Hvis han ikke vil ha barn enda

[AnonymBruker]

Hvis han ikke ønsker seg barn enda,ikke vil diskutere det i særlig grad OG han aldersmessig "burde" være klar:

Har det noe med hans følelser for meg å gjøre?

I utg.p trodde jeg ikke det, han ser på dette som et seriøst forhold. Han har aldri ønsket giftermål,men om jeg "absolutt vil" har jeg fått inntrykk av at det lar seg gjøre;)

Han snakker om fremtidig husskjøp.

Han sier: "når vi blir 60..."

Ingen av disse tingene har han sagt,gjort i tidligere forhold,i flg han selv. For da var han ikke klar for det,hadde ikke lyst.

Men-han vil ikke ha barn enda. Ingen god forklaring annet enn at han ikke vil.

Og så begynner jeg å bli litt redd, er det fordi JEG ikke er den rette?

Som jeg jo trodde jeg var,siden jeg er den første han overhode har snakket skikkelig fremtid med. Og den første av hans kjærester som han har kunnet gifte seg med.

Sier han.

Overdramatiserer jeg? Er det "bare" det at han ikke er klar for barn? Akkurat som han selv sier?

Og, en annen skrekkelig tanke: Kan det være at jeg ikke er den "rette" annet enn at jeg er den rette i hans utvikling til "voksen"? At de tingene han forplikter seg til med meg ikke handler om meg,men at han er blitt eldre?

[Miranda16]

Som han sier. Han er ikke klar for barn, enda. hvor gamle er dere?

[Gjest Gjest]

hvorfor skulle det ha noe med deg å gjøre? jeg er 31 straks og jente og jeg er heller ikke klar enda. har ingenting med min samboer å gjøre. jeg vil oppleve ting, reise og gjøre det jeg vil før jeg får et barn. når man får et barn så binder man seg faktisk til dette på livstid. mange burde tenke igjennom slikt 5 ganger før de skaffer seg unger

[AnonymBruker]

Takk for svar Vi er absolutt gamle nok, 30 +/-...

Kjenner jeg begynner å tenke for mye... f.eks på at disse andre tingene som han vil med meg; giftemål,hus osv,ikke har med meg å gjøre,men med alderen.

Og at han i teorien kunne ha ønsket seg alt dette med tidligere kjærester,OM de hadde vært sammen på et senere tidpunkt.

Hva tror,mener folk om dette? Ønsker man disse tingene pga samboer,kjæreste er rett(ere), eller er det så "kjipt og tragisk og uromantisk" at det er alderen,modenheten som i hovedssak spiller inn?

Altså at an i teorien kan ha avslått et frieri med en som var like rett som nåværende type,kun fordi man ikke var moden nok,klar nok?

ELLER er det kjærligheten,følelsene som spiller inn?

Om det kun er modenhet etc, da finnes vel ikke "den store kjærligheten"?

Ble litt trigga av tankene på barn,og hvor mye JEG har med hans valg å gjøre. Hva har med nåværende kjæreste å gjøre og hva har med tid,livssituasjon,"andre ting" å gjøre liksom? Sikkert teit,pms-tankekjør! Men må da være andre som har tenkt i samme baner;) Håper jeg!

[micromaya]

Vet du... jeg tror du tenker litt for mye, jeg .

Han er sammen med deg, ser for seg fremtiden med deg; og det at han har et gjennomtenkt syn på det å få barn er også positivt! Slapp av, nyt tiden og kjæresten! Fortid er fortid, ikke bruk tid og energi på å gruble og sammenligne

Det å få barn er langt mer "alvorlig" enn det å gifte seg. Og ingen kan si om/når andre "burde" være klare for det, det må hver enkelt få lov til å finne ut av selv.

[Gjest Gjest]

du bruker ord som "den rette" og "den store kjærligheten". det finnes da flere rette, ikke bare en. exen min var jo rett den ganga jeg var sammen med han.

samboer er rett for meg nå men det er jo ikke sikkert at vi er rett for hverandre om 20 år.

at jeg ikke vil ha barn har ingenting med at han ikke er rett for meg å gjøre. men at jeg ikke ønsker barn på nåværende tidspunkt. jeg har heller ingne trang til å gifte meg, ser ikke helt hastverket.

[AnonymBruker]

Kan du ikke snakke med han om det? Sånn ordentlig. Si det er viktig for deg. Du tenker jo tydeligvis mye på det, og det er jo noe som plager deg at du ikke vet. I lengden er ikke det bra sånn psykisk.

[Japp]

Jeg og samboeren var sammen i over åtte år før jeg ble gravid. Dette var uplanlagt da ingen av oss følte oss klar for barn, selv om vi begge var klare på at det skal være oss.

Og får å si det sånn så tror jeg ikke vi hadde fått barn om det ikke hadde skjedd uplanlagt, siden vi gikk i flere år begge to og ikke var klare og hadde nok aldri kommet i gang ved å avtale at vi skulle prøve.