Skuffet over trygd!

[Gjest strykebrett]

Det er fortsatt lite å leve på. Du må ganske så langt fra byen for å komme under 6000 alikevel for en to-roms leilighet. (ca 30kvm) Om du får under denne prisen er du heldig. Transport til og fra byen om du bor langt unna, blir jo da også grisedyrt. Alt koster penger skjønner du

Jeg syns også 10000 før skatt høres veldig lite ut, sosialklienter får jo ca 5000 etter at husleie og strøm er dekt, så det blir jo gjerne mer. Blir vel ikke riktig at uførepensjon skal være mindre enn sosialpenger i alle fall. .

[HopelessFear]

Jeg syns det er merkelig at minstesatsen ikke har endret seg på noen år. Har en ufør tante, og hun sier at minstesatsen har vært på det samme siden 2004. Er det ikke på tide med en heving når det har gått så lenge med tanke på index?

[Daniel84]

Jeg syns også 10000 før skatt høres veldig lite ut, sosialklienter får jo ca 5000 etter at husleie og strøm er dekt, så det blir jo gjerne mer. Blir vel ikke riktig at uførepensjon skal være mindre enn sosialpenger i alle fall. .

Jepp, helt enig! Det kommer vel an på hvor i landet man bor, men latterlig at sosialklienter skal få mer utbetalt enn uføretrygdede.

[AnonymBruker]

I din bransje er man kanskje kjent for å være litt mer liberale i klesveien (og du dukker sikkert opp på styremøter i joggebukser, men vi er ikke alle like tøffe som deg), men jeg arbeider i en konservativ sektor hvor det faktisk ikke fungerer slik.

Jobber du som sekretær i et advokat- eller rederfirma eller noe? Advokatsekretærer skal jo se pene ut uten at de har lønn nok til egentlig å dekke kles- og make up-utgiftene sine. Sekretærer i slike yrker burde nesten hatt et pyntetillegg tilsvarende smusstillegg i andre bransjer.

Hos oss går direktørene kledd så ymse. Hun kuleste (bortsett fra sjefen min som er eksentrisk og lettere nuts) går som regel kledd i jeans og rocka jakke. Kule dama!

Og jeg er så forbaska glad for at jeg er i stand til å jobbe! Har vært helt og delvis sykemeldt kanskje tilsammen nesten et halvt år de siste 6 årene pga et ekteskap som holdt på å ødelegge meg totalt. Men nå er jeg fri (juhu!), happy (juhu!), har ny kjæreste (definitivt juhu!) og elsker jobben min (juhu, det også!), og jeg betaler min skatt med glede. Jeg er veldig glad for at jeg har økt lønnen min med over 50 000,- per år de siste par årene, og jeg tar gjerne i mot flere lønnsøkninger, slik at jeg kan betale enda mer i skatt.

Du vet aldri hva som skjer. En bil kan treffe deg mens du går over veien i morgen. Du kan bli sammen med noen som bryter deg nok ned til at du ender opp som en skjelvende angstklump i hjørnet i huset ditt og er redd for å gå ut. Du kan få kreft, av den typen som holder deg i live leeeeenge - med smerter, avmakt og depresjon, uten at du har utsikter til å bli frisk. Du kan få en kronisk sykdom du ikke dør av, men som skaper mye smerter, sykehusopphold og som er fullstendig uforenlig med å være i arbeid.

Selv er jeg genetisk disponert for flere sykdommer, men har rundet 40 uten at noen av dem har rammet meg, forbanna heldig som jeg er. Ja, jeg er forsikret, blant annet gjennom fagforening (som absolutt alle burde gjøre!) og andre ordninger, og jeg vil uansett klare meg bra om jeg ble syk eller påkjørt.

Men jeg synes likevel de som blir rammet av sykdom eller skade bør få muligheten til å leve et tilnærmet normalt liv uten å bli stigmatisert, private forsikringer eller ikke.

[Grønt blad]

Dette stemmer. For en person med 130 kr/timen (faktisk slettes ikke uvanlig dersom man er renholder i vikarbyrå eller jobber på Narvesen f. ex), har en 19500 før skatt og 14370 kr etter skatt, dette i full stilling. Altså er det ikke veldig stort gap mellom lavtlønnet yrke og trygd.

I tillegg har man dem som ikke orker å jobbe fulltid, eller som av en eller annen grunn ikke får en 100% stilling

Men... Fins det virkelig folk som VIL gå på trygd uten at de trenger det? Jeg har pga sykdom vært utenfor arbeidslivet i ett år, og det er ikke gøy. Jeg kommer snart til å bli frisk og kunne gjøre hva jeg vil igjen, og jeg skjønner ikke hvordan folk unngår å bli sinnssyke hvis de må gå hjemme i år etter år. Jeg er ikke hjemme fordi det er gøy. Jeg tror det er veldig få mennesker som hadde syntes det var koselig å aldri delta ordentlig i samfunnet, fake en sykdom, føle seg uglesett og føle at alle så på en som en snylter.

Dessverre er det mange som lyver på seg sykdom til de får uføretrygd. Mange flere enn vi skulle ønske. Jeg kjenner til flere tilfeller der den "uføre" har påstått at h*n har sosial angst, men h*n har aldri problemer med å være sosial ellers, hverken med venner, store folkemasser, konserter eller andre steder det er mange ukjente mennesker. Det får meg selvsagt til å lure. I tillegg forteller media med ujevne mellomrom om saker med trygdesvindel.

Dersom man hadde klart å fange opp snylterne og kun gikk trygd til dem som virkelig trenger det, så tenker jeg at trygdesatsene (i alle fall minstepensjon) kunne vært høyere. Jeg unner ingen å leve på 10 000 kr/mnd før skatt. Men slik samfunnet (og systemet) er i dag (og jeg har inntrykk av at det ikke blir bedre) mener jeg at det må være et gap mellom minstepensjon og lønn i lavtlønnsyrker. Dessverre.

Jeg må også innrømme at saker som dette får meg til å stusse. Mulig jeg misforstår, men likevel. Damen er 100% ufør, men vil og klarer likevel å jobbe ganske mye. (Se bort i selve poenget i artikkelen om avkortning i pensjonen selv om man holder seg under inntekstgrensen)

"Vel og bra, tenkte Sidsel Marlow da hun på tampen av fjoråret fikk spørsmål fra Finansdepartementet om å trå til da hennes gamle avdeling hadde akutt behov for hennes arbeidskraft.

– Helt siden jeg ble ufør har jeg holdt kontakten med min tidligere arbeidsplass, hvor jeg trivdes veldig godt. Derfor sa jeg ja, og gledet meg til å ta fatt. Poenget er at jeg stadig er like kvikk i hodet, selv om kroppen svikter litt for ofte. Men i Finansdepartementet kjenner de meg, og vet at jeg må tilpasse innsatsen til hva dagsformen tillater."

Burde hun virkelig være 100% ufør? Jeg skjønner at hun ikke kan jobbe 100%, men hva med 80% ufør og én arbeidsdag i uka? Hvis det virkelig er slik at hun kan jobbe litt, hun har en arbeidsgiver som forstår henne og hun får mulighet til å tilpasse innsatsen, så klarer jeg ikke forstå at hun er 100% ufør.

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på hvorvidt det er mange som lyver til seg ufre bevisst, men jeg tror det er mange som ubevisst går den veien, styrt av det de kan og kjenner. Det sees nok i de forskjellige nav-kontorene, at familier og grupper går igjen. Det er jo veldig synd, det er sikkert mye ressurser som går tapt, men det er nok ikke lett å endre på slikt heller.

Når det gjelder minstesats for pensjon så er nok denne regulert siden 2004, tatt i betraktning av at grunnbeløpet har endret seg med over 20.000 i den perioden.

Når det gjelder aktivitet ved siden av uføre, så synes jeg faktisk at det skal foreligge en begrensning for de som er fullt uføretrygdet. elger de å jobbe, får de heller benytte sine fryserettigheter. Jeg synes ikke det skal lønne seg å være uføre, og synes ikke pensjonen skal økes, men at det heller skal motiveres til aktivitet. Jeg er av den oppfatningen at majoriteten kan jobbe litt, og at vi må bli litt flinkere til å fokusere på jobb og ikke alle andre materielle og sosiale ting. Vi skal ha så mye, spaopphold, reiser og goder i hytt og pine, og alt som naboen har og bla bla bla, er det rart vi går i spinn? Hva med å nyte at vi kan jobbe litt og kjøpe indrefilét en lørdag i stedet for spaghetti og kjøttdeig?

Selv har jeg en uføre, men har valgt å redusere den i motsetning til hva legen anbefaler. Det er ikke noe unikt i det, men man må faktisk tørre å prøve. Dessuten finnes det retrettmuligheter for en som har prøvd og ikke fått det til...

[KikiEco]

Jeg stiller meg også tvilende til at det er mange som klarer å "lure" til seg trygd ved å spille ut en sykdom.

Jeg syntes det er helt greit at man har en debatt om trygdesystemet og hvorvidt det fungerer, det jeg syntes er trist er stimatisering som uføretrygde opplever fra sine omgivelser som dømmer mennesker uten å ha kunnskap om hva sykdommen deres egentlig innebæreer. På 80 tallet skjelte man ut alenemødre som snyltere, så kom innvandrerne og tok jobbene våre og lurte til seg penger og nå er det de uføre. En ting er sikkert, det kommer ikke til å bli færre uføre her i landet ettersom vi kommer til å oppleve eldrebølgen rimlig snart. Kommer noen av foreldrene våre til å måtte kaste inn håndkle tidligere en planlagt pga. sykdom? Garantert. Vet hvertfall at jeg vil ikke oppleve at moren min kommer til å måtte leve på 10000 i måneden. Kommer dere med god samvittighet til å kunne si; "mamma du har jo mye større kjøpekraft enn uføre i andre deler av verden...

Vi lever i et av verdens rikeste land, det burde være en selvfølge at vi sikrer alle menneskeverd og ikke bare eksistens.

[Grønt blad]

De fleste som har hatt et langt yrkesliv får ikke minstepenson hvis de blir uføre...

[KikiEco]

De fleste som har hatt et langt yrkesliv får ikke minstepenson hvis de blir uføre...

Det har du heldigvis helt rett i, men du tar ikke i betraktning at alle mennesker har av diverse årsaker (det heter å leve) ikke et langt yrkesliv bak seg. Man kan ikke se på verden så A4.

[kaprifolen]

"Vel og bra, tenkte Sidsel Marlow da hun på tampen av fjoråret fikk spørsmål fra Finansdepartementet om å trå til da hennes gamle avdeling hadde akutt behov for hennes arbeidskraft.

– Helt siden jeg ble ufør har jeg holdt kontakten med min tidligere arbeidsplass, hvor jeg trivdes veldig godt. Derfor sa jeg ja, og gledet meg til å ta fatt. Poenget er at jeg stadig er like kvikk i hodet, selv om kroppen svikter litt for ofte. Men i Finansdepartementet kjenner de meg, og vet at jeg må tilpasse innsatsen til hva dagsformen tillater."

Burde hun virkelig være 100% ufør? Jeg skjønner at hun ikke kan jobbe 100%, men hva med 80% ufør og én arbeidsdag i uka? Hvis det virkelig er slik at hun kan jobbe litt, hun har en arbeidsgiver som forstår henne og hun får mulighet til å tilpasse innsatsen, så klarer jeg ikke forstå at hun er 100% ufør.

Jeg ser absolutt poenget ditt her! Men vil nyansere inntrykket ditt litt ved å påpeke at det er vanskelig å finne en arbeidsgiver som kan akseptere at du kanskje er i stand til å jobbe 3 dager den ene uken, og ingen den andre uken. I uke 37 er det kanskje mandag som er en god dag, mens i uke 38 er det bare onsdagen du fungerer. Og disse dagene er selvsagt ikke mulige å planlegge, men kommer overraskende på.

Problemet er også at selv om man er "like kvikk i hodet", så blir også de konsentrasjonsmessige mulighetene og evnene påvirket av smerter, medisiner osv. Eller f.eks angstanfall....

Så hvordan skal vi egentlig få til dette? Snylterne vil snylte uansett, og de som virkelig vil bruke den kapasiteten de har, har vondt for å få tak i en arbeidsgiver som kan leve med at de ikke er "beregnelige" ansatte...

Endret 29. september 2011 av kaprifolen

[Grønt blad]

Det har du heldigvis helt rett i, men du tar ikke i betraktning at alle mennesker har av diverse årsaker (det heter å leve) ikke et langt yrkesliv bak seg. Man kan ikke se på verden så A4.

De aller fleste har faktisk hatt et langt yrkesliv bak seg når de har passert 50. Muligens noen avbrekk, men man har fortsatt arbeidet i mange år, og de fleste har opparbeidet seg gode rettigheter. Det vil aldri være slik at uføretrygden gjør at man har romslig økonomi, eller økonomi på lik linje med en som arbeider, og jeg mener at det heller ikke skal være slik (unntaket gjelder arbeidsuføre, men det er vel en annen diskusjon).

Jeg ser så absolutt ikke på verden som A4 (Hvor har du det fra?). Og det er nettopp derfor det er en umulig oppgave å skape et trygdesystem som fanger opp absolutt alle og er helt rettferdig.

[Grønt blad]

Jeg ser absolutt poenget ditt her! Men vil nyansere inntrykket ditt litt ved å påpeke at det er vanskelig å finne en arbeidsgiver som kan akseptere at du kanskje er i stand til å jobbe 3 dager den ene uken, og ingen den andre uken. I uke 37 er det kanskje mandag som er en god dag, mens i uke 38 er det bare onsdagen du fungerer. Og disse dagene er selvsagt ikke mulige å planlegge, men kommer overraskende på.

Problemet er også at selv om man er "like kvikk i hodet", så blir også de konsentrasjonsmessige mulighetene og evnene påvirket av smerter, medisiner osv. Eller f.eks angstanfall....

Så hvordan skal vi egentlig få til dette? Snylterne vil snylte uansett, og de som virkelig vil bruke den kapasiteten de har, har vondt for å få tak i en arbeidsgiver som kan leve med at de ikke er "beregnelige" ansatte...

Jeg er helt enig. Men i akkurat dette tilfellet, med en forståelsesfull arbeidsgiver som Finanstilsynet, så burde det være helt mulig, og jeg tror ikke at Finanstilsynet er den eneste arbeidsgiveren her i landet som har mulighet og vilje til å tilrettelegge og forstå.

[Genesis]

Jeg stiller meg også tvilende til at det er mange som klarer å "lure" til seg trygd ved å spille ut en sykdom.

Jeg syntes det er helt greit at man har en debatt om trygdesystemet og hvorvidt det fungerer, det jeg syntes er trist er stimatisering som uføretrygde opplever fra sine omgivelser som dømmer mennesker uten å ha kunnskap om hva sykdommen deres egentlig innebæreer. På 80 tallet skjelte man ut alenemødre som snyltere, så kom innvandrerne og tok jobbene våre og lurte til seg penger og nå er det de uføre. En ting er sikkert, det kommer ikke til å bli færre uføre her i landet ettersom vi kommer til å oppleve eldrebølgen rimlig snart. Kommer noen av foreldrene våre til å måtte kaste inn håndkle tidligere en planlagt pga. sykdom? Garantert. Vet hvertfall at jeg vil ikke oppleve at moren min kommer til å måtte leve på 10000 i måneden. Kommer dere med god samvittighet til å kunne si; "mamma du har jo mye større kjøpekraft enn uføre i andre deler av verden...

Vi lever i et av verdens rikeste land, det burde være en selvfølge at vi sikrer alle menneskeverd og ikke bare eksistens.

Hvorfor stiller du deg tvilende til dette, det blir jo bevist gang på gang?

De fleste eldre har nedbetalt hus, og langt fra de fleste får minstetrygd/minstepensjon. 10 000 i måneden når man har nedbetalt bolig er en veldig ok sum å leve på.

Virker som enkelte debattanter her inne er fullstendig blottet for alternativtankegang. Pengene som dere mener skulle blitt brukt til å øke satsene har også en alternativ anvendelse. Derfor savner jeg en rasjonell begrunnelse på hvor disse pengene skal tas fra! Kanskje øke skattene enda litt mer? Venter i spenning!

[KikiEco]

De aller fleste har faktisk hatt et langt yrkesliv bak seg når de har passert 50. Muligens noen avbrekk, men man har fortsatt arbeidet i mange år, og de fleste har opparbeidet seg gode rettigheter. Det vil aldri være slik at uføretrygden gjør at man har romslig økonomi, eller økonomi på lik linje med en som arbeider, og jeg mener at det heller ikke skal være slik (unntaket gjelder arbeidsuføre, men det er vel en annen diskusjon).

Jeg ser så absolutt ikke på verden som A4 (Hvor har du det fra?). Og det er nettopp derfor det er en umulig oppgave å skape et trygdesystem som fanger opp absolutt alle og er helt rettferdig.

Det var absolutt ikke meningen å være snerpete mot deg på noe måte, men jeg har litt inntrykk av at det er mange som tror at alle mennesker begynner i arbeidslivet rett etter ferdig studier i en alder av 25 og går av med pensjon i 60-årene. Det var ikke meningen å være kvass mot deg!

Jeg har mange venner som i midten av 30-årene har gått tilbake på skolebenken, flere har studert før og kommer egentlig ikke ut i arbeidslivet før de er nærmere 40. Med våre foreldre, særlig for en del kvinner, tror jeg det er mange som ikke begynte i arbeidslivet før de var godt voksne. Min egen mor var hjemmeværende med meg, tok utdannelse som hun var ferdig med i begynnelsen av 40-årene og jeg husker det var mange hun studerte med som var i samme alder som henne.

Jeg syntes det hadde vært kjempebra om det ble lettere for mennesker med uføretrygd og kunne jobbe litt og føle at de bidro til fellesskapet som jeg tror mange ønsker. Flere jeg kjenner jobber i frivillig organisasjoner der de kan tilpasse jobbing etter dagsform.

Jeg tror det er mye lettere å være i en jobb, bli syk og så møte forståelse av en arbeidsgiver og få tilpasset arbeidsforhold. Å være ung med lite på CVèn og "selge seg selv" til en ny arbeidsgiver og forklare at man trenger en tilpasset arbeidssituasjon kan bli vanskligere.

[AnonymBruker]

Men ser vi ikke annerledes på en ufør på 59 enn en på 25?

Det tror jeg...

[AnonymBruker]

Men ser vi ikke annerledes på en ufør på 59 enn en på 25?

Det tror jeg...

Kanskje du gjør det, men du får snakke for deg selv.

Grunnene til at folk har uføretrygd er like mange som mennesker som har det.

Psykisk sykdom og skader skjer like ofte hos yngre som hos eldre mennesker.

Men andelen som er uføretrygdet pga slitasjeskader er nok høyere jo eldre man blir.

[Gjest Consensio]

Men ser vi ikke annerledes på en ufør på 59 enn en på 25?

Det tror jeg...

Den generelle oppfatningen er nok "stakkars, han har godt av å slappe av nå etter mange år med tungt arbeide, nyte tiden fremover med hobbyer, interesser osv" (59 åringen)

Mens når vi ser en ung uføretrygdet så blir det mer "ungommer tåler ingenting lengre, late og udugelige er dem, nei de får ta seg sammen"

[AnonymBruker]

Jeg synes ærlig talt at de kunne fått matkuponger istedenfor penger, alt for mange som kaster bort pengene på røyk alkohol etc. Leilighet dekket og matkuponger slik at pengene gikk til noe fornuftig og ikke tobakk og alkohol.

er ufør,drikker ikke og ikke røyker jeg heller. Men skal du bestemme hva jeg skal spise også nå da ?

[loffen]

er ufør,drikker ikke og ikke røyker jeg heller. Men skal du bestemme hva jeg skal spise også nå da ?

Javisst, det er mange tullinger her inne vet du.

[Gjest strykebrett]

Jeg stiller meg også tvilende til at det er mange som klarer å "lure" til seg trygd ved å spille ut en sykdom.

Link: trygd smitter

Tror du fortsatt at det ikke finnes mennesker som mottar trygs selv om de reelst sett ikke er syke? Eller tror du det er tilfeldig at uføretrygd smitter?

Det MÅ gå an å diskutere dette uten å bli beskyldt for å ha dårlig menneskesyn, all den tid vi VET at det finnes mange flere på uføretrygd enn hva det burde vært med tanke på hvor bra vi egentlig har det her i landet.

Jeg mener faktisk at det blir urettferdig at er hjemmeværende person skal ha lik inntekt med en som er i 100% stilling. Jeg skulle gjerne likt å få noen mer konstruktive argumenter i mot enn at jeg er en slem og umenneskelig person som ikke unner syke folk noe, for det er ikke det det handler om. Vi har begrenset med penger i statskassen, og dersom arbeid ikke lønner seg lengre.. ja vi kan jo ta en kikk på hvordan det står til i Hellas.

Vi trenger fler i arbeid og har ikke råd til å betale for livsopphold til mennesker som ikke vil arbeide. Ikke over tid. Derfor er det faktisk en målsetning at flest mulig skal i arbeid, og denne målsetningen blir svært vanskelig å oppnå dersom uføretrygd er mer lukurativt enn å jobbe.

Alternativet er jo enten at vi kan kjøre landet økonomisk på rævva, eller vi kan gi store trygdeutbetalinger, men kun til de som har en sykdom som kan påvises ved blodprøver eller røngen slik at vi vet med sikkerhet at ingen lyver på seg. Ingen av disse to alternativene er sørlig gode etter min mening, så derfor mener jeg det blir riktig at det lønner seg mer å jobbe enn å være ufør.