Mitt evige problem med gutter

[Gjest en jente]

Jeg vil fortelle noen om mitt evige problem med gutter...

Det hender, ikke så sjeldent, at gutter liker meg, blir betatt, litt intresserte eller kanskje veldig forelsket også. Kan nevnes at jeg er en pen jente, men sjenert. Er stort sett alltid høflig og hyggelig med alle.

En sjelden gang skjer det at jeg liker de også, det er ikke så ofte, er jo mye som skal klaffe og alt det der, men det hender av og til. Og så... med en gang jeg faller for de tilbake så mister de helt interessen Har aldri greid å knekke denne koden, og skjønne hvorfor det alltid ender opp slik. Og her snakker vi om gutter som virkelig er interesserte, og ofte forelsket.

Forelskelsen gjengjeldes, og jeg viser dette og alt er topp, noen uker kanskje, så er de lei, ferdig og long gone. Ofte har vi bare vært ute noen ganger og kysset litt kanskje, eller vært mye sammen etter jobb og slikt og koset masse, men ikke nødvendigvis sex.

Vil de bare ha meg når de ikke kan få meg? Og alt blir totalt uintressant når de faktisk kan få meg? Ikke det at jeg kaster meg i armene dems heller, viser at jeg er intressert og vi kysser kanskje, men løper ikke ned døra dems akuratt. Ofte er det bare de som tar kontakt. Etterhvert tar jeg også litt mer kontakt og da forsvinner de, jeg prøve å ikke ta noe kontakt også, men virker som de uansett mister interessen når de innser at jeg liker de.

Trist, fordi jeg ofte sitter igjen og er såret, dette er jo folk jeg forelsker meg i, og gjerne vil være med, ihvertfall bli bedre kjent med. Jeg skjønner det selv ikke, fordi de virker så utrolig betatt av meg, gjør alt for å få min oppermksomhet og sjarmerer alt de kan, eller er forelsket og blir sjenerte ovenfor meg.

Kan jeg aldri bli forelsket i noen jeg da? For da mister de bare interessen for meg....

[AnonymBruker]

ikke gå kun etter kjekkaser som kan finne en ny pen jente etter de har "mista interessen for deg". problem solved.

[Gjest Gjest]

Så trist det hørtes ut. Jeg føler med deg. Har selv også opplevd å bli skuffet noen ganger, men ikke hver gang.

Jeg vet ikke hvorfor du har opplevd dette så ofte. Men noen ganger er det slik at man kan havne i et gjentagende mønster ubevisst, dels fordi man forventer å bli skuffet som man har blitt før. Forventningen blir en selvoppfyllende profeti. Det kan virke vanskelig å komme ut av et slikt mønster, selv om det er mulig.

Tror at det kunne vært godt for deg å tenke på noe helt annet enn gutter. For det er helt sikkert at man kan ha det kjempebra uten en kjæreste også - i hvert fall for en stund. Kanskje du kan dra på en ferietur, eller vie deg til en hobby. Jeg tror at hvis du kan konsentrere deg og glede deg over helt andre ting enn gutter, så vil du glemme dette "problemet". Det vil ikke bli så viktig og altoppslukende lenger. Og når du etter en stund har "glemt" det, så starter du på en måte på blanke ark igjen, uten redsel og uten negative forventninger.

[Gjest Regza]

Kanskje de er interesserte så lenge de ikke kjenner deg skikkelig, men når de finner ut hvordan du egentlig er så er de ikke så interesserte allikavel?

[Gjest Katten.]

Et problem de fleste mennesker har, er at de endrer personlighet når de blir forelsket - eller når de tillater seg å være fullstendig forelsket.

Det er ikke nødvendigvis den personligheten motparten forelsket seg i, i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Har det på samme måte. Det skjer ofte pene, tilsynelatende vellykkede jenter! det er kjipt og det er trist å bli oppfattet og oppfatte seg selv som en person som ikke er god nok, har forferdelig personlighet osv

[Gjest Gjest]

Et problem de fleste mennesker har, er at de endrer personlighet når de blir forelsket - eller når de tillater seg å være fullstendig forelsket.

Det er ikke nødvendigvis den personligheten motparten forelsket seg i, i utgangspunktet.

Ja, har du opplevd at du har vært veldig betatt av en jente, invitert henne ut og gitt masse oppmerksomhet, og så oppdager du etter noen uker at du ikke er så interessert allikevel? Hva var det i så fall som fikk deg til å miste interessen?

Fint om noen av guttene kan svare på hva som fikk dere til å miste interessen, ettersom det tydeligvis er flere pene og "snille" jenter som har disse gjentagende erfaringene.

