6 måneder i utlandet - Umulig å ha et forhold?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har datet en fyr i litt over en måned nå (vi var også på flørtern lenge før det), og dette har vært en av de beste månedene i mitt liv. For meg er denne fyren virkelig drømmeprinsen! Greia er at han etter jul skal ha et utenlandsopphold på 6 måneder i forbindelse med jobben, og i dag ble det klart at han ikke ønsker å være i noe forhold mens han er der. Likevel syns han vi godt kunne være sammen og "ha det gøy" fram til da. Vet at jeg egentlig ikke har noen grunn til å forvente at han skulle velge å være i et avstandsforhold med meg, men jeg ble likevel skikkelig lei meg! :cry:

De siste ukene har vi helt klart oppført oss som et kjærestepar, og jeg var fra meg av lykke. Nå faller alt i grus for min del. Ser mørkt på å være sammen med noen som jeg vet vil gjøre det slutt om noen måneder! Men samtidig syns jeg det er så flott å være sammen med han, vet ikke om jeg klarer å bryte med han nå, selv om jeg vet det vil være det lureste.. Så lenge han er her, så ønsker jeg bare å tilbringe mer tid med han. Faen altså, hvorfor skal det være så utenkelig å være i et avstandsforhold i et halvt år?? Kjenner flere som f.eks. drar på utveksling over ett eller flere år, men som likevel holder sammen med kjæresten her hjemme. Det kan da ikke være så vanskelig?

På en måte frister det å være sammen med han til han drar, og bare få det beste ut av den tiden vi har sammen.. Tenker at det kanskje da vil være en mulighet for at han blir såpass knyttet til meg at han vil ønske å bli sammen med meg igjen når han kommer tilbake. Samtidig vil jo dette være selvtortur! Jeg har falt hodestups for denne fyren, og greier virklig ikke bryte med han og gi opp nå! Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Trist&frustrert j89

[AnonymBruker]

Ingen synspunkter her..?

Jo mer jeg tenker på det, jo eklere følelse får jeg. Begynner jo å lure på om den eneste grunnen til at han er sammen med meg, er fordi det er en lettvint måte å sikre seg sex og kos på fram til han drar. Jeg har ikke den oppfatningen at forholdet vårt kun er basert på det fysiske, føler vi også virkelig har funnet hverandre på så mange andre områder i tillegg til det seksuelle. Det er forresten han som er mest ivrig på å ta kontakt og initiativ, også i tilfeller der det ikke er muligheter for sex. Men jeg begynner jo likevel å lure, jeg har jo gått rundt og trodd at han var i ferd med å bli skikkelig glad i meg! Hvordan kan han da velge å avslutte ting om bare noen måneder?? Føles ikke så gøy å være i et forhold som har en fastsatt utløpsdato, det blir jo igrunn absurd!

Jeg har dessuten slitt lenge pga at jeg ble svært såret av den forrige kjæresten min, og så ble jeg jo overlykkelig over å finne dennne flotte fyren. Endelig var det en ny, fantastisk person i livet mitt! Og nå virker det som om han bare vil ha meg som en midlertidig løsning inntil han drar, jeg føler meg jo ikke akkurat så veldig verdsatt!! På en annen side kan det jo hende at det er en ren prinsippsak, at han ikke tror på avstandsforhold.. Har ikke spurt han hvorfor, men er redd for å få et svar jeg ikke vil like, noe à la at "det er for å være fri og frank og ha muligheten til å gå ut og få seg et ligg innimellom mens han er der"..

Syns dere dette utenlandsoppholdet er en god nok grunn til å bare gi opp et potensielt bra forhold?? Hva ville dere gjort? Bare avslutte alt med én gang og satse på å finne noen andre, eller være sammen med han så lenge som mulig, og håpe at han kanskje vil endre mening?

Beklager disse lange postene, må bare skrive/fortelle noen for å få mer klarhet i tankene mine. Blir veldig glad hvis noen vil dele sin mening eller eventulelle erfaringer, klarer liksom ikke helt ta stilling til det selv..

[Viljaa]

Seks måneder er jo ikke sååå lenge, så jeg får, i likhet med deg, en litt ekkel følelse av dette. Kan hende jeg er for kynisk nå, men det høres Ikke ut som om han er spesielt interessert i deg, siden 6 måneder tross alt ikke er så lenge så vil jeg tro at det eksisterer andre grunner til at han ikke vil starte et forhold til deg?

[Fanta Exotic]

Da jeg ble sammen med min kjære hadde han fortsatt ca. 6 mnd i militæret igjen. Han var utplassert på andre siden av Norge, så vi så hverandre bare noen få dager ca. annenhver mnd. Men vi hadde likevel et forhold..Gikk ganske så bra, 6 mnd er ikke så veldig lenge i det store og hele. Nå er vi samboere på 2. året

[Mynona]

Det er mest nærliggende å tro at han vil være fri og frank og ha muligheten til å gjøre det han vil når han er borte. Menn har ofte lettere for å holde følelsene borte hvis de har bestemt seg for det (har jeg intrykk av), så det kan godt være at dine ønsketenkninger om at han vil bli knyttet til deg hvis dere bare er sammen til han reiser ikke fungerer.

Sannsyligheten for at du blir mer såra hvis dere fortsetter som nå til han reiser er jo stor. Du vil nok bli mer og mer glad i han, og når han da reiser for å være fri og frank... det er sårende.

Men spør han hvorfor han ikke vil være i et forhold når han er bortreist. Og om han ser for seg at dere skal fortsette der dere slapp når han kommer tilbake, eller hva motivet hans er for det dere driver med nå.

Edit: det høres ut som han bare vil ha deg som en friend with benefits..

Endret 25. september 2011 av Mynona-83

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg må helt klart snakke mer med han ja, og finne ut hvilke intensjoner han egentlig har. Føler meg igrunn ganske gammeldags og naiv nå, jeg tenker jo at folk stort sett leter etter kjærlighet.. Jaja. Skulle nesten ønske jeg kunne gjøre som han og bare nyte her og nå, uten å være redd for å få for sterke føleler. Vi har det jo topp når vi er sammen, virker nesten bortkasta å ikke nyte det når vi har muligheten!

[Gjest Illiya]

Jeg tror at hvis han var i ferd med å bli glad i deg, og ville være seriøs med deg, så hadde ikke 6 mnd med avstand hatt betydning. Så jeg tror det du føler på er rett, dessverre.

[AnonymBruker]

Dette er så absolutt mulig! Da mine bestefedre var sjømenn, var de ikke hjemme på måneder, noen ganger år. Og dette var livslange og meget lykkelige ekteskap, selv om de selvsagt hadde tunge stunder. Du kan se det som en god test på forholdet deres, for tåler det ikke noen måneders adskillelse så er det neppe liv laga. Og i dag er det jo mye lettere å holde kontakten eller treffer hverandre i løpet av den tiden også enn i gamle dager. Mine besteforeldre hadde ikke sms eller facebook eller flybilletter som koster en timelønn