Litt av hvert

[AnonymBruker]

Tenker jeg heeeelt feil?...

For å gjøre en lang historie kort, flyttet jeg sammen med en god venn for en tid tilbake. Tidligere har han sagt han har vært forelsket(det var klemming, kyssing,sex), plutselig en dag var det bare vennefølelser.....! Dette kom litt etter jeg hadde sagt jeg var glad i han og fordi han mente jeg ikke var over eksen min.

Han har snakket om at han trekker seg unna hvis noen sier de er glad i han...Mente han passet godt som en venn, men var en dårlig kjæreste, ifølge han selv da.Og feks at han ville flyttet sammen med meg hvis han visste vi ikke ville bli uvenner...

Anyway, greia er at vi nå bor sammen, og vi gjør alt som et samboerpar gjør bortsett fra den intime delen (det har skjedd ja, men da har han vært full.....) Og ja vi deler også seng, har ikke hvert vårt rom...

Vi har hatt x antall diskusjoner når han da drikker hvor dette med meg og hah kommer opp og jeg sier at det han gjør og det han sier ikke alltid henger på greip. Han blånekter alltid på alt. Ingen andre følelser enn som en venn, "økonomiske samboere" etc...Men en god venn er vel ikke sjalu på den andre...?? For det er det ganske sikkert at han er, du kommer vel ikke med kommentarer som " oppfør deg ordentlig, ikke finn på noe tull, ikke tid til å svare på en mld engang" osv, osv hvis jeg feks skal på noe som på fest eller lignende, hvis du ikke bryr deg om den andre personen mer enn som en venn tenker jeg da... Tingene vi gjør sammen er jo ikke noe jeg ville gjort med andre guttevenner uansett, som å sove halvnaken blant annet.

Han er helgepappa, og det er jo forsåvidt greit, bortsett fra at jeg ikke er noe utpreget unge-menneske. Det er for mye bråk, lyder og ting jeg ikke er enig i. Blant annet leggetider. Får høre at det jeg sier bare er tull hvis jeg tar opp noe som jeg mener en unge bør klare selv. Som å hjelpe til hjemme. Selv om jeg ikke har barn, KAN jeg faktisk en del og vet hvordan jeg ville gjort det med mine barn om jeg hadde ønsket noen.

Fått beskjed om å skjerpe meg ihht ungen ellers er det å diskutere salg av leilighet. Må slutte å være så negativ og blablabla..

Men jeg klarer ikke la vær å irritere meg over dette, føles som han undergraver min mening, han er faren, han bestemmer...

Det er snakk om at han vil at ungen skal flytte inn med oss og jeg vet ikke om jeg fikser det..

Det er ikke livsviktig for meg å bli sammen med han altså, men jeg vil i bunn og grunn bare ha han til å innrømme at vi er waaaay beyond bare å være venner. "Gode venner" drar ikke på familiemiddager og ferierer sammen, med unger og alt...?? Ihvertfall ikke i min verden :-)

[Gjest Blondie65]

Det kan godt være at gode venner drar på familiemiddager, ferierer sammen og det med unger og alt.

Gode venner deler ikke seng derimot.

Jeg ville ikke fortsatt dette samboerskapet rett og slett fordi jeg ikke forstår hva som skulle være fordelen her for deg. Dere har så ulikt syn på hva dere er og hva det innebærer samt hvordan ting skal være i deres hjem at det er utelukket å fortsette.

Han lever i en fornektelse som jeg har vanskeligheter med å forstå - hva i all verden omtaler han deg som til andre? Hun jeg deler seng med men som jeg ikke har sex med og ikke er kjæreste med?

[AnonymBruker]

Veeeel, i mine øyne så drar ikke gode venner på familiemiddager og ferier sammen med ungenr og alt. Det er en smule rart altså..

Takk! Er nettopp det jeg tenker også :-) Man deler ikke seng med gode venner ;-)Man snakke vel heller ikke om å dra på ferie to år frem i tid eller??

Vi er nok ikke så ueninge som det kanskje kan høres, vi fungerer ganske så bra gentlig, det er bare at det svikter litt på kommunikasjon. Vi klarer ikke helt å snakke ordentlig med hverandre uten sinne. Vel og merke når det er alkohol inne i bildet, ellers sier han ikke så mye om ting.

Fornektelse, å jada! Han har sagt til folk at vi bor sammen, men ikke er sammen. Forstå det den som vil..