Uttalelse av navn

[Gjest Gjest]

Da jeg gikk på skolen så var det ei jente i klassen som hadde et engelsk eller amerikansk navn som skulle uttales på engelsk (foreldrene var fra USA og hun kom hit som 5-åring).

Men dette var det av en eller annen grunn enkelte som ikke gjorde. Husker vi hadde en lærer som spesielt alltid uttalte navnet hennes på norsk, noe henne ikke likte og sa i fra gang på gang. Læreren svarte noe sånt som "nå er du i Norge og her prater vi norsk".

Men hva mener dere egentlig? Skal man uttale navn slik navnet til personen er ment å uttale, eller skal man utale det på sitt eget språk?

Ser også at veldig mange gjør det i Norge, blant annet for folk som faktisk bor i USA (eller andre land).

[Moscato]

Jeg uttaler navn slik personen ønsker at det skal uttales. Det koster meg ikke en halv kalori engang, og selv om jeg kanskje ikke alltid får det til hundre prosent korrekt, så tror jeg de fleste setter pris på at jeg i alle fall prøver.

Merker selv at jeg blir irritert når jeg presenterer meg som Sol, og folk etterpå tiltaler meg som Solveig, Solgunn, Solrun, Solbjørg eller hva det nå skal være. Om mitt egentlige navn hadde vært Solveig ser jeg uansett ikke noen grunn til å kalle meg det hvis jeg har presentert meg som Sol og gitt uttrykk for at det er den formen jeg bruker.

MEN, jeg kjenner personer som har endret navn i voksen alder. Det er små endringer, som at en s-lyd heller skal uttales sj. Da har jeg problemer med å omstille meg, etter 15 år med den gamle uttalen.

[*Frida*]

Jeg uttaler navn slik personen ønsker at det skal uttales.

Enig.

Eg har et navn mange uttalar med feil tonefall. Dette irriterte meg grenselaust tidligare, og eg korrigerte alltid. No har eg innsett at det mellom anna har litt med dialekt å gjere, så eg bryr meg ikkje om å korrigere folk lengre. Om det er folk som eg omgås mykje, altså nye bekjente, endrar dei tonefallet til sånn eg og mine kjente snakkar etterkvart likevel.

[Personlig12]

Dette gjelder vel også navn som endres pga dialekt. Feks Kurt. Husker et intervju med Kurt Nilsen på radioen med en gang han ble kjent. Han ble så irritert på østlendingene som sa Ku®t, jeg heter KuRt utbrøt han. Hehe. Med en god sterk skarre R

Hadde en kompis på øsntlandet som het Roar, han ble irritert på meg fordi jeg sa det med skarre R, han kjente ikke navnet sitt igjen når jeg sa det. Forståelig nok, navnet blir jo ganske forandret.

Sammen med Tormod - Tårmod, navn som ender på mund blir mond, Osmund - Åsmond. Karl - Karel. Karen - Karren. Stor forskjell fra øst til vestlandet jaffal

Jeg syns navn skal uttalels slik vedkommende ønsker. Litt vanskelig for østlendinger å si KuRt kanskje? hehe

Endret 20. september 2011 av Personlig12

[Darkannie]

Darkannie-mannen er amerikansk, og vi har gitt våre navn som kan uttales greit både på norsk og engelsk, selv om det kanskje er små forskjeller. Men det plager oss ikke, for det har med aksent å gjøre. F.eks er det umulig for oldemoren min å si navnet til poden amerikanisert, men kan vel ikke bli sur av den grunn.

[Kooko]

Er ikke amerikansk (bare fra naboland! :gjeiper: ) og navnet mitt uttales forskjellig ut ifra språket. Så da jeg kom til norge tenkte jeg at jeg burde uttale navnet mitt på "norsk" slik at alle forstod (har ingen preferanse!, særlig for eldre folk siden jeg jobber innenfor helsevesenet... (Navnet er et gammelt norsk navn har jeg hørt)...

Det gjorde jeg fra dag 1 men så fikk jeg en kommentar fra en eldre dame som sa at navnet mitt hørtes mye bedre ut på "engelsk" enn på norsk så nå sier jeg navnet på "engeslk"...

[Gjest grønnfi]

Jeg byttet navnet mitt da jeg var yngre, for læreren klarte ikke å uttale det riktig, selv ikke etter flere korrigeringer. Og det at jeg korrigerte gjorde at medelever syntes det var fryktelig artig å uttale på samme måte som han. Så jeg byttet til et mer normalt navn.

[Mamma1]

Det med tonefall og trykk er det vanskelig å gjøre noe med. Navn som Tina, Hanna, Nina, Karin osv uttales forskjellig fra øst til vest. Som innehaver av ett av disse navnene plager det meg ikke.

[HedvigR]

Uttaler navnet sånn "eierne" vil det. F. eks har jeg ei venninne jeg kaller Ma'arn og ei Maren Blir jo helt tullete å uttale det på noen annen måte (første gangen man sier det kan jo selvfølgelig unnskyldes).

Men å bli sur for at ting uttales/ikke uttales med skarre-r syns jeg er å dra det litt langt

[Gjest grønnfi]

Jeg får støtt og stadig kjeft fra datteren min fordi jeg omtaler en klassekamerat av henne for Isak med trykk på I. Hun mener jeg skal si Isak(k)

[Ciara]

Jeg uttaler navnet på min egen dialekt. For eksempel uttaler jeg Andreas med trykk på andre stavelse selv om jeg kjenner en fra Valdres som selv uttaler det med trykk på første stavelse.

