Uttalelse av navn

[Surriball]

Jeg prøver så godt jeg kan å uttale navnene slik eierne vil. Jeg kjenner også en "Ma'arn" og en "Maren", en "Hå-kon" (på trøndersk) og en "Håååkon" (østlandsk), og både "Anners" fra Østlandet og "AnDers" fra Trøndelag. Jeg syns også at kronprinsens dobbeltnavn klang mye bedre da jeg skjønte at han heter "Håååkon Magnus" og ikke "Hå-kon Magnus". Det siste er litt stakkato i mine ører.

Da jeg gikk på vgs gikk jeg på en skole med mange utenlandske elever, med mange navn som kan være litt vanskelige å uttale. Spesielt for litt eldre lærere. Det er for så vidt ikke så lett å vite hvor man skal legge trykket hen når ei jente heter "Farideh", men det var en lærer som konsekvent kalte "Ernest" (uttales Ørnest på engelsk) for "Ernst" (Ærnst).

Endret 20. september 2011 av Surriball

[Gjest imli]

Jeg prøver så godt jeg kan å uttale navnene slik eierne vil. Jeg kjenner også en "Ma'arn" og en "Maren", en "Hå-kon" (på trøndersk) og en "Håååkon" (østlandsk), og både "Anners" fra Østlandet og "AnDers" fra Trøndelag. Jeg syns også at kronprinsens dobbeltnavn klang mye bedre da jeg skjønte at han heter "Håååkon Magnus" og ikke "Hå-kon Magnus". Det siste er litt stakkato i mine ører.

Da jeg gikk på vgs gikk jeg på en skole med mange utenlandske elever, med mange navn som kan være litt vanskelige å uttale. Spesielt for litt eldre lærere. Det er for så vidt ikke så lett å vite hvor man skal legge trykket hen når ei jente heter "Farideh", men det var en lærer som konsekvent kalte "Ernest" (uttales Ørnest på engelsk) for "Ernst" (Ærnst).

Kva er forskjellen?

[AnonymBruker]

Jeg uttaler navn slik eieren vil, så langt det lar seg gjøre. Men Kurt med skarre-R kan nok gi opp, siden de fleste som har palatale lyder i dialekten ikke er i stand til å skarre skikkelig . Jeg har sterk grad av palatalisering i min dialekt, og kan strekke meg til å uttale Kurt med en spiss rulle-R, men skarre-R er jeg ikke i stand til å uttale i ord.

[Golde]

Kva er forskjellen?

Trøndersk bruker tonem 1 mens på østlandet brukes tonem 2.

[Gjest gjesst]

En må respektere eieren til navnet sitt ønske.

Likevel må eieren vise litt goodwill ift. den som sier det sin dialekt. En kan ikke bli sur for slikt, dersom folk ikke gjør det bevisst.

[Anglofil]

Jeg uttaler det slik eieren av navnet ønsker at det skal uttales. Nå skjønner jeg det at folk f.eks ikke alltid kan gjette seg til hvorvidt man skal ta med e'en i Yvonne, noen sier YvånnE, andre sier Yvånn. Det som derimot er et stort irritasjonsmoment er når man fortsetter å kalle meg YvånnE, når jeg faktisk ikke uttaler e'en. Faktisk synes jeg det er meget uhøflig. Det er dog mange rare uttaler av mitt navn og det forundrer meg hvor mange som ikke catcher det når jeg prøver å hinte med at f.eks e'en er stum. Dialektiske forskjeller ift trykk osv bryr jeg meg ikke så mye om, bare så det er sagt.

Mvh Yvonne

Endret 20. september 2011 av Yvonne

[Moscato]

Kallenavn bruker jeg kun på nære venner, så om en person jeg nettopp har møtt ber meg om å bruke en forkortelse av navnet, så skal det myyyye til at jeg bruker denne før vi kjenner hverandre godt (som eksempelet med Sol over, dersom hennes fulle navn egentlig er Solveig).

Eksempelet jeg kom med over her var myntet på situasjoner der den jeg hilser på ikke vet hva jeg egentlig heter. La oss si at du møter ei på fest, som presenterer seg som Sol. Alle de andre som er der og kjenner henne kaller henne også Sol, og kun det.

Da nekter du vel ikke å kalle henne Sol? Du finner vel ikke på et navn som hun muligens kan ha forkortet, og kaller henne det i stedet? For meg er i alle fall det utenkelig å gjøre.

Men det gjelder tydeligvis ikke alle, ettersom jeg stadig vekk blir kalt både det ene og det andre som begynner på Sol. Jeg synes faktisk at det er på grensa til frekt, for det går jo an å spørre meg først, om ikke annet!

Og "for the record" så heter jeg Sol Andrea. Som veldig mange andre bruker jeg ikke mellomnavnet til vanlig, men om du først har funnet ut at det er det jeg heter skal du selvsagt få kalle meg det. Dessverre vil du da oppnå motsatt effekt av det du ønsker (du vil ikke bruke kallenavn/kjælenavn på andre enn de du kjenner godt), ettersom de eneste som bruker begge mine navn er oldemor, mormor og en bitteliten håndfull av mine aller nærmeste venner.

[Kråkesaks]

Så langt det lar seg gjøre så skal man uttale navnet sånn som personen som eier navnet vil det. Samtidig må man ta hensyn til at ikke alle dialekter eller språk er like lette å uttale for alle.

[Gjest Mann på 45]

Dette gjelder vel også navn som endres pga dialekt. Feks Kurt. Husker et intervju med Kurt Nilsen på radioen med en gang han ble kjent. Han ble så irritert på østlendingene som sa Ku®t, jeg heter KuRt utbrøt han. Hehe. Med en god sterk skarre R

Siden det er tysk navn burde vel navnet bli uttalt kOrt?

[AnonymBruker]

Jeg kan endre trykk og tonem, f.eks. er jeg vant til å si Emma og Isak på samme måte, men vet at en del uttaler begge navnene med annerledes trykk (altså at de har mest trykk på første stavelse og går litt opp i toneleie på slutten - for å forklare det på en enkel måte ). Så hvis jeg da blir korrigert, vil jeg selvsagt endre på det. Det samme med navn som Celine, Jeanette, Yvonne - de synes jeg er naturlig å uttale uten e til slutt, men vet at noen har med e'en.

Jeg har en venn fra Chile som heter Jaime - det uttales med harkelyd i begynnelsen. Selv om det er en unaturlig lyd for meg, har jeg den med. Det blir uansett en fornorsket versjon av navnet, men han kan jo ikke forvente at jeg kan uttale det korrekt.

Når det gjelder å skarre på R'en i Kurt, blir det litt tåpelig synes jeg. Dette er jo bare dialektforskjeller.

[Gjest Adriane]

Der jeg kommer fra, har man en dialekt som legger til konsonanter, og legger trykket på "feil" sted i navnet, slik at egentlig ganske pene navn blir ganske stygge (i mine ører).

Eks:

Merete - det uttaler jeg MeREte. Mens der jeg kommer fra sier de MERRete

Kristine - det uttaler jeg KriSTIne. Der jeg er fra sier de KRISStine eller KRESStine

Det samme gjelder navn som HeLEne/a (HELLene), Karine/a (KARRina/e), Margret(h)e (MARRgret(h)e)

og Jeanett(e) - som jeg uttaler "ChanETT" og de uttaler CHANN-ETT (med en nesten umerkelig pause mellom chann og ett).

Smått plagsomt for de med slike navn...

[Surriball]

Kva er forskjellen?

Om du har trykk på første eller andre stavelse. Du har ca. samme trykk på "Hå-kon" som du har på "båten". Du går på en måte ned først, og så opp, hvis det gir mening? Mens på Østlandet drar de å-en ut, mye flatere toneleie!

Adriane, det hørtes forresten veldig trøndersk ut!

[Gjest Eurodice]

Adriane, det hørtes forresten veldig trøndersk ut!

