PANIKK!

[Havbris]

Vet ikke helt, klarer ikke å tenke en dag fram i tid. Aner ikke hva som ligger foran oss akkurat nå.

I 2004 hadde jeg en nær venninde som opplevde utroskap fra sin mann, jeg husker at jeg tenkte den gang at jeg var så heldig som har en mann som aldri ville funnet på noe slikt..

Tusen takk for alle fine svar. Men akkuratnå føler jeg meg ganske apatisk. Jeg har en servicejobb, hvor jeg skal altså selge å glise flere timer om dagen, noe jeg virkelig ikke klarer akkurat nå, jeg er så tom, ikke trist, ikke sint, veldig tom. Vurderer å ta turen til fastlegen imorgen, men er også stygt redd for at å gå hjemme til over helgen vil gi for mye tenketid.

Igjen, tusen takk for alle gode svar. Det er ingen andre en min mann og jeg som har pratet om dette nå, så å få andre perspektiver på saken har virkelig vært til hjelp.

Forsøk å kontakte familierådgivningskontoret i kommunen din, og fortell at det er en krisesak. Det kan være at du får en time raskt og det kan være bra for deg. En familieterapeut vil ikke kunne gi deg svarere dine - men kan hjelpe deg med å stille de spørsmålene som kan være viktig i den situasjonen du står i.

Jeg har ingen problemer med å forstå hvor ille du har det nå, jeg har barn på nesten samme alder som deg og har vært sammen med mannen min i 20 år. Det er mye som står på spill, og derfor kan det være bra å snakke med en part som ikke er emosjonelt involvert men som forholder seg profesjonelt til dette.

Spør mannen din en gang til om han ikke kan revurdere viktigheten av å dra hjem.

[Gjest caramiacaramella]

Litt vanskelig å skrive noe her nå uten å virke som jeg forsvarer mannen til TS, noe jeg absolutt ikke gjør..., men midt oppe i alt mulig så er det jo en viss forskjell på om mannen har høvla over damer ustanselig i disse 14 årene kontra det å ha hatt en natt med ei dame for 14 år siden..

Mener jeg leste om noe sånt et eller annet sted en gang. Om ett feilgrep for mange år siden skal være grunn til å forkaste et ellers godt liv..?

Igjen: jeg forsvarer ikke TS's mann

Jeg er enig i at et feilgrep en natt ikke kan sammenlignes med utroskap over tid og muligens med flere damer. Men utroskapen er jo langt ifra det eneste problemet her. Dette er jo 14 år med nærmest konstante løgner og falskhet! Han har skjult så mye for henne, så lenge. Og i tillegg til det har han antagelig forsømmet dette barnet. Jeg kunne aldri tilgitt en mann for noe sånt. Hva slags menneske oppfører seg slik?

TS, dette er veldig trist lesning. Jeg kan ikke tenke meg hva du føler akkurat nå, men jeg håper det blir bedre!

[rigelgutten]

Fy faen for en idiot. Tenk alle han knuller på jobbreisene sine. Hadde gjort det slutt uten tvil.vært sammen med en utro fyr, og forholdet blir aldri det samme igjen. Han trodde han kunne gjøre alt bak ryggen min, lurer på hvor mange sexprofiler han hadde på diverse kontakt sider. Også kommer det et barn i tillegg.. Gud hjelpes. Ikke aksepter dette.

[Gjest TS]

Fy faen for en idiot. Tenk alle han knuller på jobbreisene sine. Hadde gjort det slutt uten tvil.vært sammen med en utro fyr, og forholdet blir aldri det samme igjen. Han trodde han kunne gjøre alt bak ryggen min, lurer på hvor mange sexprofiler han hadde på diverse kontakt sider. Også kommer det et barn i tillegg.. Gud hjelpes. Ikke aksepter dette.

Jeg vet han har brukt sextlf.

[loffen]

Uff, stakkars deg TS!!

Jeg vet ikke om jeg kunne stolt på ham mere jeg altså, om jeg var i din situasjon. Det at han har brukt sextlf. hjelper ikke akkurat på heller..

Har du en god venninne du kan snakke med så lenge?

