Må man tro på Gud for å gifte seg i kirken?

[lampeskjerm]

Hvorfor ha en religiøs vielsesseremoni i det hele tatt' date=' dersom det er likegyldig hvilken religion man hører til?[/quote']

Det er da ikke likegyldig hvilken religion man hører til.

For troende kristne er det klart at det er godt å få en kristen velsignelse over ekteskapet.

Dersom en muslim ønsker samme velsignelsen og forbønnen skal jeg som kristen ikke nekte ham det, men det er like fullt en kristen bønn og velsignelse.

[Fakse]

En muslim var kanskje et dårlig eksempel, siden det er samme guden. Men hva med en som tror på en afrikansk stamme-religion, og som slett ikke ønsker velsingelse, men bare den fine byggninga og orgelmusikken, og som tar med seg salmene og velsignelsen på kjøpet?

[Madison]

Er vel ikke det diskusjonen går ut på? Hvem som er mest og minst kristen?

Ikke fått så gode argumenter på hvorfor vi, som enten tviler/ikke tror ikke kan få gifte oss i kirken.

(burde vel melde oss ut av statskirken og?)

I tilfelle, hvorfor det?

Forresten, mange er godt voksne før de faktisk finner ut at de ønsker å betegne seg som kristen.. at de tro. Selvom de ikke har gjort det før.

Se på rusmisbrukere.. mange finner ut at de ønsker å være kristne etter behandling og slikt..noe å tro på. Det er jo kjempeflott, om det hjelper dem.

Er dette liksom galt og,eller?

Enig med gjest.. mange(og selvfølgelig langt fra alle) kristne, er utrolig flinke på å dømme.

[tuji]

Det trodde jeg og, men har de siste årene funnet ut at det er ingen som er så dømmende overfor andre mennesker enn de som kaller deg "godt kristne". SKAM DERE!!!!!!!!!!!!!!!!!! Bare se på måten de behandler homofile på.

Dere godtar kirke-konserter som IKKE er av kristent innhold, men ikke at ikke-troende gifter seg der?? Helt høl i huet spør du meg.

Vel, nå har du minst to kirkelig ansatte i denne tråden som sier at alle er velkomne i kirken.

[Gjest gurimalla]

Blir kanskje litt meningsløst å diskutere hvem som er mest kristen av to som ikke er kristne da. Jeg skjønner ikke hvorfor noen av dem skulle ønske å gifte seg i kirka jeg.

Enig med deg Ragnhild, synes du argumenterer bra. Kan overhode ikke forstå hvorfor to som ikke tror på Gud skulle ønske å gifte seg i Guds hus, motta velsignelse ol.

[Madison]

Vel, nå har du minst to kirkelig ansatte i denne tråden som sier at alle er velkomne i kirken.

Ja og det er veldig hyggelig :D

alle kan seff ikke være enige, men syns ikke argumentene til de som er imot er særlig bra.

[helenaa]

Det var jeg som startet denne tråden, og jeg synes det er spennende å lese.

Jeg synes kirkelig vielse bør være åpen for alle. Det virker ikke som det er stor uenighet om det her. Men det som skaper debatt, som jeg ser det, er at noen forventer at de som gifter seg har gode argumenter for å gifte seg i kirka eller på tinghuset. Utsagt av typen "jeg tror ikke på Gud, men vi gifter oss i kirka likevel", blir vanskelige å svelge. Gøy å se så stort engasjement!

Og jeg MÅ bare kommentere denne:

Dere godtar kirke-konserter som IKKE er av kristent innhold, men ikke at ikke-troende gifter seg der?? Helt høl i huet spør du meg.

Har du tenkt på at det kanskje ikke er de samme menneskene som mener dette? Noen vil ha det svært åpent, mens andre helst vil ha det så lukket som mulig. Man kan være enig eller uenig i strategien (åpent eller lukket), men anklagen din mot kirken her er nok ikke helt på sin plass.

[lampeskjerm]

Hadde de ikke vært kirkemedlemmer og hadde slike argumenter ville jeg ikke viet dem nei. De ville heller ikke hatt krav på en kirkelig vielse.

[Fakse]

Er vel ikke det diskusjonen går ut på? Hvem som er mest og minst kristen?

Ja, det var det jeg prøvde å påpeke, siden du mente at du selv er mere kristen enn en muslim.

Ikke fått så gode argumenter på hvorfor vi, som enten tviler/ikke tror ikke kan få gifte oss i kirken.

(burde vel melde oss ut av statskirken og?)

I tilfelle, hvorfor det?