Jeg synes det høres gresk ut, jeg , nesten som Ariadne.

[Surriball]

Haha, mente selvsagt måten de uttaler navn på der hun kommer fra!

[Gjest Spinell]

Der jeg kommer fra, har man en dialekt som legger til konsonanter, og legger trykket på "feil" sted i navnet, slik at egentlig ganske pene navn blir ganske stygge (i mine ører).

Det samme gjør man der jeg kommer fra. Det er jo ikke direkte feil for den dialekten, men mange navn av utenlandsk opprinnelse (fransk hovedsaklig??) blir mindre pene. Therese som blir til TERR-ese, og Yvonne som blir til YVV-ånn.

Når man ikke vet hvordan et navn skal uttales, må man nesten få uttale det slik man tror det skal sies, med norske lyder og etter norske regler. Blir man derimot korrigert på det, er det direkte respektløst å tviholde på sin egen mening om hvordan uttalen skal være.

En venninne som heter Helén fortalte at hun konsekvent ble kalt Hél(e)n av en lærer, gjennom hele barneskolen. Det synes jeg er unødvendig. På den annen side synes jeg det er merkelig om en person skal tviholde på at det er kun én dialektuttale av et navn som er riktig. Jeg sier Kurt og Bjarte på østlandsk, og kommer heller aldri til å uttale r-en i Lars. Lars uttales Lasj på min dialekt. Forskjellen mellom navn som Therese/Jeanette og Bjarte/Lars er at de siste er svært gamle navn i Norge, og har eksistert i ulike dialekter/dialektvarianter siden norrøn tid.

I Valdres (i alle fall en del steder i Valdres) vil de for eksempel ikke uttale Knut rett fram, heller. De vil si Njut. Da begynner det å bli eksotiske variasjoner, men ikke noe som Knut kan bli sint for.

[AnonymBruker]

Eg heiter Gro Anita, og maaaange forkorter til bare Gro, sjølv om eg aldri presenterer meg med berre det aleine. Nokon kallar meg faktisk også berre Anita.

Om eg prayar med nokon utanlanske, pleier eg å seie heile navnet mitt først, men så legger eg til at dei kan bruke berre Anita. "Grow" er liksom ikkje meg

Anita er jo internasjonalt også

Navn eg har merka meg blir brukt på to måtar er:

Maren - Maaar'n

Vidar - Vidaar

Elin - Eliin

Marte - Mar'te

Gerd - Ge'dd

Heidi - Hei'di

Elin er vel den eg syns mest blir to forskjellige namn.

[AnonymBruker]

Jeg ha en venninde som heter Elin og en annen venninde som heter Eliin. Vi er alle fra Vestlandet, og her på Vestlandet bruker vi begge varianter.

[Miki]

Ei jeg kjenner heter Nobel, altså NObel, ikke som i nobels fredspris (nobell). Er det så vaanskelig liksom?

Og ei i klassen min heter Jasmin, altså Yasmin rett fram. Uansett hvor mange ganger hun sier navnet sitt sier lærerene det på andre måter.

[AnonymBruker]

Jeg heter Charlotte. Noen uttaler r'en, andre ikke. Selv uttaler jeg ikke r'en, og det plager meg ikke hvordan folk uttaler navnet mitt, for det er tross alt ikke en stor forskjell. Jeg har også opplevd å bli kalt Charlott/Chalott/Carlotta/Lotte/Lotta osv. Jeg synes bare det er sjarmerende jeg da.

En annen sak er at jeg har blitt kalt Cathrine, Caroline, Camilla, Jeanette osv. DEN skjønner jeg ikke.

[HedvigR]

Folk fra vest- og sørlandet uttaler navnet mitt som det er skrevet, med G på slutten, og det er greit synes jeg fordi det høres fint ut når de gjør det det er folk som til vanlig har bløte konsonanter, så da blir det jo en dialektting. Når andre gjør det blir jeg litt irritert etter å ha sagt utallige ganger at det er "hedvikk" med k..