Skuffet over trygd!

[AnonymBruker]

ingen som nevner slittasje på madrasser,sengetøy,håndklær,utgifter til medisiner og andre ting

Ufør trygd skal ikke være attraktivt,men det er i noen tilfeller litt for lite til å kunne klare seg alene på en slik trygd.

Enkelte her inne skulle en ønske havnet i en situasjon der de ender på trygd ,med smerter og elending livskvalitet.Der en må faktisk kjempe for å kunne få en tilrette lagt stol bl.a

Men jeg er ikke et menneske som ønsker andre samme skjebne som meg. Hadde jeg hatt en "venn" som enkelte her,ville det vennskapet vært over fort.

[Gjest Consensio]

Det jeg mente var at man trenger ikke være lam for å være uføretrygdet. Det finnes flere grunner til det. Ektrem tilfeller av depresjoner osv kanskje? Mente at flere blir bedre av å bo i syden feks, derfor er det jo mange uføretrygdede som bor i Spania, eller reiser ofte dit.

Som jeg sa så er jeg trygdet selv, og jeg har ikke nektet for at mange har det bedre sv å bo i syden. Her snakket jeg om at noen lever aktive og veldig sosiale liv - noe som er vanskelig om f.eks har dyp depresjon

[Genesis]

Studenter har maange andre fordeler som trygdede ikke har også. Og bor vanligvis mye billigere. Vanlig stipend er vel rundt 6800, så jeg regner med du jobber ved siden av? Hvorfor klarer ikke DU å leve på 6800kr, når mange andre studenter klarer det? =P

Ps, vet du at det er forskjell på det å være trygdet og det å være død? For det virker ikke sånn. Selvfølgelig skal man ha mulighet til å dra ut å spise på restaurant en dag om man vil det!

Fordi husleia mi ligger tett opp mot 6000 kroner i måneden...Nei jeg synes absolutt ikke det er noen selvfølge at man kan dra ut på restaurant om man vil det! Det er et luksusgode! Sånn er ikke virkeligheten verken for trygdede, studenter eller lavtlønte arbeidstagere. Hvilken planet lever du på egentlig?

[Daniel84]

Fordi husleia mi ligger tett opp mot 6000 kroner i måneden...Nei jeg synes absolutt ikke det er noen selvfølge at man kan dra ut på restaurant om man vil det! Det er et luksusgode! Sånn er ikke virkeligheten verken for trygdede, studenter eller lavtlønte arbeidstagere. Hvilken planet lever du på egentlig?

Nei, men da har vi to ulike meninger. Om man vil dra på restaurant en sjelden gang så skjønner jeg ikke problemet med det. Uføretrygdede må få leve de også, ikke bare sitte å stirre i veggen, som du mener de skal gjøre. Hadde du virkelig syns det hadde vært ok å tjene 10.000kr resten av livet? Uten å gjøre, eller kjøpe noe av det du faktisk har lyst på? Fordi du ikke har mulighet til noe annet?

[Genesis]

Nei, men da har vi to ulike meninger. Om man vil dra på restaurant en sjelden gang så skjønner jeg ikke problemet med det. Uføretrygdede må få leve de også, ikke bare sitte å stirre i veggen, som du mener de skal gjøre. Hadde du virkelig syns det hadde vært ok å tjene 10.000kr resten av livet? Uten å gjøre, eller kjøpe noe av det du faktisk har lyst på? Fordi du ikke har mulighet til noe annet?

Ikke tilegg meg meninger jeg ikke har! Nei, ingen synes det er OK, men man må nå engang forholde seg til realitetene. Og tro meg, jeg har oppriktig sympati med mennesker som er fanget i denne tilværelsen mot sin vilje. men et ikke om du så aftenposten-artikkelen nylig om at 70 prosent av de uføretrygdede ikke har noen ordentlig diagnose, men rapporterer forskjellige sympotomer som til sammen får de trygdet. Man kan jo begynne å lure! Det er jo et tankekors at mens levestandarden er drastisk mye bedre i dag enn for 50år siden, så er det færre mennesker som jobber. Det er en grunnholdning i samfunnet i dag at alt skal settes merkelapp på, diagnostiseres og traumatiseres. Tviler på at det er sunt i lengden!

[MalloryK]

Jeg som tror på karma storkoser meg med denne tråden. Bare vent til det skjer deg, da får du nok en annen tone

[HopelessFear]

Det er sikkert en del som har kommet gjennom nåløyet som ikke burde ha vært der. Men det er ikke de andre trygdede sin feil, det er svikt mellom lege og hos NAV.

[Gjest Coarvi]

Jeg snakker ikke om å bygge boliger, jeg snakker om å omorganisere leiemarkedet. Hvis du synes det er noe å le av kan du ta deg en bolle!

Ok, så du mener at staten skal gi økonomiske insentiver til private utleiere for at de skal leie ut rom i kollektiv til uføre i stedetfor til studenter. Det er da heller ikke gratis for staten å gjennomføre en slik omorganisering. Dessuten - hvis flere rom i kollektiv skal gå til uføre (siden man ikke skal bygge flere), vil jo færre gå til studenter. Hva fører det til? Jo, høyere leiepriser for studenter.

Jeg mener ikke at forslaget ditt er helt blåst altså, jeg bare mener det er litt urealistisk i dagens Norge, og det er jo ganske relevant så lenge man diskuterer om dagens trygdede har nok penger eller ikke. Mange uføre har for høy husleie - du anbefaler dem å flytte inn i kollektiv - men HVA hjelper det når disse kollektivene ikke eksisterer, og ikke kan eksistere uten å bygge nytt ELLER ta fra noen andre? Det er faktisk ganske vanskelig for en ufør å få lov til å bo i et studentkollektiv - de fleste utleiere som leier ut til studentpris foretrekker nettopp studenter. Og å bo med studenter når man er ufør kan nok bli en ekstra stor belastning, det er jo belastning nok for oss friske å dele bosted med fjortisfylla og umodne unger som ikke vet hvordan en vaskeklut fungerer.

Å stue de uføre inn i samme kollektiv er det slik situasjonen er i dag faktisk ikke rom til - bokstavelig talt! Jeg tror dessuten ikke at man blir noe friskere av å kun bo med andre uføre, så en slik løsning kan nok kanskje bli dyrere i lengden.

PS. Jeg lo ikke av deg/ditt forslag, men av Norges dårlige evne til å tilby nok studentboliger.

[Daniel84]

Ikke tilegg meg meninger jeg ikke har! Nei, ingen synes det er OK, men man må nå engang forholde seg til realitetene. Og tro meg, jeg har oppriktig sympati med mennesker som er fanget i denne tilværelsen mot sin vilje. men et ikke om du så aftenposten-artikkelen nylig om at 70 prosent av de uføretrygdede ikke har noen ordentlig diagnose, men rapporterer forskjellige sympotomer som til sammen får de trygdet. Man kan jo begynne å lure! Det er jo et tankekors at mens levestandarden er drastisk mye bedre i dag enn for 50år siden, så er det færre mennesker som jobber. Det er en grunnholdning i samfunnet i dag at alt skal settes merkelapp på, diagnostiseres og traumatiseres. Tviler på at det er sunt i lengden!

Nå snakker jeg om de som ER syke da, jeg sitter ikke her å snakker om de som lurer seg til trygd. Og de som er syke, og er uføretrygdet, syns jeg synd på, som må leve med 10.000kr i mnd, for det er for lite i dagens samfunn. Jeg snakker som sagt ikke om alle uføretrygdede, kun de som har minstesatsen.

[Genesis]

Ok, så du mener at staten skal gi økonomiske insentiver til private utleiere for at de skal leie ut rom i kollektiv til uføre i stedetfor til studenter. Det er da heller ikke gratis for staten å gjennomføre en slik omorganisering. Dessuten - hvis flere rom i kollektiv skal gå til uføre (siden man ikke skal bygge flere), vil jo færre gå til studenter. Hva fører det til? Jo, høyere leiepriser for studenter.

Jeg mener ikke at forslaget ditt er helt blåst altså, jeg bare mener det er litt urealistisk i dagens Norge, og det er jo ganske relevant så lenge man diskuterer om dagens trygdede har nok penger eller ikke. Mange uføre har for høy husleie - du anbefaler dem å flytte inn i kollektiv - men HVA hjelper det når disse kollektivene ikke eksisterer, og ikke kan eksistere uten å bygge nytt ELLER ta fra noen andre? Det er faktisk ganske vanskelig for en ufør å få lov til å bo i et studentkollektiv - de fleste utleiere som leier ut til studentpris foretrekker nettopp studenter. Og å bo med studenter når man er ufør kan nok bli en ekstra stor belastning, det er jo belastning nok for oss friske å dele bosted med fjortisfylla og umodne unger som ikke vet hvordan en vaskeklut fungerer.

Å stue de uføre inn i samme kollektiv er det slik situasjonen er i dag faktisk ikke rom til - bokstavelig talt! Jeg tror dessuten ikke at man blir noe friskere av å kun bo med andre uføre, så en slik løsning kan nok kanskje bli dyrere i lengden.

PS. Jeg lo ikke av deg/ditt forslag, men av Norges dårlige evne til å tilby nok studentboliger.

Egentlig var det bare en sleivete kommentar i forhold til boligutgiftene til trygdede. Jeg mener man kan velge å leve til under 7000 i husleie hvis man ønsker det (flytte ut av sentrum), selv hvis man er alene. Du skal få lov å arrestere meg på løsningen på boligproblematikken, kommer ikke på noen gode alternativ. Bottomline er vel at det er alt for få boliger i detta nisselandet

[Gjest Coarvi]

Bottomline er vel at det er alt for få boliger i detta nisselandet

Fint, da er vi enige.

[AnonymBruker]

Jeg mener at man har lov til å synes at 10,000 i mnd er lite HVIS man har en jobb. Men om man lever på trygd så er det faktisk ikke lite, og man bør tilrettelegge seg etter den summen ift. bolig man velger, dyr/billig mat, etc.

[Mina 2]

Jeg håper virkelig ikke noen av dere her inne som er så negative ang.uføretrygd blir det.

Jeg ble ufør fra 1.mai og det var selvfølgelig en lettelse og nå skulle slippe alt av testing og prøving mer. Det har vart i flere år og det er noe jeg skjønner må gjøres.

Og sånn skal det være. Så hvis noen tror det er så enkelt på bli ufør,så tar dere feil.

Ang.utbetaling så er det neimen ikke mye å skryte av. Nå har jeg jobbet siden jeg gikk ut av skolen,( er 45 )så har ikke minstesats,men har utbetalt 13000,-.

Mener selvfølgelig ikke at vi skal ha like mye utbetalt som de som jobber,men det kunne godt vært en tusenlapp el.to mer.

Det er kjedlig å aldri ha noe særlig ekstra til å unne seg noe spesielt.

Jeg har betalt skatt i alle disse årene og gjør det fremdeles,så komme her å si at det er dere som jobber som betaler for oss uføre blir helt feil.

Jeg er ihvertfall så heldig at jeg eier min egen flotte leilighet og det er jeg stolt av. Kjøpte første gang da jeg var 25. Det gjør det litt lettere å være ufør.

En føler seg faktisk litt uglesett av enkelte som ufør. Det leser man jo stadig vekk.

En kan aldri vite om en blir ufør. Plutselig blir helsa dårlig og det kan skje alle.

Det er skremmende at det er så mange der ute som har sånne kjipe holdninger ang.uføre.

Jeg blir flau over sånne mennesker.

Noen ganger tenker jeg at de skulle blitt uføre selv og sett hvordan det er.

Men jeg ønsker ingen så vondt.

Det er ikke noen dans på roser å måtte være hjemme og ikke gjøre noe nyttig for seg.

Jeg drømmer og håper på at jeg en dag skal bli frisk og rask igjen,hoppe og sprette og glede meg til å gå på jobb. Det å ha kollegaer,julebord,etc.

En dag...

[AnonymBruker]

Jeg håper virkelig ikke noen av dere her inne som er så negative ang.uføretrygd blir det.

Jeg ble ufør fra 1.mai og det var selvfølgelig en lettelse og nå skulle slippe alt av testing og prøving mer. Det har vart i flere år og det er noe jeg skjønner må gjøres.

Og sånn skal det være. Så hvis noen tror det er så enkelt på bli ufør,så tar dere feil.

Ang.utbetaling så er det neimen ikke mye å skryte av. Nå har jeg jobbet siden jeg gikk ut av skolen,( er 45 )så har ikke minstesats,men har utbetalt 13000,-.

Mener selvfølgelig ikke at vi skal ha like mye utbetalt som de som jobber,men det kunne godt vært en tusenlapp el.to mer.

Det er kjedlig å aldri ha noe særlig ekstra til å unne seg noe spesielt.

Jeg har betalt skatt i alle disse årene og gjør det fremdeles,så komme her å si at det er dere som jobber som betaler for oss uføre blir helt feil.

Jeg er ihvertfall så heldig at jeg eier min egen flotte leilighet og det er jeg stolt av. Kjøpte første gang da jeg var 25. Det gjør det litt lettere å være ufør.

En føler seg faktisk litt uglesett av enkelte som ufør. Det leser man jo stadig vekk.

En kan aldri vite om en blir ufør. Plutselig blir helsa dårlig og det kan skje alle.

Det er skremmende at det er så mange der ute som har sånne kjipe holdninger ang.uføre.

Jeg blir flau over sånne mennesker.

Noen ganger tenker jeg at de skulle blitt uføre selv og sett hvordan det er.

Men jeg ønsker ingen så vondt.

Det er ikke noen dans på roser å måtte være hjemme og ikke gjøre noe nyttig for seg.

Jeg drømmer og håper på at jeg en dag skal bli frisk og rask igjen,hoppe og sprette og glede meg til å gå på jobb. Det å ha kollegaer,julebord,etc.

En dag...

Kjipt for deg at du ikke forsikret deg mot slike ting.

[AnonymBruker]

.......

Er man trygdet har man per definisjon ikke overskudd til å dra på stadige shoppingturer, storbyferier, restauranter eller i operaen.

man kan både være psyk og syk, noen dager kan man klare noe, andre dager ikke, og man kan klare noen situasjoner, men andre ikke.

Er faktisk litt enig med Genesis her.

Jeg blir, som trygdet selv, veldig skeptisk til andre som lever DET livet selv om de er trygdet.

Har en bekjent, jeg vet ikke hvorfor hun er trygdet, men hun er med på fjellklatring og andre "krevende" aktiviteter, så kroppen hennes kan det jo ikke være så mye galt med.

Hun er også veldig sosial, reiser på bloggtreff og treffer kjente og ukjente mennesker osv.... Likevel er hun 100% trygdet Hun burde jo virkelig klare å jobbe med ett eller annet.

Jeg er også med på en del når jeg orker, men langt ifra på samme måte (les: sitte i bilen på en biltur fordi jeg ikke klarer å gå langt osv)

Så ja, jeg også lurer på hvor syke mange trygdede er

Men de ekstra pengene det er snakk om er ikke penger til shopping og reiser.... Det er penger vi kan bruke til behandlinger og medisiner..: så ikke det må bortprioriteres fordi vi må velge mellom det og mat... Eller droppe behandling fordi den ene buksa man har hatt i 2 år har gått i stykker så man trenger ny.

Psykisk syk, men likevel utrolig sosial og er med på alt? Da er man ikke SÅ psykisk syk.

Og hva har utlandet med dette å gjøre?

Som jeg sa så er jeg trygdet selv, og jeg har ikke nektet for at mange har det bedre sv å bo i syden. Her snakket jeg om at noen lever aktive og veldig sosiale liv - noe som er vanskelig om f.eks har dyp depresjon

Consensio: se svaret over.

selv er jeg psyk. noen situasjoner ser jeg strålende frisk ut i, andre ikke. veldig veldig mange tor jeg har valgt å trygde meg, men sannheten er at jeg etter 6 år ikke lenger klarte å overbevise meg selv om at jeg var i stand til å jobbe, å var sliten av å krange med nav som også var overbevist om at jeg aldri kom til å tåle jobbsituasjon.

selv om venninen din tåler fjellklatring, blogging og å være sosial er det ikke sikkert hun tåler en jobbsituasjon.

[Daniel84]

Jeg håper virkelig ikke noen av dere her inne som er så negative ang.uføretrygd blir det.

Jeg ble ufør fra 1.mai og det var selvfølgelig en lettelse og nå skulle slippe alt av testing og prøving mer. Det har vart i flere år og det er noe jeg skjønner må gjøres.

Og sånn skal det være. Så hvis noen tror det er så enkelt på bli ufør,så tar dere feil.

Ang.utbetaling så er det neimen ikke mye å skryte av. Nå har jeg jobbet siden jeg gikk ut av skolen,( er 45 )så har ikke minstesats,men har utbetalt 13000,-.

Mener selvfølgelig ikke at vi skal ha like mye utbetalt som de som jobber,men det kunne godt vært en tusenlapp el.to mer.

Det er kjedlig å aldri ha noe særlig ekstra til å unne seg noe spesielt.

Jeg har betalt skatt i alle disse årene og gjør det fremdeles,så komme her å si at det er dere som jobber som betaler for oss uføre blir helt feil.

Jeg er ihvertfall så heldig at jeg eier min egen flotte leilighet og det er jeg stolt av. Kjøpte første gang da jeg var 25. Det gjør det litt lettere å være ufør.

En føler seg faktisk litt uglesett av enkelte som ufør. Det leser man jo stadig vekk.

En kan aldri vite om en blir ufør. Plutselig blir helsa dårlig og det kan skje alle.

Det er skremmende at det er så mange der ute som har sånne kjipe holdninger ang.uføre.

Jeg blir flau over sånne mennesker.

Noen ganger tenker jeg at de skulle blitt uføre selv og sett hvordan det er.

Men jeg ønsker ingen så vondt.

Det er ikke noen dans på roser å måtte være hjemme og ikke gjøre noe nyttig for seg.

Jeg drømmer og håper på at jeg en dag skal bli frisk og rask igjen,hoppe og sprette og glede meg til å gå på jobb. Det å ha kollegaer,julebord,etc.

En dag...

Det er fortsatt stor forskjell mellom 10.000 og 13.000 da.. Men skjønner det er vanskelig alikevel!

[Daniel84]

Jeg mener at man har lov til å synes at 10,000 i mnd er lite HVIS man har en jobb. Men om man lever på trygd så er det faktisk ikke lite, og man bør tilrettelegge seg etter den summen ift. bolig man velger, dyr/billig mat, etc.

10.000kr er lite i mnd uansett om man er i jobb eller ikke! Man må jo bo og leve uansett om man er syk eller ikke.

[Mina 2]

Kjipt for deg at du ikke forsikret deg mot slike ting.

Ja,det kan du si...

Men var sprek og aldri syk,så tanken slo meg faktisk ikke for mange år siden.

Så sønnen min som skal ut i jobb nå skal forsikres

[Mina 2]

Jeg mener at man har lov til å synes at 10,000 i mnd er lite HVIS man har en jobb. Men om man lever på trygd så er det faktisk ikke lite, og man bør tilrettelegge seg etter den summen ift. bolig man velger, dyr/billig mat, etc.

Det er lite! En har faktisk omtrent de samme utgiftene for det.

Bortsett fra reiseutgifter til og fra jobb.

Håper virkelig ikke du blir ufør,men skulle du bli det så hadde nok pipa fått en annen lyd ang.økonomien.

Endret 27. september 2011 av Mina 2

[Mina 2]

Det er fortsatt stor forskjell mellom 10.000 og 13.000 da.. Men skjønner det er vanskelig alikevel!

Ja,det er forskjell og jeg synes virkelig synd på de som har tre tusen mindre enn meg. Skjønner bare ikke hvordan jeg skulle klart meg jeg da

Jeg klager egentlig ikke jeg da for er glad for at jeg har tak over hodet og mat på bordet. Og har alt jeg trenger av ting og tang hjemme. Men hadde vært ålreit å hatt litt ekstra så en følte at en levde litt mer