Gjest Gjest Skrevet 24. september 2011 #1 Skrevet 24. september 2011 Jeg holder på å miste henne... Hun har kreft og har de siste månedene vært dårlig og hun er på sykehuset nå, på dødsleie ifølge legene Jeg vil ikke at hun skal dø.. Jeg har håp og jeg vil ikke gi slipp på håpet. Kan det snu seg? :*( Har dere opplevd at noen som har fått beskjed om at de kommer til å dø, ikke gjør det - men overlever? (
AnonymBruker Skrevet 24. september 2011 #2 Skrevet 24. september 2011 Klem til deg. Unner ingen å gå gjennom det du opplever nå
Schotten–Baumann Skrevet 24. september 2011 #3 Skrevet 24. september 2011 Terminal? For å være litt brutal - hun overlever ikke. Hva slags kreftsykdom er det? Metastaser til hele kroppen?
Mr.Omg Skrevet 24. september 2011 #4 Skrevet 24. september 2011 Det har jo hendt mirakler. Hva slags kreft er det hun har? Skulle ønske dere ikke måtte gå igjennom dette
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2011 #5 Skrevet 24. september 2011 Vet ikke sikkert... Hun har ihvertfall fått morfin mot noe og antibiotika pga. organsvikt Hun har leukemi... Har hatt lungekreft og brystkreft også. Jeg gir ikke opp håret, aldri...
Rumle Skrevet 24. september 2011 #6 Skrevet 24. september 2011 Vil bare si at jeg føler med deg. Stor 1
Gjest Ida Skrevet 24. september 2011 #7 Skrevet 24. september 2011 Huff,skjønner at du har det vondt nå.Man blir aldri klar for å miste noen man er glad i. Uansett hvor håpløst og mørkt det ser ut er det viktig å holde motet oppe.Dersom legene karakteriserer henne som terminal er det nok fordi det nærmer seg veis ende for henne. Sender deg en varm klem,og skulle ønske du slapp å oppleve dette
Piper Skrevet 24. september 2011 #8 Skrevet 24. september 2011 (endret) Du bør kanskje begynne å forberede deg på at hun vil dø, for ellers kan det komme som et sjokk på deg den dagen det skjer. Det er få mennesker som overlever, om legene har sagt at det ikke er noe håp. Kanskje du skal snu tankegangen din, og tenke på hva som er best for henne akkurat nå. Er det best for henne å lide, som hun gjør nå? Om hun aldri blir frisk igjen, vil det da være best for henne at hun må holdes i livet fordi du ønsker å ha henne hos deg? Jeg syns du skal fortelle henne, at når hun er klar for å dra skal hun gjøre dette. Du skal ikke stå i veien for at hun skal få det godt. Det er noen vanskelige ord, men det kan hjelpe henne å slippe taket. Hun fortjener å gå videre, selv om det er vanskelig for deg å slippe taket. Jeg mistet min mann til kreften i mai, og jeg sa de ordene til han noen dager etter han fikk diagnosen. Rett og slett fordi jeg ikke ønsket å se han lide, for jeg unnet han å avslutte livet når han følte det var rett tid. det var ikke riktig av meg å holde han igjen. Men fy så vanskelig det var å la de ordene komme ut av munnen, men jeg er evig takknemlig for at han slapp unna mye lidelse selv om jeg skulle ønske jeg fikk beholde han her hos meg. Men de færreste overlever når legene har sagt at det ikke finnes håp. Da prøver de å gi medisiner for å stagnere tingene, og for å døyve smertene. Gi henne en stor klem, og si at hun har kjempet lenge nok nå. Hun har din tillatelse til å slippe taket når hun føler det selv. En stor klem til deg, og jeg forstår godt hva du går igjennom akkurat nå Skulle ønske det var noe man kunne gjøre med det, men av og til må vi bare akseptere at det er som det er. Selv om det er forferdelig vanskelig. Endret 24. september 2011 av Piper 12
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2011 #9 Skrevet 24. september 2011 Tungt å lese innlegget ditt, tårene renner nedover kinnene mine..... Hun har lidd lenge og er klar for dra... Hun har blitt sendt til sykehuset fem ganger så langt dette året. Jeg ser i øynene hennes at hun er sliten og vil bort fra smertene. Hun har så mye å leve for og dette er urettferdig, livet er så urettferdig.... Det er så tungt å gi slipp... Kan ikke tenke meg livet uten... Jeg vil ikke gi slipp, håper bare så inderlig at hun skal bli frisk.. <3
Piper Skrevet 24. september 2011 #10 Skrevet 24. september 2011 Er hun klar for å dra, så gi henne den gaven. Jeg forstår godt hva du går igjennom, og føler virkelig med deg. Ønsker du å prate, må du bare ta kontakt. Om ikke annet, så vil du ha en som har gått igjennom det samme, og som forstår hva du går igjennom. En stor klem til deg, og la tårene renne for det letter selv om det ikke alltid følels slik der og da 2
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2011 #12 Skrevet 24. september 2011 Uff.... ;*( Klarer ikke å forestille meg livet uten henne... At jeg aldri skal få se henne igjen...
