste jeg kjenner har ikke hatt barnevakt natten over før barnet er mellom 1 og 2 år,med unntak selvfølgelig. barn er også forskjellige,noen barn er klare for det tidlig,andre ikke.

[liv]

Far kan søke full omsorg om du flytter - men da går det på tilhørighet til nærmiljø og at mor og far er gjevne når det gjelder omsorgsevne. Men et så lite barn har jo ikke noe særlig kontakt med nærmiljø.

Når en har valgt å få barn med en så er det også et ansvar for at en legger ting til rette for at de kan ha god kontakt. Men igjen å flytte 10 mil er jo ikke det verste en gjør.

Når det gjelder samvær så er det vanlig å begynne på timesbasis, f.eks 3 timer to ettermiddager og litt en av dagene i helgen. Så utvide helgen til å være 5 timer og så mer og mer. Det anbefalles hyppig samvær når de er små.

[Gjest Gjest]

Hei

Det du må tenke på er først og fremst hva som er den beste løsningen for barnet ditt og en løsning som er praktisk gjennomførbar for deg og barnefar. Små barn glemmer lett, og vil som oftest ha bedre av hyppige og korte samvær enn lange samvær og lange fravær. Da starter man på null hver gang, fordi små barn glemmer lett. Det viktigste for små barn er å sørge for deres trygghet.

Snakk sammen, tenk gjennom hva du synes vil være den beste løsningen for barnet og prøv ut ulike løsninger. Viktig så snakke sammen, og lytte til signaler fra barnet.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk Kontormus og Harlekin for konstruktive svar

Jeg føler jeg blir misforstått og at en del tror jeg prøver å røve gutten bort fra faren sin. Jeg vil ha en løsning som er god for gutten, men som også fungerer for både meg og far. Jeg har ikke barn fra før av, og siden far jobber annenhver uke uten mulighet til å treffe oss følte jeg at det ble veldig skummelt å være helt alene med et nyfødt barn (jeg har ikke så stort nettverk der jeg bor, da jeg ikke har bodd der så lenge) og bestemte meg derfor for å være hos mine foreldre en periode.

Etterhvert så vil jo ikke hjemmet til far være "borte", men for gutten så er det jo ikke hjemme ennå. Far har vært mer en gjerne velkommen for å treffe gutten, og som jeg skrev har vi vært å besøkt ham også! Siden far er i full jobb og jeg har permisjon er det jo helt naturlig at jeg har mest samvær? Jeg har ikke så mange venninner med barn, men er det vanlig at der far og mor ikke er sammen og mor har permisjon at far er i full jobb at far har like mye samvær? Jeg har ikke lyst til at han skal bli en kasteball mellom oss.

Det virker nesten som om en del her mener jeg er en skikkelig kjerring som ikke synes det er ok med 50/50 og ikke minst er skikkelig pappafiendtlig som mener at overnattinger for en på 1 mnd er tidlig.. Og når det kommer til overnatting så er det ikke aktuelt å la ham overnatte på fremmede steder uten meg ennå heller, bare så det er sagt.