HJELP

[Gjest Elisabeth]

Jeg har en venninne som har vært deprimert i lang tid. Jeg har alltid visst at hun har slitet med dette - og jeg har prøvd å hjelpe henne så mye som mulig..

I dag fortalt hun meg at hun ikke så meningen i livet, det satte meg helt ut. Hva skal man svare når en av dine nærmeste venninner forteller deg noe slikt? Jeg sa selfølgelig til hun at jeg er kjempeglad i henne, og at hun må snakke med familien sin om det - og at hvis det var noe, så var jeg alltid her for hun. Men føler meg så hjelpesløs!

Noen tips? Har forresten tenkt til å besøke hun på jobb i helgen, overraske hun litt. Er dette en god ide? Setter pris på svar

[AnonymBruker]

Har en søster i samme situasjon. Hun har prøvd å ta livet sitt flere ganger delvis pga familie, og delvis pga 2 forhold som tokk slutt slutt på en gangske så dramatisk måte.

Hun har selvfølgekig vært i kontakt med helsepersonelle og snakket mye om det med familien. Og jeg merker at ingen av dette hjelper henne. Foreldrene mine har rett og slett valgt å ikke gi henne for mye oppmerksomhet, og ikke ta dette så veldig alvorlig. Men jer ser jo at de er beskymret.

Så mitt råd til henne, var å komme seg bort litt. Ta et par uker fri og reise langt av gårde. Så nå vil hun til hjemlandet vårt......så få vil vel se!!!!!

Har også mange ganger lurt på hva jeg skal gjøre som søster. Det er ikke lett

[Gjest Gjest]

Dette er vondt å lese. Jeg mistet min søster på den måten, men hun sa aldri til noen hva hun bar på. At venninnen din sier dette til deg, forteller meg to ting. 1: hun stoler på deg, ettersom hun deler noe så vanskelig med deg. 2: hun har ikke mistet håpet. Jeg tror at de som har gitt opp troen på livet fullstendig, holder det for seg selv i frykt for at noen skal oppdage planen og sette en stopper for det. Når hun velger å fortelle deg hvor hardt hun sliter trenger det ikke bety annet enn at hun har det veldig tøft, men det kan jo også være hennes måte å be om hjelp på.

Det finnes en hjelpetelefon som heter Mental Helse, de kan gi deg råd om hva du bør si. Alt jeg har hørt og lest om selvmord er unisont: mistenker man at noen vil ta livet sitt, bør man spørre rett ut. "jeg vet at du har det tøft,er det så ille at du tenker på å ta livet ditt?"

Et direkte spørsmål kan være nok til at hun må tenke over byrden sin, og forhåpentligvis kommer hun fram til at hun trenger profesjonell hjelp. Ain't no shame in that!

Positive ting er sikkert også veldig bra for henne! Jeg tror at det vikgtigste du kan gjøre er å vise henne at du ikke er redd for å snakke om tunge ting, og at du bryr deg om henne! Mange som har vært suicidale sier at de så på et selvmord som det beste for alle, også andre, fordi de da slipper å "plages" med ham/henne.. Uforståelig for oss andre, logisk for en som er suicidal.

Til sist vil jeg si deg at det er lov som venninne å innse sine begrensninger. Man kan strekke seg langt for dem man er glad i, men man har aldri ansvar for andre og deres handlinger.

[Momseguri]

Jeg tror det beste du kan gjøre er å være der for henne! Det er mange som er redd for å trenge seg på, mens for venninen din er det sikkert vanskelig å be om hjelp. Ring henne, besøk henne, ta henne med ut og pass på at hun gjør noe, ikke bare sitter inne og sturer. Kanskje må du være litt påtrengende, men ikke gi deg!

Kanskje dere kan få en fast treningsdate f.eks? Gå tur i fjellet? Og minn henne på at det er viktig å spise riktig, maten har faktisk en god del å si for humøret. Kanskje du kan oppmuntre henne til å hjelpe andre vha. frivillighetsarbeid? Å få nye opplevelser, å snakke sammen og å være med andre er viktig for mennesker.

Denne artikelen handler jo om litt spesielle tilfeller, men jeg syns den har gode poenger.

[Gjest otrivin]

Min venninne skrev en 21 sider lang mail til meg da jeg var sånn (vi hadde vært bestevenner i 10 år da), og gidde meg små gaver, hang fine lapper på speilet mitt og besøkte meg hver dag, også på psykiatrisk selvom det ikke var lov.

Men det du sa hørtes ut som en god idè Send av og til en søt melding eller sånn?

[AnonymBruker]

Hvis du klarer, kan du prøve å spørre litt mer om hva hun mener når hun sier at hun ikke ser noen mening med livet. Om hun mener at hun vil ta livet sitt, og om hun har noen konkrete planer om det. Jeg skjønner hvis du ikke synes du bør spørre om det, men hvis situasjonen er slik kan det være viktig å vite hvor alvorlige disse tankene er. Si at du er bekymret og redd for henne og at hun kan ringe deg uansett når på døgnet hvis hun er fortvilet. Ta henne med på gåturer, kino og kafé eller andre ting du liker å gjøre.

Du kan be henne ringe Kirkens SOS eller Mental helse. Du kan også ringe dit selv hvis du vil ha råd fra noen som er vant til å snakke med folk i krise.