Er arv viktig for deg?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt noe godt forhold til min far, han har nesten gitt f i meg hele livet, fordi jeg ikke har blitt akkurat slik som han forventet.

Det vil ikke si at jeg er narkoman, forbryter eller noe, men jeg har bare ikke gjort det "godt nok". "Fikk du bare g+ på prøven?" "da får du gjøre det bedre neste gang osv.

Han bor i Bærum, men har ny kone (som har en unge fra før), og et felles barn, altså halvbroren min. Pluss at det er meg, min bror og min søster, som han har fått via sin tidligere kone, altså min mor. Det er likevel mye å hente, han tjener greit, har et stort hus og eindom, for å ikke snakke om at han kanskje sparer litt når han går av med pensjon, jeg er uansett sikret 1 million, for han kommer ikke til å låne på huset for å leve "det gode liv" sammen med sin nye kone, som han giftet seg med for 14 år siden.

Så han gir jeg bokstavlig talt blaffen i, og kan dere klandre meg? Min Mor derimot, ønsker jeg et så godt liv som overhodet mulig, og vil at hun skal bruke pengene på seg. Hun har et passe stort hus, som i 97 kostet henne 950.000, det er pusset opp endel, og det er laget hybelleilighet i kjelleren, så alt dette trekker opp pris, jeg tipper at verdien er på rundt 3 millioner, ikke det at jeg bryr meg.

Problemet er at det nytter ikke å si at hun skal nyte pengene, evt. låne på huset, for godhjertet som hun er, så vil hun heller at vi skal ha det bra. Jeg blåser i hva alle andre sier, hun er verdens beste mor, og jeg ville gitt hva som helst for å ha hatt henne så lenge som overhodet mulig.

[ViC*]

Forventer du å arve penger/eiendom engang i fremtiden? Sånn type forventning at du blir skuffa om du ender opp med å ikke arve noe?

Nei.. Vil bare ha mamma, mormor og morfar så lenge som mulig. Tenker faktisk ikke på arv i det hele tatt

[AnonymBruker]

Nei.. Vil bare ha mamma, mormor og morfar så lenge som mulig. Tenker faktisk ikke på arv i det hele tatt

Det er jo ikke snakk om at man ønsker arv framfor at de skal leve, men når besteforeldre og foreldre dør, noe de kommer til å gjøre, så kommer temaet arv opp...

[Wolf]

Forventer ikke noe arv etter mine foreldre, regner med søstrene mine får det meste, får vel det jeg har krav på 30% tror jeg det er.

Går ikke å tenker på det, søstrene mine trenger det mer enn meg.

[Gjest fr21_5ffdsa]

Jeg forventer ingen arv i form av penger etter dem. Men jeg tror nok huset kommer til å bli solgt til en av oss siden mamma og pappa brukte mye tid på å bygge det. Eiendeler som de allerede har (og kommer til å erverve seg) for eksempel mamma sin bunad tror jeg de kommer til å fordele på oss ungene. Det som ingen av oss vil være interessert i blir sikkert solgt til høystbydende, og så deler vi den summen på oss vil jeg tro..

[Knirke]

Jeg og mine foreldre (dvs min far) har en åpen dialog om arv. Det er viktig for oss begge ikke på grunn av penger, men fordi jeg er arving til en eiendom med lang familiehistorie og stor affeksjonsverdi.

Den har vært kilde til stor splid i tidligere generasjoner, og vi vil jo ikke at det samme skal skje igjen...

[AnonymBruker]

Hvis det da er snakk om en verdifull eiendom (type hytte med fantastisk beliggenhet i skjærgården), som har stor affeksjonsverdi for de andre barna. De har tilbrakt alle sine somre gjennom hele oppveksten der, mens du aldri har vært der og har ikke noe tilknytning til stedet. Eiendommen har gått i arv noen generasjoner, men ville kostet flere millioner på det åpne markedet. De andre har ikke råd til å kjøpe dere ut, vil dere likevel kreve at hytta blir solgt på det åpne markedet slik at dere kan få "deres del" av arven?

Hadde helt glemt denne tråden, men skal svare allikevel på akkurat denne.

Det finnes ingenting i den familien der som ikke var " mitt først", all den tid jeg er eldst og ble kastet vekk da ny kone og barn var på plass.

Har null samvittighet for om de må selge absolutt alt for å betale meg ut for å være helt ærlig.

Ikke kan jeg skjønne hvorfor jeg skulle ha dårlig samvittighet for det heller, var ikke mitt valg at ting har blitt som de har blitt.

[AnonymBruker]

Hvis det da er snakk om en verdifull eiendom (type hytte med fantastisk beliggenhet i skjærgården), som har stor affeksjonsverdi for de andre barna. De har tilbrakt alle sine somre gjennom hele oppveksten der, mens du aldri har vært der og har ikke noe tilknytning til stedet. Eiendommen har gått i arv noen generasjoner, men ville kostet flere millioner på det åpne markedet. De andre har ikke råd til å kjøpe dere ut, vil dere likevel kreve at hytta blir solgt på det åpne markedet slik at dere kan få "deres del" av arven?

Da hadde jeg forventet at de solgte eiendommen, rett og slett fordi det er ikke riktig at noen skal si nei til arven bare fordi andre skal arve alt. Min mor og de lot min onkel arve huset etter mine besteforeldre, rett og slett fordi min mormor ønsket at huset skulle bli værende i familien og min onkel var den yngste og gullbarnet hennes siden hun mistet gutten hun fikk før han. Dette respekterte de andre, men satte samtidig en klausul på huset. Det dumme var at de bare satte fem år, for måneden etter det var gått fem år var huset solgt. Han er den eneste som satt igjen med arv etter foreldrene, og søsknene er forferdelig skuffet i dag fordi huset er solgt ut av familien.

Mener du at det vil være riktig at de barna som har fått lov til å ta del av livet til faren skal arve alt, bare fordi de var så heldig at han bryde seg om dem? Jeg hadde sagt at enten fikk de kjøpe meg ut, eller så fikk de selge eiendommen og betale min del av arven. Jeg hadde ikke gitt vekk så mye arv til mine halvsøsken.

Det er mange ting man kan ha affeksjonsverdi av, men skal man ha det på en hytte, hus eller lignende, da bør man også ha økonomi til å kjøpe de andre ut.

[Gjest IngvildSF]

Men det er jo ikke dine halvsøskens skyld heller?

----------

Jeg forventer at hytta forblir i familien, med håp om at vi (jeg og søstra) kan bruke den begge to, selv om bare en eier. Ellers håper jeg at resten blir likt fordelt. Når det er sagt håper jeg det er mange, mange år til blir aktuelt. Fikk en oppvekker i fjor sommer, da pappa fikk hjerteinfarkt.

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke dine halvsøskens skyld heller?

----------

Jeg forventer at hytta forblir i familien, med håp om at vi (jeg og søstra) kan bruke den begge to, selv om bare en eier. Ellers håper jeg at resten blir likt fordelt. Når det er sagt håper jeg det er mange, mange år til blir aktuelt. Fikk en oppvekker i fjor sommer, da pappa fikk hjerteinfarkt.

Nei det er ikke deres skyld heller, men det er ikke riktig at de skal arve alt uansett.

[momo]

Nå lever ikke mine foreldre lenger, og jeg arvet av de. Men jeg forventet ikke arv, og jeg ville byttet arven og litt til mot heller å ha få vokst opp med normale foreldre.

Jeg skulle blitt tatt fra mine foreldre den dagen jeg ble født, kom meg ikke vekk før jeg var 16 år, og de har ødelagt så mye mer enn hva pengen jeg arvet var verdt. Så var nesten med en bitter smak jeg tok imot arven.

[AnonymBruker]

jeg gleder meg til arven. vi kommer til å få minst 4 mil hver. til tross for at vi er 3 stk

[gullhjerte]

Skulle ønske jeg aldri noensinne måtte arve noe, vil heller ha mamma og pappa

[AnonymBruker]

Vi har i flere år blitt lovet en eiendom, så er litt skuffet nå når et annet familiemedlem prøver å legge beslag på den/pengene. Men for oss er familiefreden viktigst, og vi greier oss bra, så vi kommer nok til å gi oss.

Fra øvrige familiemedlemmer vet jo at det kommer til å komme arv en dag, men dette er ikke noe vi tenker på eller regner med.

[AnonymBruker]

Vi har i flere år blitt lovet en eiendom, så er litt skuffet nå når et annet familiemedlem prøver å legge beslag på den/pengene. Men for oss er familiefreden viktigst, og vi greier oss bra, så vi kommer nok til å gi oss.

Fra øvrige familiemedlemmer vet jo at det kommer til å komme arv en dag, men dette er ikke noe vi tenker på eller regner med.

de får skrive testament

[Gjest evo6]

arv viktig. ja og nei... arven som er viktig for meg er hva familien står for.

penger. nei.... jeg har en far som har mange millioner på bok. men jeg vil ikke arve de. pga jeg skal skape min egen formue. er ikke interessert i å få ting med sølv skje i livet...

om jeg arver de... spørs. jeg hadde 2 brødre. men begge er døde. så jeg er enste familie for han som lever.

men jeg ville faktisk gitt de bort om jeg arvet de. til noen som virkelig trenger de mer enn meg...

barn feks som har det vanskelig....

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg aldri noensinne måtte arve noe, vil heller ha mamma og pappa

Du trenger ikke arven noen ting, du kan bare si fra deg arven, så slipper du å arve.