Personlighetsforstyrrelser

[Gjest Elyssa]

Personlighetsorstyrrelser blir generelt ikke snakket like mye om som f.eks. depresjon eller angst, og er vel heller ikke like utbredt.

Ofte føler man seg vel litt alene med dette (?) Det gjør i hvert fall jeg, jeg blir nå utredet for avhengig personlighetsforstyrrelse.

Tenkte det kunne være greit å dele noen erfaringer

Noen som har det eller kjenner noen som har det f.eks.?

[AnonymBruker]

Hva innebærer diagnosen din?

[Gjest Elyssa]

Hva innebærer diagnosen din?

http://no.m.wikipedia.org/wiki/Avhengig_personlighetsforstyrrelse

Har forresten ikke fått diagnosen enda, men mye som tyder på at det passer.

[AnonymBruker]

Jeg har borderline personlighetsforstyrrelse.

Merker at det er litt andre holdninger til personlighetsforstyrrelser enn til f.eks angst og depresjoner, at ordet er litt skummelt og at man kanskje er mer "gal" på en måte.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det når jeg møter nye folk; om jeg skal vente med å fortelle om det til folk har blitt bedre kjent med meg, så de ser meg og ikke diagnosen.

På den annen side har jeg opplevd at venner har trukket seg unna meg først etter at problemene mine fikk et "navn".

Syntes det var vondt, så noen ganger tenker jeg at det er lurere å slenge det ut omtrent med en gang..

Jeg vet ikke om så mange med samme diagnose, tror jeg bare har møtt en eller to..

Men jeg er ofte inne på siden til denne jenta, jeg kjenner meg så godt igjen i den hun skriver.

Det føles ofte som om det finnes to av meg - den friske meg, som er snill og glad og rasjonell, og den syke meg som er sint og redd og irrasjonell.

Jeg kan skifte fra den ene til den andre veldig fort, og det er slitsomt.

Livet mitt har blitt veldig påvirket av diagnosen min, men det ble mye bedre etter at jeg begynte på medisiner.

Volumet i hodet mitt er skrudd ned til et roligere niva, og humørsvingningene mine er ikke så store og hyppige.

Har nesten greid å slutte med selvskading...

Og så er jeg i kø for gruppeterapi.

Jeg har ikke hørt så mye om avhengig personlighetsforstyrrelse, hva går det ut på?

[Gjest otrivin]

Hehe på meg har de vært innom både antisosial, paranoid, schizoid, borderline, dyssosial og unnvikende personlighetsforstyrrelse, så du skjønner vel at jeg føler meg litt forvirret... Hehe. Tror egentlig ikke at jeg er noen av de.

[Gjest Elyssa]

Jeg har borderline personlighetsforstyrrelse.

Merker at det er litt andre holdninger til personlighetsforstyrrelser enn til f.eks angst og depresjoner, at ordet er litt skummelt og at man kanskje er mer "gal" på en måte.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det når jeg møter nye folk; om jeg skal vente med å fortelle om det til folk har blitt bedre kjent med meg, så de ser meg og ikke diagnosen.

På den annen side har jeg opplevd at venner har trukket seg unna meg først etter at problemene mine fikk et "navn".

Syntes det var vondt, så noen ganger tenker jeg at det er lurere å slenge det ut omtrent med en gang..

Jeg vet ikke om så mange med samme diagnose, tror jeg bare har møtt en eller to..

Jeg har ikke hørt så mye om avhengig personlighetsforstyrrelse, hva går det ut på?

Jeg vil bare si at bestevenninnen min har samme diagnose som deg, kjenner til den gjennom hennes personlighet, men ikke så mye annet. Hun er veldig åpen om det, kanskje ikke akkurat om diagnosen, men hun er seg selv og da får man ta henne som hun er.

Mye av grunnen til at jeg er så glad i henne!

Noen trekker seg unna, men da tenker jeg at det er mennesker som ikke kunne hatt noen positiv innvirkning på hennes liv uansett, så da er det greit å få det avklart først som sist.

Men vondt å føle at man mister venner på grunn av personlighetstrekk man ikke kan noe for.. Kjenner til den følelsen av å ikke være bra nok..

Du kan lese om avhengig personlighetsforstyrrelse her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Avhengig_personlighetsforstyrrelse

For meg er det som betyr mest at jeg har et sterkt mønster hvor jeg knytter meg veldig hardt til en bestemt person og ikke klarer å være uten denne, uansett konsekvens. Jeg vil helst ikke ta avgjørelser eller ansvar overhodet, osv osv...

[sequin]

Jeg er under utredning for borderline og paranoid PF.

Før trodde jeg at jeg var ganske alene om dette, for jeg hadde aldri hørt om personlighetsforstyrrelser før og jo mer jeg leste om det på nettet jo mer skrem ble jeg.

Nå i det siste, de siste månedene har jeg åpnet meg om dette for mine nærmeste venner og jeg ble veldig overrasket for de fleste visste hva dette innebar og hadde egentlig et helt OK forhold til det. Så jeg ble lettet og tenkte ikke så mye over det, men det var godt å møte noen som forstod.

Familien min derimot klarer ikke sette seg inn i det, og vil ikke sette seg inn i det. De tror PF er noe man bare kan "falle" ut av om man jobber med det, men de tar så feil. De vil ikke forstå alvoret i de paranoide tankene og selvmordforsøkene, de venter bare på at jeg skal vokse det fra meg. Det er veldig vondt...