Langvarige forhold/ekteskap har godt av utroskap.

[nissejenta]

Klart det er vondt når man oppdager slikt. Men det kan faktisk styrke et forhold i ettertid. Jeg har vært med på det selv og lærte masse av det ... for oss hadde alternativet sikkert vært skilmisse - når jeg ser på det i ettertid.

Er veldig glad for at vi kom oss gjennom en veldig vanskelig tid. Og at vi begge er bestemte på at det er oss to for resten av livet. Hadde det ikke vært for utroskapen så tror jeg ikke jeg hadde vært gift idag.

Og vi har vært gifte i 23 år.

Det er jo flott for dere, men det er en stor risiko og ta. Ikke alle som klarer å stole på partneren sin igjen etter et slikt svik...

[Mrs. Morgan]

Velger å ikke være anonym denne gangen, selv om jeg ønsker det litt. Men jeg vil si noe utifra min egen erfaring:

Jeg ble sviktet en gang, ikke utroskap, men noe annet lignende. Det knuste tilliten min til kjæresten og ting ble mye vanskeligere etter det. Jeg tilga han, men glemte aldri... Det tok meg mer enn 6 måneder å komme meg videre. Ikke ha vondt i magen hver gang jeg tenkte på det som skjedde osv.

Vi har vært et par i snart 3 år og er veldig lykkelige i dag. Jeg stoler på han igjen. Men for noen måneder siden var jeg på ferie med familien og der møtte jeg en fyr. Han var betatt av meg fra første stund mens jeg holdt meg unna. Han var ikke min type. Men likevel, en kveld, var vi ute. Drakk, danset på disco osv. Så var han selvfølgelig der også. Vi danset litt osv. Vi holdt hender, selv om jeg ikke ville. Samtidig som jeg lenge hadde lengtet etter den følelsen av at jeg er ettertraktet, villet osv. At jeg er nr. 1. Det hadde jeg ikke følt på lenge. Men jeg hadde jo selvfølgelig ikke tenkt å være utro for det. Uansett grunn syns jeg man ikke skal være utro!

Han kysset meg. Ikke bare en gang, men flere ganger. Det ble vanskeligere å avvise han for hver gang han kysset meg. Er snakk om 3-4 ganger. Tilslutt sa jeg klart og tydelig ifra at det var nok. Jeg ville ikke gjøre noe sånt. Jeg er svært imot utroskap og hvorfor skulle jeg da gjøre noe sånt selv?

Jeg fortalte dette til kjæresten min med en gang jeg kom hjem igjen fra ferien. Han tok det fint og er glad det ikke skjedde her i Norge. For da hadde han nok gått etter typen... På en måte er jeg litt glad det skjedde, for det hjalp meg litt. Samtidig som jeg skulle ønske jeg var flinkere til å avvise han. Men det var som om noe inni meg sa at jeg trengte dette. Det ville hjelpe meg etterpå. Den stemmen gjorde det at jeg ikke var like sterk som jeg burde vært.

Men tilslutt vil jeg si at utroskap er ikke en god løsning, uansett hva. Mener jeg da. Når man er i et forhold, så er man det. Har man giftet seg og lovet evig troskap i gode og onde dager, så gjør man det. Jeg kunne aldri tilgitt utroskap med sex.

Det hadde vært mye enklere å se ann situasjonen hvis kjæresten min for eksempel skulle ha kysset en jente på fest og derettet avvist henne og fortalt at det er galt. OG SÅ fortalt det til meg MED EN GANG. Da kunne jeg tenkt "Det skjedde et uhell og han var ærlig med en gang. Greit" Istedenfor å holde det skjult i over lang tid... Sannheten vil uansett komme fram tilslutt og da ser ting mye verre ut.

[nissejenta]

Jeg føler også at det ville vært letter å tilgi dersom typen hadde fortalt om det med EN gang! Uten tvil... er først og fremst det å blir løyet for som ville såret meg i alle fall...

[Gjest norah]

Men kan det også hende at disse erfarne eldre menneskene(les; kvinnene) hadde langt større vanskeligheter med å forlate en partner enn vi har idag? Om man er uten egen økonomisk sikkerhet, vil miste all respekt og anseelse, barna blir omtalt som "lausunger" og man generelt vil bli sett på som "hun skilte" så er det jo muligens derfor mange valgte å bli. Heller ydmyket av ektefellen enn av hele nærsamfunnet. Og så tror jeg ikke man skal undervurdere den smerten og tap av selvrespekt faktisk begge to påfører seg/blir påført ved å gå til det skrittet. Kanskje man kan bygge noe nytt, men man har i samme vending også ødelagt alt som var før og møtt en ganske mørk side av seg selv.

[Grønt blad]

Jeg tror ikke utroskap er sunt, hverken etter kort tid eller etter mange år.

Noen klarer nok å fortsette forholdet etter at det blir oppdaget, men langt fra alle. Det handler ikke om å være vanskelig, trangsynt eller mangel på forståelse for hva livet innebærer. Det handler om at den ene parten har begått et svik, et svært dypt tillitsbrudd, og for den bedratte kan det sette så dype spor at det blir umulig å fortsette forholdet, selv om den utro partneren gjør alt han/hun kan for å fortsette forholdet.

Ja, etter å ha levd en stund vet man at forholdet går opp og ned og at man i perioder blir utsatt for fristelser og spenning. Jeg kan ikke leve et langt samliv og forvente at mannen aldri skal småflørte ved kaffemaskinen eller få en lett forelskelse i en kollega, men jeg forventer at han aldri går noe lenger.

[Gjest Anne]

Men kan det også hende at disse erfarne eldre menneskene(les; kvinnene) hadde langt større vanskeligheter med å forlate en partner enn vi har idag? Om man er uten egen økonomisk sikkerhet, vil miste all respekt og anseelse, barna blir omtalt som "lausunger" og man generelt vil bli sett på som "hun skilte" så er det jo muligens derfor mange valgte å bli. Heller ydmyket av ektefellen enn av hele nærsamfunnet. Og så tror jeg ikke man skal undervurdere den smerten og tap av selvrespekt faktisk begge to påfører seg/blir påført ved å gå til det skrittet. Kanskje man kan bygge noe nytt, men man har i samme vending også ødelagt alt som var før og møtt en ganske mørk side av seg selv.

Vi som har vært gift i 20-30 år er ofte en annen generasjon enn mødrene våre. Jeg for min del har vært i full jobb hele mitt voksne liv, har bil, sertifikat - og viktigst av alt, jeg har særeie på huset mitt - så økonomi har ikke spilt noen rolle for mitt vedkommende.

For meg var det min manns mange gode egenskaper som var loddet på vektskålen for at jeg tok ham tilbake.

[Mynona]

Klarer du å stole 100% på mannen din Anne?? Hvor lang tid tok det før du klarte det?