Skulle ønke jeg kunne gitt deg en god klem på ordentlig!

[nissejenta]

Innrømmet han at det var hans barn?

[Gjest Heloise]

Innrømmet han at det var hans barn?

Mener TS skrev det lenger opp i tråden, ja.

[Gjest Niema]

Du har min dypeste medfølelse TS.. STOR til deg!

[Gjest Heloise]

Det er hans barn.

Dette var det TS skrev tidligere.

[lille-lure]

Om han har brukt sextelefon, sett på porno på dataen osv har vel ingenting med denne saken å gjøre. Det er fryktelig lett og komme på alle ting som har skjedd i forholdet som ikke har vært super bra, men sån har vi alle det. Nå er dem kommet i en situasjon hvor det er slik at samboeren til Ts har et barn pga et sidesprang for mange år siden.

Dette er fryktelig vanskeig for TS og selvsagt mannen hennes. Det er lett og dømme han opp og ned, men det er nok like vanskelig for han nå som denne hemmeligheten har kommet ut.

Det blir hlt feil at vi skal sitte her å gi vår mening om hva TS skal gjøre, da vi ikke kjenner til forholdet dems, men kun denne episoden. Fryktelig leit og surt at han ville dra på denne jobbturen fremfor å dra hjem, men kanskje han ikke hadde noen forklaring som ble godkjent for å bli hjemme. Jeg regner da med at han ikke fortelle de andre om dette. Utrolig ubeleielig tid å finne dette bildet på, men det er jo også typisk at det skjer nå som TS skulle finne noe for mannen.

Personlig ville jeg nok ikke gått fra mannen min pga en slik ting. Ikke fordi jeg godtar dette sidespranget for mange år tilbake, men fordi vi hadde hatt mange år bak oss. På godt og vondt. Jeg ville tatt tiden vår med i betrakning og prøvd å gjort det beste ut av det. Sett hvordan forholdet hadde tålt dette. For alt en vet kan det føre en nærmere hveandre. Men det krever tid og energi fra begge parter.

Det er nok veldig enkelt for oss å si det ene og det andre og råde TS til å gjøre ditt og datt, men til syvende og sist må det bli opp til dem.

Tror ikke mannen til TS har det godt med seg selv heller nå som han vet han hun vet om barnet.

[nissejenta]

Dette var det TS skrev tidligere.

Ok..

Dette må være noe av det værste man kan oppleve i et forhold, og jeg føler med deg ts, selv om det er vanskelig å forestille seg hvor vondt du må ha det nå. Ser du skriver at du føler deg tom. Antar at du befinner deg i en slags sjokktilstand.

Er du sikker på at du ikke vil snakke med noen om dette?

[Gjest Heloise]

Tror ikke mannen til TS har det godt med seg selv heller nå som han vet han hun vet om barnet.

Merkelig nok har jeg kjempevanskelig for å ha medfølelse for ham.

[lille-lure]

Merkelig nok har jeg kjempevanskelig for å ha medfølelse for ham.

Forstår at det ikke er verdens mest naturlige ting, men det jeg mente er at han sitter nok ikke å flirer av dette eller tar lett på det!

[Gjest *Røyskatt*]

Forstår at det ikke er verdens mest naturlige ting, men det jeg mente er at han sitter nok ikke å flirer av dette eller tar lett på det!

Han synes ikke at dette er viktig nok til å reise hjem for å snakke med konen. Det kan godt hende at han har det kjipt, men det er direkte feigt, og viser at han ikke setter pris på det han har hjemme.

[AnonymBruker]

Han synes ikke at dette er viktig nok til å reise hjem for å snakke med konen. Det kan godt hende at han har det kjipt, men det er direkte feigt, og viser at han ikke setter pris på det han har hjemme.

Det er ingen handling å forsvare nei. På ingen måte.

Likevel er jeg enig i at nettopp det at han velger å ikke komme hjem viser at han ikke har det bra. Det er ikke helt uvanlig at noen trenger tid for seg selv når man må tenke. Han er nok i en stor tankeboble nå, og derfor prioriterer han seg selv akkurat nå.

