Har bare lyst til å dra min vei

[AnonymBruker]

Hei alle sammen.

Har postet denne på en annen del av forumet, familie og barn, men oppdaget at jeg hadde nok lagt den feil. Så da poster jeg denne her også.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal legge dette, og NEI dette er ikke et troll.

Saken er at jeg er gift med verdens beste mann, som har 2 gutter. De er 15 og 13, jeg har et ekstremt godt forhold til moren deres. Og til Yngste mann. Men eldste mann er det verre med. Han tester ut grenser hele tiden. Mannen min er forståelsesfull, men jeg har fått et slags drag i magen, hvor jeg bare har lyst til å stikke fra alt sammen, jeg er ikke deprimert, jeg føler bare at ting ikke er rett mer. Jeg har mange ganger tenkt på dette de siste dagene. Rett og slett fordi jeg føler at alt bare vokser over hodet. Jeg har en sykdom som gjør at jeg blir fort sliten, ME , og jeg føler bare at jeg er til byrde for de rundt meg, men mange med den sykdommen føler. Men jeg presiserer at jeg er ikke deprimert.

Jeg var hos legen i dag, og han sa at jeg slettes ikke var deppe, men han mente at jeg kanskje var litt inneklemt.

Jeg får ting ikke til lengre, mannen jeg elsker, klarer jeg ikke å elske på samme måte lengre.

Så jeg føler at jeg bare bør dra ut døra, legge igjen et brev, og legge dette livet bak meg, starte på nytt enkelt og greit.

[Daniel84]

Du kan ikke rømme fra livet, og sykdommen din.. Har du pratet med mannen og barna dine om dette?

[AnonymBruker]

Du kan ikke rømme fra livet, og sykdommen din.. Har du pratet med mannen og barna dine om dette?

Hei og takk for svar. Jeg vet godt at jeg ikke kan rømme fra livet, det vil jeg heller ikke.Sykdommen er som den er, så den sitter,. Ja jeg har gjort flere forsøk på å snakke med han, men ikke med ungene. De bor hos moren sin den ene uka så en uke hos oss.

Men jeg sliter, med denne tomheten. Føler at jeg dras i to ender, den ene sier at jeg burde pakke sakene mine og dra, mens den andre sier at jeg er for glad i han.

[AnonymBruker]

Har ikke noe godt råd til deg, for jeg er på sett og vis i samme situasjon selv. Føler jeg bare er en byrde og at stebarna mine ville bli glade hvis jeg dro min vei Men elsker fremdeles samboeren min da, så prøver å holde ut... Håper at det bedrer seg..

[Daniel84]

Hva med å prøve å reise bort i noen uker? Alene?

[Gjest redstar]

Siterer innlegget over, tror kansje dette hadde vært en god ide:) ?

Så får du sett sitvasjonen litt på "avstand" ?

Bruke litt tid på deg selv, tenke deg godt igjennom hva du ønsker og kjenne på kun dine egne følelser:)

Håper du finner ut av det