Du setter likhetstegn mellom det å tvile, og det å ikke tro, men det er jo to helt forskjellige ting. Tviler man så tviler man, og man får rett og slett finne det alternativet som passer en best. Er en sikker på at en ikke tror blir det noe helt annet, og det er det jeg prøver å diskutere her. Om man er sikker på at man ikke tror på noe, så blir det hyklersk å delta i en religiøs seremoni (slå opp hyklersk, og det står bla skinnhellig i ordboka...det sier vel nok) bare fordi den foregår på et sted som "er så fint".

Forresten, mange er godt voksne før de faktisk finner ut at de ønsker å betegne seg som kristen.. at de tro. Selvom de ikke har gjort det før.

Se på rusmisbrukere.. mange finner ut at de ønsker å være kristne etter behandling og slikt..noe å tro på. Det er jo kjempeflott, om det hjelper dem.

Er dette liksom galt og,eller?

Tro er ikke noe statisk og forandrer seg hele livet. At noen går fra å tro til å tvile eller til å ikke tro er ikke det minste rart. Ei heller det motsatte. Tro ha med hva en personlig mener å gjøre, ikke med hvilket lande en er født i eller hvem som skvetta vann på hodet ens når en var barn å gjøre.

[Fakse]

Hva med om de hadde vært medlemmer av statskirka? Hadde meldt seg inn for å få gifte seg i det fine huset, men fortsatt trodde fullt og fast på den afrikanske stamme-religionen?

Og jeg lurer egentlig ikke på om du ville ha viet dem (for det har de vel krav på så lenge de er medlem av statskirka), men hva du synes om saken.

[lampeskjerm]

Jeg ville ikke likt det, men akseptert det.

[Madison]

Jeg skrev jeg er mer kristen enn muslim fordi du brukte ordet likegyldig.

Var bare for å påpeke at jeg ikke er det.

Dårlig måte å få det fram på kanskje.

Ja som du sier, det kan forandre seg..

jeg som ikke kan se for meg at det som er skrevet i bibelen er sant..(for alt jeg vet har mange forskjellige skrevet litt hver)

Jesus har jeg null forhold til.. og Gud..tja..håper på en måte at han finnes.. Men jeg syns det er altfor mye elendighet i verden.. for mange som lider unødvendig.. Og jeg tror at hadde det vært noen gud så ville det ikke vært sånn..

Svaret jeg alltid får er at det er djevelen som er årsaken til alt det onde som skjer.

Det holder ikke.

Men hva er jeg egentlig da, tviler eller ikke troende.

Jeg egentlig usikker selv.

[Gjest Katarine]

Jeg vet ikke om jeg bør regne meg som kristen, men jeg er hverken humanetiker eller ateist, og jeg har da en tro, selv om jeg ikke praktiserer den. Og det synes jeg er greit å holde fast ved. Så hvis jeg en gang skal gifte meg, kommer jeg til å stå knallhardt på to ting; nemlig at vi skal gifte oss i kirken og at eventuelle barn skal døpes.

[Fakse]

Men hva er jeg egentlig da, tviler eller ikke troende.

Jeg egentlig usikker selv.

Og du er den eneste som kan svare på det. Jeg vet ikke hvordan det kjenners ut å være tviler. Jeg er helt sikker på at jeg ikke tror på den guden som det står om i bibelen finnes. Jeg tror ikke på noen høyere makt av noe slag, og det er jeg så sikker som det er mulig å bli på. Jeg synes det er utrolig viktig å tenke gjennom hva man tror (igjen og igjen), fordi det er veldig avgjørende for hvordan man velger å leve sitt liv. Jeg lever ut i fra at jeg tror dette er det ene livet vi har, og at det ikke er noe etterpå.

Men jeg vet at det er få kristen som tror på absolutt alt som står i bibelen. Slik jeg har skjønt det er det viktige å tro på at Jesus døde på korset for menneskene(ikke nødvendigvis at han gjorde alt det står at han gjorde), og at hans far er den gud som skapte menneskene. Svaret på om du tror på dette, tror kanskje bittelitt (tviler altså), må du finne i hjertet ditt!

En visesanger sa det veldig fint. I hans barndom var det vanlig med vandrehistorier. De ble fortalt fra munn til munn, og forandra seg litt for hver som fortalte dem. Den samme historia kunne bli helt forskjellig, og noen ganger ganske lite troverdig. Men moralen i historia forble den samme, og det var den det var viktig å høre på. Han leste bibelen på samme måten, ikke som nødvendigvis sanne historier, men som en moral det var viktig å oppfatte. Om man er kristen tror jeg det er en veldig bra måte å lese bibelen på.

