oftest så er det kvinnene som vill ut av et forhold som har vart lenge

[Gjest gjest]

Sitter med et inntrykk av at det oftest er kvinnene som raskest blir usikker og tvilsomme i et forhold som har vart over en lengere periode? At det som oftest er kvinnen som vill bryte ut av et forhold, selv om alt lissom er "perfekt"?

Kan det være slik at kvinner er mere avhengig av den besrusende forelskelsen og trenger mere romantikk og spenning for å beholde følelsene og den seksuelle tiltrekkelsen av en partner?

Mulig jeg generaliserer veldig nå, men er bare det inntrykket jeg sitter med, basert på livserfaringer og hva jeg har lest på diverse forum, som feks.her inne på kvinneguiden!

[palle]

kvinner sier: vi har ikke noe liv, vi har det like kjipt som naboen

menn sier: det er normalt å ikke ha det topp alltid, naboen har det ikke noe bedre enn oss

[AnonymBruker]

Nå er det jo bare kvinnens side man hører her inne, med ett eller to unntak i halvåret. Da er det lett å tenke slik.

[Jellybean78]

Tja...blir vel litt som å påstå at kvinner er styrt av følelser og

menn er styrt av fornuft på et helt ubevisst basisk kjønnsfordelt nivå.....

[AnonymBruker]

fordi at når kvinnene har bestemt seg for å leave så gjør de det virkelig, og ikke bare later som de skulle ønske at de har lyst til det tredve ganger men de gjør det til slutt faktisk.:/ tror jeg da, er det jeg har hørt hvertfal

gjest gjest 02:37, du er rar, jeg har hørt at det trengs flere bærplukkere, du kan søke jobb der:/ hvis du ikke allrede har en jobb da:/

[AnonymBruker]

hva er et liv i romantikk?og hva er å være klissete da? og hvordan ønsker den fantastiske MANNEN å leve? skjønner ikke hva du sier jeg asså.jeg for min del foretrekker alkoholkoma iblandt for å få en pause fra verden og mongiser, men jeg kan godt bruke sovetabletter også:/ sånn ønsker jeg å leve:/ skjønner ikke hvorfor jeg gidder å skrive på kvinneguiden hele natta:/ bare fordi legen ikke klarer å gi meg sovepiller:/ det er så mongo:/

[Gjest Ms. Raggsokk]

Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker og svar til disse.

Ms. Raggsokk, mod

[Gjest Heloise]

Jeg har vært den som har stukket i "alle" mine langvarige forhold. Men det fordi jeg fant ut at dette var IKKE den fyren jeg ville tilbringe resten av livet mitt med, ikke fyren jeg vil ha barn med, ikke fyren jeg vil "måtte holde ut med" bare fordi vi har vært sammen lenge.

Jeg tror på lykke uansett om det er en hump i veien eller ti. Jeg tror ikke noen er feilfrie og tror ikke på forhold uten en krangel eller ti. Men jeg tror på en partner som føles riktig, selv over lang tid. Men jeg tror også på Meg, jeg er ikke selvutslettende nok til å måtte være sammen med en fyr bare fordi jeg må.

[AnonymBruker]

Det koker ned til at det er ganske enkelt for en kvinne å få seg en ny partner sammenlignet med en mann. I tillegg vil også kvinnen få daglig omsorg for barna i de aller fleste tilfeller, derfor er risikoen ved å gå også lavere.

Mange mener mye om menn som er så "feige" at man ikke tør å bryte ut. Jeg tviler sterkt på om kvinner hadde vært like "tøffe i trynet" med tanke på å avslutte forhold dersom de hadde like mye vansker på partnermarkedet som menn og ikke minst risikerte det daglige forholdet til barna sine. Jeg tviler sterkt.

[Gjest Gjest]

Det ER bevist at det oftest er damene som går. Og jeg har også vært den som har brutt ut etter to langvarige forhold. Av nøyaktig samme grunn som Heloise beskriver overnfor her.

Eksen min fikk mange år på seg til å endre atferd. Og da snakker vi ikke om bagateller i hverdagen, men ting som å bruke nettene til å chatte med andre jenter, laste ned haugesvis av bilder av disse, sove halve helgen imens jeg tok hånd om barna, økonomisk surr og masse løgner forbundet med det osv osv. For ikke å snakke om at han var ufattelig uhygienisk, jeg ble rett og slett kvalm av det til slutt.

Og som mange andre menn har han i tiden etter bruddet èn versjon til omverden: "Hun bare gikk, jeg hadde ikke gjort noe galt, det kom som lyn fra åpen himmel, hun hadde sikkert funnet en annen..". NOT!