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2011 #13 Skrevet 24. september 2011 Er hun klar for å dra, så gi henne den gaven. Jeg forstår godt hva du går igjennom, og føler virkelig med deg. Ønsker du å prate, må du bare ta kontakt. Om ikke annet, så vil du ha en som har gått igjennom det samme, og som forstår hva du går igjennom. En stor klem til deg, og la tårene renne for det letter selv om det ikke alltid følels slik der og da Takk for alle gode ord, setter pris på det... Jeg har vært håpefull og optmistisk hele tiden, og klarer ikke å forstå at hun er på terminal nå. Hun har vært så tapper... Det verste er å tenke at jeg aldri kommer til å se henne igjen.....
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2011 #14 Skrevet 24. september 2011 Uff.... ;*( Klarer ikke å forestille meg livet uten henne... At jeg aldri skal få se henne igjen... Jeg har vært borte i lignende. Tenker på deg. Trøsten du har, er at du har fått kjenne henne. Minnene vil aldri bli borte.
Gjest badeand1 Skrevet 24. september 2011 #15 Skrevet 24. september 2011 Så trist.. =( Er det familie?
Piper Skrevet 25. september 2011 #16 Skrevet 25. september 2011 Takk for alle gode ord, setter pris på det... Jeg har vært håpefull og optmistisk hele tiden, og klarer ikke å forstå at hun er på terminal nå. Hun har vært så tapper... Det verste er å tenke at jeg aldri kommer til å se henne igjen..... Du får tenke at du får se henne inne i ditt hodet, men jeg forstår godt hvordan du føler det. Det er utrolig vanskelig tid du nå skal igjennom, og snakk masse med folk rundt deg. Fortell hvordan du har det, og la de nærmeste få lov til å være en støtte for deg. Det er veldig vanskelig å forstå at man aldri skal få se personen igjen, og det vil komme mange ulike tanker i den prosessen du nå er i. Gi deg selv tillatelse til å ha alle de tankene, for det finnes ikke en fasit på hvordan man skal tenke. Det finnes heller ikke en fasit på hvordan man skal sørge. Men jeg tror det er godt å ha noen rundt en, som kan være en god støtte og da spesielt i den første tiden. Jeg føler med deg, og skulle gjerne fjernet smerten din, men det kan jeg ikke. Ta vare på deg selv, og la andre få lov til å ta vare på deg også
Gjest otrivin Skrevet 25. september 2011 #17 Skrevet 25. september 2011 Siden mange har sagt at hun ikke overlever, prøver jeg å si min versjon. Både mamma (mange ganger) og jeg har fått beskjed om å dø, også har vi overlevd. Så det FINNES jo håp, men du burde innfinne deg med det så hun ikke dør og du har ikke fått tatt "farvel" fordi du har hatt et for sterkt håp om det motsatte. Det er viktig å være forberedt og akseptere det. Mange klemmer til deg
Piper Skrevet 25. september 2011 #18 Skrevet 25. september 2011 Tenker på deg, og ville bare innom for å gi deg en klem
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2011 #19 Skrevet 26. september 2011 <3 Takk Hun sovnet stille inn i dag morrest... Har det så vondt og tårene vil ikke slutte å renne ned... Engelen min..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå