Er det riktig å fortelle det til mannen/kona

[AnonymBruker]

Er det riktig å fortelle den andre part om at deres partner begår utroskap? Og da mener jeg ikke på den ondsinnede måten for å såre den uskyldige part mest mulig, men med et ønske om å informere om at "din partner er dessverre utro mot deg, du fortjener bedre". Uansett med hvilken mening man sier det med, så ender det opp en knust uskyldig 3part. Jeg hadde et forhold til en mann en gang som dessverre hadde samboer. Jeg var ung, naiv, og fallt for den "jeg har det så jævlig, vi har ikke sex, hun forstår meg ikke, vi fungerer ikke sammen i forholdet". Ja, ung, naiv og dum som dere ser. Underveis, når han ikke valgte meg, ble jeg bitter og hadde et sterkt ønske om å fortelle det til henne slik at hun kunne hive ham ut, og hate ham osv, kanskje jeg fikk ham for meg selv. Men det gikk ikke lang tid før det gikk over, og jeg innså at jeg satt der med Svarte Per, så jeg ga opp. Samtidig visste jeg ikke lenger hvordan eller hva jeg skulle si til henne, så jeg lot det være. De er sammen den dag i dag, og han er fortsatt utro etter hva ryktene sier. Jeg har på en måte litt lyst å informere henne, for jeg ville ikke levd slik, samtidig kommer jeg til å ødelegge en hel masse.

Det var enklere når jeg ville si det i raseri, enn nå som jeg sitter her fornuftig. Aldri mer en opptatt mann, ALDRI.

[Havbris]

Jeg synes det er problematisk hvis en og samme person skal ha flere hatter på samme tid - dvs. være både skyldig og dommer.

[2shy]

Alle gjør vi tabber, TS, og jeg tror ikke at det å fortelle det til kona vil være noe annet enn en handling gjort av bitterhet langt innerst inne uansett. Det er ikke din sak hva han/de gjør, og det er ikke ditt ansvar.

Jeg forstår hvordan du føler det, absolutt. Men ingenting godt kan komme ut av det, la heller sannheten komme for en dag på egenhånd.

[Gjest Elyssa]

Jeg ville sagt det, men vet mange er uenige der.

Synes hun fortjener å vite hvem hun er sammen med, og ha valget om å bli eller forlate en som er utro.

Men for all del - ikke hør på rykter!! Og mht det som skjedde med deg, vet du jo ikke om han faktisk har sagt det alt og hun har tilgitt ham..

Ha i hvert fall alle fakta på bordet hvis du skal gjøre noe.

[2shy]

dobbeltpost

Endret 25. september 2011 av 2shy

[kissmequick]

Hadde jeg med åpne øyne gått inn i ett forhold der han hadde en annen dame, da hadde jeg nok ikke sagt noe, mye fordi jeg hadde følt meg så skyldig selv. (Men dog, hadde ikke gått inn i forholdet uansett..)

Hadde han løyet til meg, eller ikke nevnt med ett ord at han hadde dame, så ville jeg sikkert blitt så sint da jeg fant det ut, at jeg ville fortalt henne det også, evt. krevd at han skulle si det.

Håper at jeg ikke havner i en slik situasjon. Men hadde noen vært utro med meg så ville jeg visst det, så jeg kunne kasta han ut.

[AnonymBruker]

Jeg tror også at du på en måte vil gjøre opp for undertrykt bitterhet eller følelse av å bli avvist av ham siden han ikke gikk ifra sin kode, selv om det ikke føles slik.'

Hvorfor skal du egentlig bry deg? Dette handler om forholdet mellom andre voksne mennesker som du ikke har noe å gjøre med. Hvis du tenker deg 100 % om så tror jeg ditt utsagn "Lyst til å infomere henne fordi jeg ville ikke ha levd slik", egentlig ikke er så oppriktig som det høres ut som, men mer som en unnskyldning for å fortelle det.

[AnonymBruker]

Er det egentlig relevant hvilke ubevisste, undertrykte, underliggende årsaker TS kanskje kan ha for å ønske å si noe? Eller hvilke hatt hun har på? Hvorfor skal vi mene at TS ikke snakker sant? Og om TS sitt ønske om å informere delvis også har elementer av hevn eller såret stolthet i seg - hva så? Er ikke de fleste handlinger gjerne puslespill av ulike følelser og driv?

Også skjønner jeg ikke: Mener vi noe annet om saken hvis TS sin grunn for å si noe består av 90% edle motiver og 10% u-edle motiver? Syns vi det er mer ok at hun sier fra hvis hun ikke har vært "den andre" en gang i tiden?

TS har blitt brukt av denne mannen for sex under dekke av at "kona mi forstår meg ikke" og hun har blitt lurt til å investere kropp, sjel, moral og følelsesliv på falske premisser fordi han ønsket et eventyr på si. Hun er dumpet og har gått videre, men episoden har tydeligvis satt spor, og sånn sett kan jeg skjønne at hun ønsker å gjøre opp for seg moralsk i fht den stakkars kona. En annen ting er at hun vet at han fortsatt holder på slik.

Hvis dere var kona her, ville ikke dere ønsket å få vite?

Og: det er vel neppe trolig at TS står klar til å ta ham i mot om kona skulle hive ham ut, så jeg ser ikke hva TS har å vinne her, bortsett fra det hun føler er en slags "gjøre opp for seg".

[Gjest Ms. Raggsokk]

Hadde han vært åpen om at han hadde dame, så hadde jeg jo visst det, og dermed mener jeg at jeg ikke kunne brukt min egen bitterhet som unnskyldning. Men hadde han skjult det, og jeg plutselig funnet det ut, så tror jeg nok at jeg hadde sagt det til dama hans ja.

[AnonymBruker]

Man kan kun være moralsk hvis man følger moralske prinsipper, ikke egoistiske. For at en handling skal være moralsk riktig må det ligge moralske argumenter i grunn. Da det virker som at TS ønsker å fortelle mest for sin egen del, for å føle seg bedre ang at konen ikke vet om det, hva annet har TS selv å vinne på å fortelle bortsett fra at hun selv kommer til å føle seg bedre, men skape oppstyr et anet sted?

En moralsk handling inneholder kun moralske argumenter, og som vi vet er egoisme ikke del av dette.

[muesli]

Er du vitende om samboer/kjæreste/kone når du først innleder eit forhold til mannen OG avslutter det så fort du får vite det, syntes eg det er greit å fortelle det til den andre parten.

Dersom du går inn i forholdet vitende om at personen ikkje er singel, eller fortsetter når du får vite det, så syntes eg du skal holde kjeft.

Det er min meining vertfall...

[Gjest Yellow Taxi]

Man kan kun være moralsk hvis man følger moralske prinsipper, ikke egoistiske. For at en handling skal være moralsk riktig må det ligge moralske argumenter i grunn. Da det virker som at TS ønsker å fortelle mest for sin egen del, for å føle seg bedre ang at konen ikke vet om det, hva annet har TS selv å vinne på å fortelle bortsett fra at hun selv kommer til å føle seg bedre, men skape oppstyr et anet sted?

En moralsk handling inneholder kun moralske argumenter, og som vi vet er egoisme ikke del av dette.

Dette stemmer da ikke i det hele tatt. Du blander moralske prinsipper med bakenforliggende motivasjon. - Noe som ikke har noe med hverrandre å gjøre. Som de så fint påpeker i en episode av tv-serien friends så finnes ingen "unselfish act" hvis man har et slikt syn, fordi du vil alltid få en positiv følelse av å gjøre noe uselvisk.

Du kan godt si at den bakenforliggende motivasjonen vil farge handlingen, men å hevde at det ikke kan være moralsk riktig fordi det er et spor av egoisme der blir urimelig.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke interessert i å ødelegge livet hennes. Jeg er ikke bitter pga ham, det er lenge siden jeg gikk ut av det forholdet, og jeg har rukket å kvitte meg med alle følelser både for ham og av bitterhet for å si det sånn. Samtidig har jeg dårlig samvittighet for det jeg var med på å gjøre, alt jeg kan si er at jeg var en ung, naiv idiot som ikke kommer til å gjenta samme tabben.

[Gjest strykebrett]

Jeg ville sagt det, men vet mange er uenige der.

Synes hun fortjener å vite hvem hun er sammen med, og ha valget om å bli eller forlate en som er utro.

Jeg er enig med deg. Hvis samboeren min hadde vært utro så ville jeg ha satt pris på om noen hadde gidda å fortelle meg det.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ville visst det dersom min mann var utro.

[Gjest Katten.]

Går man bevisst inn i et forhold med en som er opptatt bør man ha nok selvrespekt til å holde tyst i ettertid.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes det er problematisk hvis en og samme person skal ha flere hatter på samme tid - dvs. være både skyldig og dommer.

Dette er jeg helt enig i.

Det er en ting at man har valgt selv å være sammen med en gift person, det er ikke dennes jobb å ødelegge forholdet ytterligere.

Det er noe helt annet når en selv blir kjent med at en av ens venner blir utsatt for utroskap. Da synes jeg at en skal vurdere situasjonen nøye før en velger å ikke fortelle.

Uansett: jeg har blitt utsatt for utroskap selv. Jeg valgte å snu ryggen til og håpe at det ikke var tilfelle lengst mulig. Da jeg var klar konfronterte jeg han. Hvis man blir fortalt om noe som man ikke er klar for å takle konsekvensene av blir man tvunget til å ta stilling til hva en skal gjøre med livet sitt. De aller fleste vil vel forvente at den som blir fortalt om utroskap i sitt eget ekteskap tar affære.

Hvis jeg skulle blitt fortalt om utroskap ville jeg foretrukket at det var en nær venninne jeg kunne snakket med om alt og som forstod meg når jeg sa hva jeg ville/ikke ville gjøre med saken enn elskerinnen til partneren som må sies å ha minst et motiv mer enn det å ville hjelpe meg. Jeg kan aldri vite om denne elskerinnen tenker mer på seg selv enn meg.

La det være en god venn som kommer med den dårlige nyheten, fremfor en fremmed (som atpåtil er en part i saken).

[AnonymBruker]

Går man bevisst inn i et forhold med en som er opptatt bør man ha nok selvrespekt til å holde tyst i ettertid.

Jeg forstår ikke hva du mener. Burde hun ikke få vite det? For henne er det vel samme hvordan forholdet startet. Mannen hennes var utro med ei kjerring, tror du hun bryr seg om han løy, eller hun visste, eller hva? Hun har blitt bedratt, tror ikke første hun lurer på er åssen det hendte.

Jeg angrer som faen, og jeg tenker ofte på om hun dama har det bra, hvordan han behandler henne osv. Vil egentlig hennes beste, og det er litt ekkelt å sitte og VITE at typen hennes var utro, med MEG, og så ikke ha sagt noe.

Lufter bare tanker.

[AnonymBruker]

Går man bevisst inn i et forhold med en som er opptatt bør man ha nok selvrespekt til å holde tyst i ettertid.

Hvorfor det egentlig? Problemet er vel nettopp at selvrespekten er ganske så ødelagt og TS leter etter en måte å gjøre opp for seg.

For den utroe mannen er det utvilsomt best om TS ikke sier et ord.

Men hva er best for den bedratte kona? Kanskje hun allerede har en nagende følelse av at noe ikke er som det skal men blir avfeid som "hysterisk og sykelig sjalu"? Blir man bedratt har man ofte en magefølelse som sier at noe ikke er som det skal, nemlig.

TS vet at den utroe mannen fortsatt er utro, det virker med andre ord ikke som det var et enkelt "feilsteg" men at han er notorisk og har dette som livsstil. Jeg spør igjen: Hva er best for kona? Fortjener hun å vite at mannen til stadighet har seg med andre? Eller skal vi avgjøre at det er best for henne å leve lykkelig uvitende?

Og TS har også et ansvar ovenfor seg selv. TS skal finne en måte å leve videre med det hun har gjort, og TS skal finne en måte å tilgi seg selv. Det er ikke så rart at hun lurer på om det å fortelle kona er en god ting å gjøre i et slikt perspektiv. Og dette med å la ekteparet i fred - det er allerede veldig mye forsent. TS er involvert i ekteskapet deres, selv om kona ikke vet det. Slik jeg ser det leter TS etter en måte å komme seg ut av ekteskapet deres på, muligens ved å bekjenne sine synder og ved å gjøre det hun mener er rett ovenfor den bedratte kona.

Og jeg vil si at det å kontakte henne og legge kortene på bordet er garantert en tøff og ubehagelig ting å gjøre, og jeg ser ikke hvordan det skal forringe selvrespekten ytterligere.

Men - menn som vil skåne andre menn bruker åpenbart dette med "selvrespekt" som retorikk.

[Gjest Katten.]

Det er mang et forhold som har overlevd takket være at en av partene har vært utro.

Har faktisk vært den som et par jenter var utro med, hvor forholdet deres bedret seg betraktelig i ettertid.

Uansett, er man i et forhold med en opptatt person - mann eller kvinne - hvorfor skal man fortelle det i ettertid? Om vedkommede ikke forteller det mens det pågår, finner jeg det bare patetisk å gjøre det i ettertid. Uansett hvordan man snur og vender på det, så vil det være et resultat av at det faktisk ble slutt mellom elsker-paret.

Om det skal komme fram, bør det uansett komme fra personen som har vært utro (etter min mening) - ikke fra en fremmed. Ergo bør man - igjen, etter min mening - overbevise den man har vært elskeren til, til å fortelle alt til sin partner.