Gå til innhold

Overbeskyttende foreldre- pysete barn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fører overbeskyttende, gjerne småhysteriske foreldre til at det lille barnet blir veldig forsiktig av seg?

Hva tror dere?

Kjenner et foreldrepar som aldri turte å legge babyen på magen i våken (merk! Våken!) tilstand. Dette førte jo til at barnet ikke utviklet styrke i nakke og rygg som den skulle, og måtte ha profesjonell hjelp.

Barnet fikk aldri krype fritt omkring, men måtte alltid befinne seg på et teppe etc. Både ut og inne.

Dette er jo bare to ting, de var nok forsiktige med absolutt alt annet også.

Barnet er i dag et par år gammelt, og er utrolig pysete og forsiktig.

Skjønner ikke folk at de selv gjør barnet en stor bjørnetjeneste?! :tristbla:

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjenner ett foreldrepar som har hatt alle ungene sine hjemme til de begynte på skolen, ingenting galt i det så le heder gjøres "riktig", men denne jenta har sittet inne å tegnet til hun begynte på skolen, og hun sliter virkelig med å få venner og i sosiale samenhenger.

Når jeg har venner eller oldeforeldre på besøk skal de alltid hjelpe jenta mi om hun faller på rygg (fra mage) eller prøve å komme seg opp i sittende stilling, men det er da ikke å hjelpe emne når hun ikke får gjøre noe selv!! Ber de la vær jeg, så finner hun fort ut av det selv :)

Barn skal bli skittne og slå seg litt, er sånn de lærer! :)

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest pysepusen

Ja jeg tror nok det at mange barn som har overbeskyttende foreldre blir pysete.

Her har han også måttet klare seg selv! Med mindre han får vondt når han faller får han komme seg opp igjen selv, og det han kan gjøre selv må han gjøre selv. Vil han skli på sklia må han klatre opp selv, osv... Jeg tror det er å gjøre barna en bjørnetjeneste ved å sy for mange puter under armene deres.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Det blir for mye av det gode hos enkelte foreldre. Man forsøker vel å gjøre alt riktig. Med det resultat at barnet blir skadelidende, ironisk nok ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg absolutt!

Ungene blir mye mer redde av å se foreldrenes skremte ansikter når de faller, enn av selve fallet (innen rimelighetens grenser selvsagt), og mitt inntrykk er at de som er vant til å høre "oj, det gikk bra - opp igjen", også tåler mye mer, enn de som blir løftet opp og trøstet for den minste ting.

Unger skal ha noen blåmerker og skrubbsår, det er bare et sunnhetstegn. Og de skal få sjansen til å prøve seg fram, og lære å gjøre tingene slik at de ikke slår seg, istedet for at foreldrene alltid skal redde dem ut av alle mulige situasjoner!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det tror jeg! Finnes jo visse unntak, der ungene blir tøffe uansett.

Må si jeg selv blir skremt av foreldre som hyler høyt og springer som om det brenner fordi ungen på 1 år ramla på rumpa.

Å være støttende, passe på barnet så det ikke får alvorlige skader er en sak, men å løfte barnet, holde det unna, ikke la barnet leke fritt - det er ikke ok.

Det som Redbull beskriver, nærmer seg mishandling, om en passiv mishandling. Stakkar!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men kven er desse foreldra som overbeskyttar barna sine? Alle seier jo at dei ikkje gjer det.

Kanskje vi alle er litt overbeskyttende alle sammen,men bare på forskjellige områder? Man ser også ofte andres feil mye bedre når det kommer til barneoppdragelse enn sine egne feil :sjenert:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi alle er litt overbeskyttende alle sammen,men bare på forskjellige områder? Man ser også ofte andres feil mye bedre når det kommer til barneoppdragelse enn sine egne feil :sjenert:

Nettopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det stemmer. jeg hadde overbeskyttende mor. tok lang tid før jeg fikk bein i nesa. man må få la ungene sine lære selv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det stemmer. jeg hadde overbeskyttende mor. tok lang tid før jeg fikk bein i nesa. man må få la ungene sine lære selv.

jeg også hadde overbeskyttende mor å far som dullet i hytt å pine med meg. Jeg har enda ikke fått bein i nesa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...
Gjest Ragnhild

jeg også hadde overbeskyttende mor å far som dullet i hytt å pine med meg. Jeg har enda ikke fått bein i nesa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg kan bli litt bekymret når jenta mi skal klatre både her og der. jeg er litt pysete på hopping fra det ene stedet til det andre. men jenta er så tøff som det går ann.men nå er jeg nok ikke den verste helikopter mamman heller siden.jeg mener jo at barn slår seg gjerne litt å får noen skrubbsår. det hører barndommen til. det er jo nesten sånn nå tildags har ungen et blå merke etter å ha falt på sykkelen. så blir man nesten misstenkt for vold i hjemmet.barna skal se ut som porselens dukker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kven er desse foreldra som overbeskyttar barna sine? Alle seier jo at dei ikkje gjer det.