Jeg brukte to år for mye på å gå, og det var alldeles ikke for å få meg noen ny mann eller en herlig hverdag. Hverdagen som fulltarbeidende alenemor er alldeles ikke glamorøs, jeg er konstant på felgen sliten - men GUD BEDRE, så mye bedre det er enn å bo sammen med den slasken!!!

Sånn, da var det sagt...

[AnonymBruker]

Statistikk bekrefter at det oftest er kvinner som går. Jeg tror ikke det handler om behovet for nyforelskelse. Jeg tror de fleste forholdsbrudd handler om umøtte behov, ens egen manglende evne til å kommunisere dem på en god måte som faktisk funker, samt partnerens manglende evne/vilje til å dekke dem.

At det er menn som oftest blir dumpet handler vel kanskje mest om at det sannsynligvis er oftest de som lever i bobla om at hvis det ikke er et problem for dem, så er det heller ikke et problem for partneren. Når partneren da gang på gang uttrykker sine manglende behov og blir avvist klarer de likevel å plassere skjegget i postkassa når bruddet kommer.

Hanne G.

[Flanør]

Det koker ned til at det er ganske enkelt for en kvinne å få seg en ny partner sammenlignet med en mann. I tillegg vil også kvinnen få daglig omsorg for barna i de aller fleste tilfeller, derfor er risikoen ved å gå også lavere.

Mange mener mye om menn som er så "feige" at man ikke tør å bryte ut. Jeg tviler sterkt på om kvinner hadde vært like "tøffe i trynet" med tanke på å avslutte forhold dersom de hadde like mye vansker på partnermarkedet som menn og ikke minst risikerte det daglige forholdet til barna sine. Jeg tviler sterkt.

Amen.

[edderkoppdame]

vel, jeg forventet ikke vill forelskelse etter mange år, men det er grenser for hvor lenge jeg gidder å kjempe for en mann som sitter i mange år med sur hengeleppe uten å snakke. Kall meg gjerne overflatisk, men jeg er ikke blant dem som tror på et liv etter døden, livet er for kort til å leve med en person man ikke lengre har det bra med. At mange menn er så tiltaksløse at de ikke makter å bryte ut av et dårlig forhold nekter jeg å ha dårlig samvittighet for. Når det er sagt, har vi delt omsorg for barna, og han syntes i begynnelsen at det var litt for mye så det hadde nok ingenting med redsel for å miste barna.

Forresten; hvor har dere det fra at det er så mye lettere for kvinner å finne ny partner - er dette noe dere har sett statistikk på? Nå var jeg forholdsvis ung da det ble slutt mellom oss, og ahr aldri hatt problemer med å finne mann, men dette gjelder da ikke alle? NEkter å tro at det er lettere for en godt voksen alenemor å få seg kjæreste enn det er for en mann. For de fleste jeg vet om ender mennene opp med ny dame ganske raskt, mens kvinnene går single langt lengre.

[AnonymBruker]

Det koker ned til at det er ganske enkelt for en kvinne å få seg en ny partner sammenlignet med en mann. I tillegg vil også kvinnen få daglig omsorg for barna i de aller fleste tilfeller, derfor er risikoen ved å gå også lavere.

Mange mener mye om menn som er så "feige" at man ikke tør å bryte ut. Jeg tviler sterkt på om kvinner hadde vært like "tøffe i trynet" med tanke på å avslutte forhold dersom de hadde like mye vansker på partnermarkedet som menn og ikke minst risikerte det daglige forholdet til barna sine. Jeg tviler sterkt.

For meg var det ikke noe i nærheten av dette. Jeg har aldri hatt behov for å ha en partner, jeg ble samboer fordi jeg ble veldig glad i mannen. Jeg tolererte lenge mye fordi jeg så han ikke hadde det godt.

I mange av "samtalene" vi hadde så var han veldig opphengt i at andre menn ikke ville holde ut med meg. At jeg var vanskelig. At jeg aldri ville klare meg alene. Men han forsto aldri argumentet mitt om at jeg aldri var på jakt etter en mann. Sin egen rolle hadde han veldig liten innsikt i.

Jeg ser poenget ditt i forhold til barna. For noen tror jeg det er et veldig viktig element. Men jeg har også sett mange rundt meg som håndterer dette på en god måte for alle, avhengig av hvor gamle barna er.

Jeg har også sett forhold hvor mannen ikke har vært en stor del av barnas liv, hvor hun har hatt nesten alt det praktiske ansvaret for å få dagene til å gå rundt. Etter brudd så har mannen fått mere kontakt med barna, fordi han faktisk har samvær og ikke bare kommer hjem og sier god natt.