Men nå tror jeg vi har spora av, så nå skal jeg avslutte

[tuji]

Man kan ikke velge hva man vil tro på i Bibelen, alt eller ingenting.

Det som kan diskuteres, og som du sikkert også mente, Ragnhild, er hvordan det skal tolkes. Svært få tolker Bibelen bokstavelig.

[Fakse]

Man kan ikke velge hva man vil tro på i Bibelen, alt eller ingenting.

Det som kan diskuteres, og som du sikkert også mente, Ragnhild, er hvordan det skal tolkes. Svært få tolker Bibelen bokstavelig.

Det var det jeg mente ja! Det er vel faktisk umulig å tro på hele bibelen helt bokstavtro, fordi den enkelte steder motsier seg selv. En må altså tolke ting for at det skal gi noen mening. Bra du følger med, er nok litt på utrygg grunn, selv om denne "hedningen" fikk S i kristendom og 6 i religion på skolen

[Gjest bertine(ikke innlogget)]

jeg er kristen, kjæresten min er kristen og vi vil gifte oss i kirkenpå grunn av det! jeg er ikke medlemm i statskirken, fordi da min mor meldte seg ut kom dåpsatesten min tilbake med et stoooooooort rødt stempel midt på. der stod det UGYLDIG!

så det betyr vel at da er dåpen min opphevet??

jeg er kristen, som sagt, men jeg er uenig med ganske mye av det som statskirken står for. jeg er medlemm i en fri kirke. men på grunn av at vi ikke har en fungerende pastor akkurat nå. men vi skal leige kirken å bruke en venn av pappa, som er pastor, for å vie oss.

kirken er en betegnelse på guds hus, og jeg vil gifte meg i kirken på grunn av det. selv om vi kristne ikke er enige om alt i bibelen, og tolker ting forskjellig er vi alle like for gud. det som betyr noe er at du har tatt imot jesus som din frelser, og tror på han! kristne, baptister... uansett, det er jesus som er det viktigste med å være kristen.

det er det som står i bibelen, det er det som er det viktigste uasett. tror du ikke på jesus, kan du ikke kalle deg en kristen, kristen kommer fra ordet kristus. ok?

jeg vil ikke sette meg som dommer over hvem her inne som er kristne eller ikke, det er viktig å finne ut selv, men uansett hvordan du tolker bibelen : det er jesus som er hele poenget!

ønsker ikke-kristne, eller delvis-kristne, å gifte seg i kirken, er ikke det min jobb å dømme de!

men jeg vil anbefale dere å tenke igjenom hva dere egentlig føler..

[tuji]

Bare en liten kommentar...dåp kan ikke oppheves.

[Gjest bertine(ikke innlogget)]

nei, kanskje ikke, men jeg bryr meg ikke om statskirken mener jeg er ugyldig fordi mamma meldte seg ut. jeg mener barne dåp er feil uansett, kanskje det er en fin tradisjon, men særlig bibelsk er det ikke..

det står ingenting om barnedåp i bibelen, men voksendåp står det om..

uansett det er vel en annen diskusjon

[coda]

Mulig at jeg ikke har fått med meg alt her, men er det mulig å oppsummere litt?

- Kirken er åpen for dem som ønsker å gifte seg der

- Noen prester tar forbehold om hvem de ønsker å vie, ikke for å stenge kirkedørene eller for å dømme, men fordi det ikke aksepteres at det dreier seg om en kirkelig handling mer enn om rommet det foregår i

- Skal en gifte seg i kirken, kan det være greit å være klar over hvordan det foregår og hva det innebærer.

- Kristne som har uttalt seg så langt i debatten har, så langt jeg har sett, ikke sagt at ikke-kristne ikke kan gifte seg i kirken (tre ikke på en gang...)

- Noen mener at dersom du ikke tror på den velsignelsen som blir gitt i en kirkelig vielse, eller den Gud som du lover noe foran, er det lite forenlig med å gifte seg ved en kristen vielse

- Noen mener at tradisjonen veier tyngre enn innholdet

- Verken kristne eller andre har mulighet til å avgjøre hvem som tror eller ikke. En trenger ikke gå regelmessig i kirken for å tro eller for å "få lov til" å vies der

- Noen føler at de blir dømt av kristne fordi de velger å leve og å vies slik de gjør, og føler situasjonen litt vanskelig fordi de ikke "lever opp til" standarden

Ellers har Lampeskjerm skrevet det meste av det jeg mener. Jeg synes det er flott at vi har en folkekirke, som på det området stiller få krav til prestasjon eller livsførsel. Men rent personlig har jeg vanskelig for å forstå at noen ønsker en kristen vielse selv om de ikke tror på den kristne biten av det som skjer der.