Min svoger og svigerinne, for eksempel (må logge ut for denne!).

Fireåringen deres blir fremdeles matet (!), og har kun nå nylig lært seg noen få forståelige ord. I lang tid var det bare ""Dæææh! Dæææh!" og peking- og mor kom løpende til for å tolke og hjelpe og dulle.

Vår yngste er litt eldre, og hang på samme alder opp ned i frukttreet utenfor uten av jeg bekymret meg det grann. Klart det blir forskjeller av sånt. Men de har sin stil- og vi har vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min svoger og svigerinne, for eksempel (må logge ut for denne!).

Fireåringen deres blir fremdeles matet (!), og har kun nå nylig lært seg noen få forståelige ord. I lang tid var det bare ""Dæææh! Dæææh!" og peking- og mor kom løpende til for å tolke og hjelpe og dulle.

Vår yngste er litt eldre, og hang på samme alder opp ned i frukttreet utenfor uten av jeg bekymret meg det grann. Klart det blir forskjeller av sånt. Men de har sin stil- og vi har vår.

det blir for mye !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Min mor oppdro meg og min søster slik du beskriver her. UTROLIG overbeskyttende, vasket alle salatbladene våre med børste og lot oss ikke sykle i fall vi skulle falle ned fra syklene. Fikk ikke lov til å overnatte hos venninner i mange år (helt til jeg var 14-15), innetid på klokka ÅTTE som 17-åring, fikk ikke lov til å ta bussen alene etter ni osv.

Jeg vil ikke si at vi (meg og søstra mi) er veldig pysete, men litt har det preget oss; kanskje mest søstra mi. Men egentlig er vi helt normale bortsett fra at vi tenker "ånei, burde jeg virkelig gjøre dette?" til ting som er egentlig er helt normalt for folk flest i voksen alder (f.eks ta buss alene på kvelden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg ble oppdratt sånn. Moren kledde henne konstant i hvite kjoler, og hun fikk nesten ikke leke ute i det hele tatt (med mindre moren så på), for da kunne hun bli skitten eller få skrubbsår. Alt var farlig; klatre i trær, sykle, sparke fotball osv. Dette er bare toppen av isfjellet, men av hensyn til henne kan jeg ikke utbrodere alt her. Jenta har i dag store psykiske problemer pga overbeskyttelse i barndommen, og har dødsangst som hun sliter med hver eneste dag. Hun tør f.eks. ikke å bo høyere enn 2. etasje i tilfelle brann (men dette synes hun er ille nok), og det må være fluktruter slik og sånn. Hun er også redd på vegne av alle andre, og det for de mest "bagatellmessige" ting. Moren hennes er dessverre fortsatt av typen som helst skal ringe masse, sende meldinger osv., og prøvde så godt hun kunne å få jenta til å flytte hjem etter at hun flytta til byen pga studier (hun prøver vel strengt tatt fortsatt..). Måten hun gjorde dette på var å bygge opp under dødsangsten hennes, og å spille på samvittigheten (tett bånd mellom mor og datter, for å si det mildt).

Et annet eksempel er en bekjent av meg som aldri fikk være med på noe som helst etter skoletid, ikke en gang "ungdomsklubben" som vi gikk på da vi var i ungdomsskolealder. Ikke fikk hun være med på kino, bowling eller noe som helst. En gang hadde hun tryglet seg med på denne "klubben", og da foreldrene fant ut at hun hadde vært med over på andre siden av gata for å kjøpe is fikk hun husarrest i en måned - jenta hadde jo gått over veien (utrafikkert og greier!) må skjønne! Hun flyttet hjemmefra da vi begynte på vgs, og derfra gikk det rett ned. Narkotika, alkohol og spiseforstyrrelser er stikkord her - da var jo plutselig ALT lov (hun fikk jo ikke gå på fester heller, det var jo farlig!), så da skulle selvsagt alt prøves..

Så nei, overbeskytter man ungene sine gjør man seg selv en bjørnetjeneste.

Anonym poster: f8579c253aebf6caf70812f1041d1ce7

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt! Pysete foreldre, får pysete barn! Sånn er det bare!

Det er helt sikkert ikke et fasit svar på dette. Du kan ikke si at overbeskyttende foreldre helt sikkert 100% får pysete barn.

Anonym poster: bc7eee42734ea9e86472f327a5b496da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Det kan slå motsatt veg, også.

Når de overbeskyttede barna flytter for seg selv kan det flyte helt ut. De har aldri lært å vurdere selv hvor de skal sette grenser. De har aldri fått prøve og feile i trygge omgivelser. De har alltid blitt fortalt hva som er rett og galt, dvs "alt" er galt.

Når de først blir kvitt grensesettingen må derfor alt mulig rart prøves, og resultatet kan bli deretter.

Så: til deg som lurer på om du skal ta deg fri fra jobb for å følge 14-åringen til tannlegen: ikke gjør det. Barnet kan havne på skråplanet av slik velment dulling.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...