AnonymBruker Skrevet 23. september 2011 #1 Del Skrevet 23. september 2011 Jeg møtte en nydelig mann i Jan i år. Vi møttes et par ganger. Kun en date hjemme hos meg, de andre gangene ute eller på fest. Han er den fineste mannen jeg noen sinne har sett. I mine øyner og han får det til å krible i hele meg. Kompiser og venner av han sa tidlig at han ikke var noe å satse på for meg, at han ikke var moden nok og at det var mye damer inni bilde. Jeg bryr meg ikke om hva andre sier og tenkte å gi han en sjangse. Han sa at han aldri før hadde snakket så lenge i tlf som med meg, at jeg var en kvalitetsjente osv osv. Flere ganger har han backet ut når vi skulle møtes. Det er han som har tatt intiativ så og si hver gang. Når han drikker tar han ofte kontakt. Det er noe jeg synst er veldig negativt. Jeg har prøvd å snakke med han om det. Uansett det kan gå lang tid mellom hver gang før jeg hører noe fra han, men han har tatt sporadisk kontakt siden Jan. På Lørdag sendte jeg han en melding om han skulle ut. Han svarte ganske kjappt og ville møte meg i byen. Vi avtalte å møtes og som jeg sa til han: jeg tror det ikke før jeg ser det. Han skulle egentlig komme til meg Søndag for 3 uker siden. Der det var han som tok kontakt. Da fikk jeg melding på kvelden at han var så trøtt at vi måtte ta det igjen... Han kom faktisk å møtte meg på det stedet jeg og mine venniner var på lør. Han virket ganske så glad for å se meg. Hver gang han drikker sier han at han liker meg godt, hvor fin jeg er osv. Jeg kjennte at jeg ikke trodde på han og sa det til han, men vi drakk og koste oss sammen. Han prøvde flere ganger ta handa mi, men jeg var nok litt avisende, men samtidig ikke. Han virket veldig på og ikke redd for å vise utad at han ville være med meg og at han likte meg. Vi gikk videre og han begynnte å diskutere med meg på veien. Ble sint for jeg ikke hørte etter når han prøvde å snakke med meg. Han roet seg og kjøpte en drink og danset litt. Jeg traff på en bekjennt og stoppet opp å sa hei til han. Når jeg snudde meg var han "daten" min gått. Jeg gikk ut å ringte til han. Han sa at han gadd ikke vente på meg, at jeg flørtet sånn osv osv. Jeg var ganske full og ba han vente på meg så kunne vi gå på nach sammen. Han sa han skulle vente og at jeg kunne bli med han hjem. Men det tok visst for lang tid så han dro hjem uten meg. Vi snakket i tlf etter dette og han la på flere ganger pga jeg snakket seriøst. Søndagen sendte jeg han en meld med litt sans for humor, at han ikke måtte legge på og at det var veldig koselig å se han igjen. Jeg skrev også at jeg synst det var dumt at han hadde et sånnt intrykk av meg. Jeg fikk svar seinere på kvelden der han skrev: Men du hører ikke på hva jeg sier:( Ellers ikke noe mer. Jeg sendte han bursdagsghilsen på i uka og han svarte bare kort. Takk for fin hilsen Jeg skriv en fin melding. Kanskje jeg skremmer han siden jeg er så åpen og direkte. Han vet nok at jeg liker han svært godt. Jeg orker ikke et sånnt spill, men samtidig så klarer han å få meg til å ville møte han igjen og igjen. Vi har jo liksom aldri blitt ordnlig kjennt. Han har vært med meg hjem en gang uten at vi hadde sex. Han sa i starten at det hadde vært mye greier med eksen som han har et barn sammen med. Kan jo hende han ikke var klar for noe forhold da. Uansett så har jeg lyst å gi han en sjangse. Han sier jo at han liker meg godt. Han sa at hver gang han var i området hvor jeg bor så tenkte han på meg og at han håpet å møte meg på trening. Enten er han usikker/redd. Han liker meg nok godt, men jeg tenker hadde han likt meg nok så hadde han ikke oppført seg sånn. Jeg har ikke hastverk og vil ikke være den så mase. Jeg sendte meld til han i dag for jeg har ordnet en bra deal for han på jobben min. Han takket ikke en gang, bare skrev tidligere at det hadde vært flott om jeg kunne fikse det for han. Dette gjør at jeg tenker at han ikke er interessert. Kanskje jeg skremte han bort på Lør. Jeg ba om unskuldning, men samtidg så har ikke vi noen forpliktelser og jeg snakket bare med en bekjennt. Skjønner ikke at han skulle bli snurten pga det. Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre heretter. Jeg tro at han en eller annen dag vil ta kontakt igjen. Jeg sa til han på Lør at hvorfor jeg var usikker og skuffet og han skjønnte det, men skuldte det på alt som hadde vært med eksen og barnet. At det hadde vært litt mye. Jeg kjenner han for lite, men kan tenke meg at det ikke er noe problem for han å få damer. Typisk at mangen yngre damer liker han. Jeg vet at jeg er en poppulær jente. Kanskje jeg er litt for skikkelig for han og siden jeg er ganske så reflektert. At det skremmer han å ha en dame med egne meninger og bein i nesa? Kanskje det er pga jeg har flere barn fra før som skremmer han, selv om han nektet på det og snakket om hvor godt han likte barn og hvor nydelige barn jeg hadde. Dette ble langt og rotete, men trengte lufte meg. Lurer på om noen har vært bort i en sånn mann og hva hadde dere gjort? Jeg tror nok at når jeg holder meg borte så komme han vel tilbake, men jeg orker ikke spille et spill. Han svarer knappt på meldingene og det tar jeg som et hint. Men jeg klarer ikke glemme han eller slutte å tenke på han. Jeg vil heller ikke være en masejente. Hadde dere bare kuttet helt kontakt? jeg har lyst å spørre han rett ut om han vil at jeg skal slutte å ta kontak. En vennine av meg sa jeg burde late så ingenting når han tok kontakt igjen. Typisk at han jeg liker aller best er den som viser minst interesse :/ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
QueenConnie Skrevet 23. september 2011 #2 Del Skrevet 23. september 2011 Huff og huff! Først vil jeg aller si att jeg har vært i din situasjon og for en forferdelig situasjon! Man føler hele tiden att man burde vente "litt til..." fordi mannen virker så "perfekt" hvis han forandret det..og det.. og det... Du skriver att du har barn fra før... er en mann som ikke holder avtaler, lager "drama" for ingenting ett positivt innslag i livet ditt? Jeg ville ha sagt nei.... glem ham! Som du sier.. "jeg er en populær jente" . Mer fisk i havet! uten tvil! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Strawberrygirl Skrevet 23. september 2011 #3 Del Skrevet 23. september 2011 Typisk at han jeg liker aller best er den som viser minst interesse :/ Det er vel det som gjør det spennende også? men hadde jeg vært deg hadde ikke jeg orket sånn tull.. Det er jeg ferdig med... Enten blir man bedre kjent og finner ut at man vil bli enda bedre kjent eller kutte kontakten, eller så blir man ikke bedre kjent i det hele tatt.. Slitsom med så mye "drama" og bare fylleprat! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september 2011 #4 Del Skrevet 23. september 2011 Huff og huff! Først vil jeg aller si att jeg har vært i din situasjon og for en forferdelig situasjon! Man føler hele tiden att man burde vente "litt til..." fordi mannen virker så "perfekt" hvis han forandret det..og det.. og det... Du skriver att du har barn fra før... er en mann som ikke holder avtaler, lager "drama" for ingenting ett positivt innslag i livet ditt? Jeg ville ha sagt nei.... glem ham! Som du sier.. "jeg er en populær jente" . Mer fisk i havet! uten tvil! Tusen takk for svar. Smiler fint her nå. Nei jeg vet så godt at jeg kan ikke ha en ustabil mann inn i livet mitt. Jeg bare tror at dersom vi fikk en sjangse til å bli skikkelig kjennt så kanskje.. Det er en spesiell kjemi mellom oss det merker jeg. Men jeg har sagt til meg flere ganger at det er ikke godt nok for meg. Jeg har nok ikke den beste selvtilitten om dagen. Tror liksom ingenting vil vare etter at jeg er et brent barn. Jeg har nok et forvrengt speililde av meg selv. Vet at jeg er en bra og spesiell jente, men somsagt tror ikke noe vil vare i lengden pga ungene og at jeg blir for kjedelig i lengden. Men ja jeg fortjener kun det beste. Det er så typisk de menna som virkelig viser interesse slik som jeg ønsker i en mann, får jeg ikke de følesene for. Mangler et eller annet. Rart det der. Men kanskje det dukker opp en mann som jeg vil se på den peneste i mine øyner igjen en gang i fremtiden. Jeg tror jeg bare skal holde avstand og vise at det der er ikke godt nok for meg. Han vet nok for godt godt jeg liker han nå, men samtdig kan det være han også er redd. Han sa det i starten. Årsaken til at jeg og faren til ungene gikk fra hverandre var nettopp pga kommunikasjonen. Han var en sånn type som gikk når det ble diskusjoner og kunne finne på å avlyse avtaler rett før så jeg burde løpe fort når jeg merker at en mann er sånn som det. Useriøst rett å slett. Karma kommer til å slå tilbake på han. Hans tap uansett Ha en riktig fin helg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. september 2011 #5 Del Skrevet 23. september 2011 Beklager skrivefeil. Sitter i mørket å skriver fra iphone min Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå