Vurderer å gå fra partneren min

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg forventer av respons, er bare utslitt og i villrede over hva jeg skal si og gjøre.

Samboeren min etter noen år gikk fra meg nå i svangerskapet. Han vil veldig gjerne være i et forhold inntil vi "finner ut av ting", men ikke bo sammen.

Vi går til samlivsterapi, men er lang ventetid og lenge mellom hver time.

Jeg har ekstrem svangerskapskvalme og dagene mine er tilbragt med hodet i do eller i en pose, rett ut i sengen eller sofaen. Han kommer "aldri" innom, kun noen få ganger på 2 mnd, og da vil han også ha sex.

Vi ser dermed hverandre noen timer hver uke, men har daglig kontakt via sms eller mail. Vi er +/- 30 begge to, og må si jeg har begynt å bli mektig lei av hele fjortissgreien.

Dette har jeg flere ganger uttrykt at jeg er lei av opplegget og at det ikke er tilstrekkelig.

Hans dager er jobb, trening, venner, øl, kamper, trening, ut på byen, hobbyer, kompiser, øl. Han står opp når det passer han og styrer jobb som han selv vil.

Nå fant jeg ut at han er ute IGJEN, og jeg kjenner at grensen min er nådd. Jeg ringte og spurte om han syntes tingenes tilstand var "godt nok", han sa nei. Jeg ba han komme hit bort og at jeg vil ha en prat og avklare en del ting.

Vet hva jeg har mest lyst til å si. Men det får enorme konsekvenser. Men føler meg ikke prioritert eller tenkt på eller elsket eller tatt vare på.

Aner ikke hvordan jeg skal strukturere denne samtalen eller noen ting... for noe dritt....

Vet ikke hva jeg håper på.. noen tanker? huff.

[Britt Banditt]

For meg så er virker det som om han vil være singel, men ha noen som han kan ha sex med innimellom, og evt. ikke er tøff nok til å gjøre det slutt siden du er gravid?

Nå har dere vel tatt "praten", men jeg hadde ikke giddet det her. Hadde gjort det slutt, og hvis han ville komme tilbake og satse på deg og barnet så er jo det bra, men hadde ikke funnet meg i å leve sånn som du har det nå.

[Gjest otrivin]

Bli kvitt han før du skal bringe frem noe barn!! Herregud for en fyr.

[Gjest sommer]

Vet ikke helt hva jeg forventer av respons, er bare utslitt og i villrede over hva jeg skal si og gjøre.

Samboeren min etter noen år gikk fra meg nå i svangerskapet. Han vil veldig gjerne være i et forhold inntil vi "finner ut av ting", men ikke bo sammen.

Vi går til samlivsterapi, men er lang ventetid og lenge mellom hver time.

Jeg har ekstrem svangerskapskvalme og dagene mine er tilbragt med hodet i do eller i en pose, rett ut i sengen eller sofaen. Han kommer "aldri" innom, kun noen få ganger på 2 mnd, og da vil han også ha sex.

Vi ser dermed hverandre noen timer hver uke, men har daglig kontakt via sms eller mail. Vi er +/- 30 begge to, og må si jeg har begynt å bli mektig lei av hele fjortissgreien.

Dette har jeg flere ganger uttrykt at jeg er lei av opplegget og at det ikke er tilstrekkelig.

Hans dager er jobb, trening, venner, øl, kamper, trening, ut på byen, hobbyer, kompiser, øl. Han står opp når det passer han og styrer jobb som han selv vil.

Nå fant jeg ut at han er ute IGJEN, og jeg kjenner at grensen min er nådd. Jeg ringte og spurte om han syntes tingenes tilstand var "godt nok", han sa nei. Jeg ba han komme hit bort og at jeg vil ha en prat og avklare en del ting.

Vet hva jeg har mest lyst til å si. Men det får enorme konsekvenser. Men føler meg ikke prioritert eller tenkt på eller elsket eller tatt vare på.

Aner ikke hvordan jeg skal strukturere denne samtalen eller noen ting... for noe dritt....

Vet ikke hva jeg håper på.. noen tanker? huff.

[AnonymBruker]

ja... praten har vært... og den varte i mange timer, og jeg er kvalm og utslitt av hele greien..

Han forklarte alle sine handlinger og valg i hverdagen med at han er redd for at vi skal falle tilbake i gamle mønster. Og han svartmaler hele forholdet vårt, og meg i det.

Jeg var såå nærme så nærme.. sa jeg ikke orket med.. sa jeg var ferdig... aner ikke hvordan det endte opp med et annet utfall. Har gitt han mer tid i allefall. Ting som jeg syntes var helt klart og åpenlyst feil i går, var under og etter samtalen.. ja. annerledes.. Skjønner ikke hvorfor han klarer å få meg til å føle at jeg tar feil hele tiden.. * frustrasjon *