[MalloryK]

Denne er litt morsom:

OKAY. How would you pronounce this child's name:

"Le-a"

.

Leah?? NO

.

Lee - A?? NOPE

.

Lay - a?? NO

Lei?? Guess Again.

.

This child attends a school in Livingston Parish, LA. Her mother is irate because everyone is getting her name wrong.

.

It's pronounced "Ledasha".

.

When the Mother was asked about the pronunciation of the name, she said, "the dash don't be silent."

[altflyter]

Hvorfor ikke bare uttale det som personen selv vil. Skjønner ikke hvorfor enkelte må kverulere på slike ting. Syntes synd på dem som hadde en så umoden lærer

[AnonymBruker]

Til en viss grad prøver jeg å uttale utenlandske navn som de skal, men det er jo ofte vanskelig å få det helt riktig (særlig når man er i et miljø med folk fra mange nasjoner), så det blir vel litt fornorsket. Norske navn uttaler jeg på min egen dialekt, selv om enkelte navn kan være finere på den dialekten innehaveren har, for eksempel Anders på trøndersk (lang A) eller Bjarte på vestlandsk (say no more, det er jo et komisk navn på en østlending, men helt greit med skarre-r).

[Rainbow]

Haha, Ledasha er det jo umulig å tolke seg fram til!

Skjønner godt den Kurt-greia, men det er ikke lett å få gjort så mye med. Samme blir det jo med andre navn med rt-lyd. Feks Bjarte, Morten, Martin etc. På min dialekt blir det en slags hul t-lyd, mens på vestlandet vil det bli skarring. Tror ikke jeg skal prøve meg på skarre-r, altså!

En vennine av meg heter et dobbeltnavn som slutter på Mari. Noen sier da Mariiiii, andre sier Maaari, med kort r og lang a. Hun ble veldig irritert på de som sa Mariiii, husker jeg!

[Klematis]

Jeg uttaler på min dialekt hvis måten innehaveren uttaler det på blir veldig unaturlig for meg. Jeg bytter ikke ut skarre-r'en min, det går bare ikke Og jeg forventer heller ikke at østlendinger uttaler mitt navn med skarre-r. Og siden navnet mitt også blir litt brukt på engelsk, så uttaler jeg det selv på engelsk når jeg snakker med utlendinger slik at de skjønner hvilken navn det faktisk er snakk om.

Siden jeg er gift med en østlending (som ikke klarer å uttale navnet mitt "riktig" ), så tror jeg vi kommer til å holde oss unna navn med r i til barna våre.

[AnonymBruker]

Jeg prøver å uttale slik som navneeier ønsker (Elin og Kristin/Christin er eksempler på navn som enkelt kan uttales på flere måter). Men, enkelte navn klarer jeg ikke å uttale på alle måter, f.eks Morten, Maren, Kurt, Martin osv. Jeg har skarre-r, og klarer ikke å si det på østlandsk. Så de jeg kjenner med disse navnene får bare akseptere at jeg uttaler navnet på bergensk. Har aldri fått tilbakemeldinger på at det ikke er ok, men har fått tilsnakk av flere Elin om at jeg har hatt lagt trykk på feil del av navnet (kjenner to Elin, som typisk nok uttaler navnet helt ulikt. Begge er imidlertid mulig å uttale på bergensk)

Utenlandske navn prøver jeg å uttale så godt jeg kan. Typiske engelske/amerikanske navn prøver jeg meg stort sett på norsk først, da personen ofte også selv sier navnet på den måten. Men, blir jeg korrigert så gjør jeg det jeg kan for å tilpasse meg.

Men, dette er jo mye lettere med engelske navn enn enkelte andre navn. Har et par venner fra land med språk langt og fremmed fra norsk, og å si navnene deres på deres språk er tilnærmet umulig. Det har de heldigvis forståelse for

[Gjest imli]

Eg seier namna slik "eigaren" uttalar det, med mindre namnet har r i seg og "eigaren" skarrar

[Sunchild]

Hvis navnet ser "norsk" ut, så uttaler jeg det på norsk og på min dialekt med mindre eieren spesifikt ber om noe annet (og dersom den nye uttalen føles altfor tung på tunga så glipper det fort da også).

Kallenavn bruker jeg kun på nære venner, så om en person jeg nettopp har møtt ber meg om å bruke en forkortelse av navnet, så skal det myyyye til at jeg bruker denne før vi kjenner hverandre godt (som eksempelet med Sol over, dersom hennes fulle navn egentlig er Solveig).

[Gjest Gjest]

Denne er litt morsom:

OKAY. How would you pronounce this child's name:

"Le-a"

.

Leah?? NO

.

Lee - A?? NOPE

.

Lay - a?? NO

Lei?? Guess Again.

.

This child attends a school in Livingston Parish, LA. Her mother is irate because everyone is getting her name wrong.

.

It's pronounced "Ledasha".

.

When the Mother was asked about the pronunciation of the name, she said, "the dash don't be silent."

Som sagt, det er jo umulig å tolke seg frem til.

Men det blir jo noe annet når man vet at hun heter "Ledasha", men fortsatt sier det slik det skrives.

Og mange vet jo hva andre heter fordi de har sagt det og ikke lest det, og da blir jo "Ledasha" det riktige uansett når hun sier navnet sitt.

Vet at enkelte ganger kan det jo bli vanskelig, men hvorfor ikke prøve i det minste? De fleste klarer vel å si Kånni og Ændy (Connie og Andy), selv om det kanskje ikke er helt slikt på engelsk det uttales?