[Gjest Alfred]

Ja, har du opplevd at du har vært veldig betatt av en jente, invitert henne ut og gitt masse oppmerksomhet, og så oppdager du etter noen uker at du ikke er så interessert allikevel? Hva var det i så fall som fikk deg til å miste interessen?

Fint om noen av guttene kan svare på hva som fikk dere til å miste interessen, ettersom det tydeligvis er flere pene og "snille" jenter som har disse gjentagende erfaringene.

Denne lista kan bli uendelig lang. Man blir jo bedre kjent med dama for hver gang de møtes, og flere dårlige sider kommer fram. Kanskje har de ulik oppfatning om enkelte tema, eller det kan være praktiske grunner til å avslutte. Det kan også være at han har gitt mye oppmerksomhet og brukt mye tid på henne, men føler at han ikke får noe tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg ville spurt et par av disse guttene som mistet interessen, jeg. Si at det er helt greit at de mistet interessen, men at du er nysgjerrig på hva som gjorde det, ettersom du har opplevd det med noen andre også. Si bare at du er interessert i å forbedre deg til du møter en gutt neste gang.

[Gjest Alfred]

Vil de bare ha meg når de ikke kan få meg? Og alt blir totalt uintressant når de faktisk kan få meg? Ikke det at jeg kaster meg i armene dems heller, viser at jeg er intressert og vi kysser kanskje, men løper ikke ned døra dems akuratt. Ofte er det bare de som tar kontakt. Etterhvert tar jeg også litt mer kontakt og da forsvinner de, jeg prøve å ikke ta noe kontakt også, men virker som de uansett mister interessen når de innser at jeg liker de.

Kan jeg aldri bli forelsket i noen jeg da? For da mister de bare interessen for meg....

Jeg tror ikke det har noe med dette å gjøre. Jeg kan nevne noen grunner til at jeg har mistet interesse:

- Hun virker lite intelligent

- Hun er for lite feminin (oppfører seg guttete)

- Hun gjengjelder ikke komplimenter eller berøring

- Hun gir ikke intrykk av at hun er klar for noe forhold

- Hun har store humørsvingninger

- Hun er lite hygienisk, eller smatter og raper når hun spiser

[AnonymBruker]

<b>Vil de bare ha meg når de ikke kan få meg? </b>Og alt blir totalt uintressant når de faktisk kan få meg? Ikke det at jeg kaster meg i armene dems heller, viser at jeg er intressert og vi kysser kanskje, men løper ikke ned døra dems akuratt. Ofte er det bare de som tar kontakt. Etterhvert tar jeg også litt mer kontakt og da forsvinner de, jeg prøve å ikke ta noe kontakt også, men virker som de uansett mister interessen når de innser at jeg liker de.

Kan jeg aldri bli forelsket i noen jeg da? For da mister de bare interessen for meg....

Vil du bare ha de du ikke kan få?

Tror nok du kan treffe forskjellige menn alt etter om de faktisk ser etter et forhold eller kun en kort flørt. Da jeg var yngre hadde jeg gjerne "noe på gang" med flere samtidig for å se hvor langt det kunne gå. Det typiske var at jeg ville ha det jeg ikke kunne få. Når de viste interesse tilbake så mistet jeg interessen.

Etterhvert som jeg utviklet litt sosiale antenner (dvs. ble ferdig med tenårene:) så ser jeg ikke bare etter noen jeg kan holde ut en natt med, men noen som jeg tror jeg kan passe i et forhold med. Så du må bare finne rette personen Det som får meg til å miste interessen er nok mye det som Alfred skriver over her.

Sjenerte jenter er uansett et pluss i min bok, jeg synes de er sjarmerende og de virker mer ekte

[Gjest Gjest]

Jeg vil tro du kommer langt med å se på deg selv. Det er gjerne der problemet ligger. Tenk på hva inntrykk disse kjekke guttene du dater kan ha fått av deg. Har du mange andre guttevenner? Kanskje det virker som om du flørter og står i med andre gutter.

[Gjest Jeisa]

Jeg tror ikke det har noe med dette å gjøre. Jeg kan nevne noen grunner til at jeg har mistet interesse:

- Hun virker lite intelligent

- Hun er for lite feminin (oppfører seg guttete)

- Hun gjengjelder ikke komplimenter eller berøring

- Hun gir ikke intrykk av at hun er klar for noe forhold

- Hun har store humørsvingninger

- Hun er lite hygienisk, eller smatter og raper når hun spiser

[/quote/]

jeg tror faktisk også at endel pene jenter blir møtt med en slags forutinntatt holdning. Ubevisst vil kanskje guttene i større grad lete etter feil hos henne (spesielt i forhold til intelligens, pga stereotypien at hvis en jente er pen, så er hun mest sannsynlig ikke smart) fordi hun liksom ikke kan være SÅ bra! Dette er jo kjempe urettferdig. Alle opplever å bli avvist, men jeg har faktisk inntrykk av at avvisning på denne måten ofte skjer attrakrive jenter.

Syns vel også at når man først gir utrykk for genuin interesse, så bør man gi datingen litt tid. Det tar tid å bli kjent med folk.. Alle har feil, men kanskje enkelte viser mer "feil" under datingfasen fordi den er stressende for mange.

[Gjest Alfred]

[jeg tror faktisk også at endel pene jenter blir møtt med en slags forutinntatt holdning. Ubevisst vil kanskje guttene i større grad lete etter feil hos henne (spesielt i forhold til intelligens, pga stereotypien at hvis en jente er pen, så er hun mest sannsynlig ikke smart) fordi hun liksom ikke kan være SÅ bra! Dette er jo kjempe urettferdig. Alle opplever å bli avvist, men jeg har faktisk inntrykk av at avvisning på denne måten ofte skjer attrakrive jenter.

Jeg tror det er motsatt i de fleste tilfeller. At gutter virkelig leter etter tegn på intelligens

Endret 25. september 2011 av Alfred

[Gjest Jeisa]

Jeg tror det er motsatt i de fleste tilfeller. At gutter virkelig leter etter tegn på intelligens

det gjør nok de fleste! Jenter også;)Og finner den i ulike former. Intelligens er mye forskjellig, og også dette tar tid å se. Det er ikke noe spesifikt i en personlighet. Var uansett ikke det jeg mente med innlegget. Jeg snakker om oppfatninger man har rettet mot enkelte, og hvordan man ubevisst søker bekreftelse på dette!

[Gjest Alfred]

det gjør nok de fleste! Jenter også;)Og finner den i ulike former. Intelligens er mye forskjellig, og også dette tar tid å se. Det er ikke noe spesifikt i en personlighet. Var uansett ikke det jeg mente med innlegget. Jeg snakker om oppfatninger man har rettet mot enkelte, og hvordan man ubevisst søker bekreftelse på dette!

Jeg forstår hva du mener, men jeg tror ikke det er slik for de fleste gutter. De fleste stiller med åpent sinn.

[Gjest en jente]

Takk for konstruktive svar, det har fått meg til å tenke på denne merkelige situasjonen og hvorfor det alltid ender slik det gjør.

Det er vel kanskje så enkelt at de syns jeg er kjedelig da, når de virkelig blir kjent med meg De tror jeg er noe annet enn jeg er, mange syns jeg ser så mystisk ut, mange har sagt dette til meg alltid, og kombinert med at jeg er stille og sjenert, men hyggelig fatter vel interessen til en del.

Jeg er forresten 23, så ikke en skole jente som bor hjemme. Og det er forresten ikke sånn at jeg "går etter" disse guttene, de bare melder sin interesse, og søker min oppmerksomhet mye, ofte legger jeg ikke merke til de overhodet, og tenker ihvertfall aldri over at jeg vil noe med de, annet enn vennskap kanskje.

Liker forslaget om å oppsøke noen av disse og faktisk spørre hva det var som gjorde at de mistet interessen, men det er jo mye vonde følelser med i bildet, for min del, de sårer meg jo. Men kanskje jeg gjør det.

Alfred: eneste kriteriet jeg kan passe inn under på listen din må være at jeg ikke virker klar for noe forhold kanskje. Jeg har ikke guttevenner nei, og virker nok ikke bare som en flørt.

Huff, vet ikke jeg. Tror kanskje jeg gir opp hele greia. Er egentlig ikke noe kjæreste-jente, og har ingen problemer med å være singel og bo alene, men likevel blir jeg jo såret av at dette skjer gang på gang med gutter jeg gjerne vil gå videre med.

Det virker som desto mer jeg blir interessert eller forelska (noen ganger har jeg jo endt opp med å bli dødsforelska) desto mer mister de interessen. Neste gang får jeg vel late som jeg ikke liker dem overhodet (selv om jeg syns det er latterlig å spille spill og late som man er en annen), så kanskje det varer litt lenger da. TS

[Gjest Også-en-j-23]

Hei. Jeg har det på samme måten. Siden dette er et anonymt forum, så tør jeg å si at jeg er langt over snittet pen (vær så snill og ikke bombarder meg med janteloven). Guttene er alltid de som oppsøker meg, viser sin interesse og innbiller meg at de er kjempe betatt osv. Skal sies at det er en viss type gutter som prøver seg, ofte de som har litt for mye selvtillit og kan dra litt for mange damer. Så jeg holder veldig tilbake da jeg vet hvordan de er. Hopper ikke til køys med en gang, om man i det hele tatt rekker å komme så langt. Det jeg merker er at med en gang de har sjarmert meg i senk og jeg har falt for dem, så skiftes maktfordelingen på en måte. Jeg tror de plutselig vet at de kan få meg, og da mister de interessen. Man trenger ikke engang ha sex for at det skal skje (selv om det har skjedd med meg at jeg jeg trodde jeg var på vei til å bli kjæreste ned dumpet meg - sluttet å ta tlf, snakke til meg etc - etter å ha hatt sex med meg 2 ganger, og da hadde vi ventet med å gjøre det i hele 2,5 måneder!).

[Gjest l'occitaine]

Takk for konstruktive svar, det har fått meg til å tenke på denne merkelige situasjonen og hvorfor det alltid ender slik det gjør.

Det er vel kanskje så enkelt at de syns jeg er kjedelig da, når de virkelig blir kjent med meg De tror jeg er noe annet enn jeg er, mange syns jeg ser så mystisk ut, mange har sagt dette til meg alltid, og kombinert med at jeg er stille og sjenert, men hyggelig fatter vel interessen til en del.

Jeg er forresten 23, så ikke en skole jente som bor hjemme. Og det er forresten ikke sånn at jeg "går etter" disse guttene, de bare melder sin interesse, og søker min oppmerksomhet mye, ofte legger jeg ikke merke til de overhodet, og tenker ihvertfall aldri over at jeg vil noe med de, annet enn vennskap kanskje.

Liker forslaget om å oppsøke noen av disse og faktisk spørre hva det var som gjorde at de mistet interessen, men det er jo mye vonde følelser med i bildet, for min del, de sårer meg jo. Men kanskje jeg gjør det.

Alfred: eneste kriteriet jeg kan passe inn under på listen din må være at jeg ikke virker klar for noe forhold kanskje. Jeg har ikke guttevenner nei, og virker nok ikke bare som en flørt.

Huff, vet ikke jeg. Tror kanskje jeg gir opp hele greia. Er egentlig ikke noe kjæreste-jente, og har ingen problemer med å være singel og bo alene, men likevel blir jeg jo såret av at dette skjer gang på gang med gutter jeg gjerne vil gå videre med.

Det virker som desto mer jeg blir interessert eller forelska (noen ganger har jeg jo endt opp med å bli dødsforelska) desto mer mister de interessen. Neste gang får jeg vel late som jeg ikke liker dem overhodet (selv om jeg syns det er latterlig å spille spill og late som man er en annen), så kanskje det varer litt lenger da. TS

Kjære deg!

For din egen skyld - prøv å ikke tenk at det er noe med deg, eller din feil. Se på andre da.. de med kjæreste, de med barn, de som giftet seg da de var 20, genrelet alle mennesker på denne jord. Du vil finne en mix av alt i dem alle, og langt i fra er de folk med den skarpeste intelligensen, klare for fohold,kloke, eller hva det måtte være. Du er ikke noe annerledes enn dem. Det som KAN gjøre din situasjon vanskeligere er som du sier ditt ytre, i en mulig kombinasjon med at du er litt usikker (?). Det må du prøve å tenke at du skal overkomme. Norge er et land med ganske stor drive av jantelov, desverre. Folk ønsker noe litt gjennomsnittlig mer enn noe annet, og egenskaper over dette kan lett virke diffust og skummelt for mange. Det er ikke ditt problem, det er deres. Jeg lover deg: jeg har hatt og har samme problem som deg. Men jeg har også opplevd lykke i kjærlighet. Da med gutter som så bort i fra alt jeg var ytre sett, og så meg som person. De var en sterke , modne, med ekte selvtillit og var også på mitt nivå. Dette er forresten også en viktig faktor. Mennesker har en tendens til å finne noen og foretrekke noen på sitt eget nivå. Om du er gjennomsnittlig vil du ha størst utvalg, og hvis du faller langt over, eller langt unner så vil du ha større vanskeligheter med å finne din match.

Jeg vil ellers si som flere har sagt at det beste råd fremover er å ikke ta nederlagene for personlig. Selvfølgelig bør du tenke på hvordan du som person virker på andre - men det bør vi kanskje alle; ikke kun dem som tilfeldigvis mislykkes i kjærligheten? Og ha ditt eget liv, med din egen utdannelse, trening, venner og lykke. Det kan ingen ta fra deg uansett hva skjebnen bringer deg.

Lykke til!!

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn, vi er nok flere i samme båt altså =)

men det går nok bra til slutt!