Egoistik, ja.. Men det er mulig på lang sikt at begge to har godt av å tenke litt hver for seg før man møtes for en så alvorlig prat som den TS og mannen har foran seg nå.

Huff, for en ekkel situasjon.

TS.. med frykt for å være skrekkelig overfladisk her, så kanskje du skal bruke de neste dagene på å ruste deg opp, både mentalt og fysisk. Bruk, om så kredittkortet, penger på deg selv. Gå til frisøren, få ansiktsbehandling, kjøp noen dyre klær du har lyst på, ta pedikyr og manikyr og alt som godt er. For det første så får det tiden til å gå litt fortere, og for det andre så kommer mannen hjem til en kone som virker sterkere enn hun kanskje er, som viser at hun ikke lar seg knekke helt av situasjonen, og som er så godt som mulig forberedt på å møte situasjonen med rak rygg.

Du er gjennom ditt livs største prøvelse! Mannen din svikter ved å ikke komme hjem.. Vis at du ikke svikter degselv midt i dette.

[Gjest Heloise]

Han synes ikke at dette er viktig nok til å reise hjem for å snakke med konen. Det kan godt hende at han har det kjipt, men det er direkte feigt, og viser at han ikke setter pris på det han har hjemme.

Han har nok dratt en "struts" her, begravet hodet i sanden og "dytter" problemet litt lenger frem så han ikke trenger å ta tak i det.. Enda.

Det er jo egentlig ganske vanlig, jeg gjør det selv når det er noe kjempevanskelig som venter, men det lønner seg ikke.

[nissejenta]

Antar at han har det helt jævli akkurat nå, og har slitt med dette helt siden han var utro (og fikk vite at elskeren var blitt gravid)... Noe annet ville vært ganske unaturlig.

Vil tro at han også er i sjokk og han har sikkert levd i frykt for at ts skulle finne ut om barnet hans. Kanskje han opplever det helt surrealistisk. Kanskje han er lettet.

Synes det er veldig rart at han valgte å fullføre reisen sin. Vil tro han er livredd...

Likevel, han har hatt 14 år på seg til å fortelle ts om barnet sitt og i 14 år har han holdt ts for narr. Sliter selv med å ha medfølelse for han. For meg hadde dette i utgangspunktet vært utilgivelig men det er lett å si når man ikke har opplevd noe sånn...

[nissejenta]

Han synes ikke at dette er viktig nok til å reise hjem for å snakke med konen. Det kan godt hende at han har det kjipt, men det er direkte feigt, og viser at han ikke setter pris på det han har hjemme.

Enig.. men kanskje han er så lamslått at han ikke tenker klart og oppfører selv helt irrasjonelt. Æsj, vil ikke forsvare mannen hennes, kan bare ikke fatte at han kunne gjøre noe sånn....

[Gjest marihøna]

Om han har brukt sextelefon, sett på porno på dataen osv har vel ingenting med denne saken å gjøre.

Vel....jeg aksepterer absolutt ikke bruk av sextelefon fra min kjæreste, så for meg hadde det gitt et bilde av hva slags person mannen er. Men man er vel forskjellige.

Uansett, håper du kommer deg gjennom dette kjære deg. For en hårreisende situasjon. Du skriver at du er redd for at han skal forlate deg, og jeg forstår så alt for godt følelsen av at man ikke kan leve uten en annen person. Når man har vært sammen så lenge så oppstår det en form for avhengighet av den andre, og man føler seg rystet helt inn til sjelen bare ved tanken på å skulle leve resten av livet sitt alene. Dette er fullstendig normalt, og i hvert fall ingenting å skamme seg over. Jeg tror allikvel det er utrolig viktig å prøve å finne styrken i seg, og være ærlig mot seg selv om hva man kan leve videre med i et forhold og hva som er en deal-breaker. Det gjør en i alle fall ikke lykkelig å leve i et forhold uten tillit eller respekt. Jeg valgte å gå, og jeg har det utrolig godt med meg selv i dag. Jeg tror på kjærligheten og jeg har fått en større selvrespekt fordi jeg satte foten ned og nektet å bli behandlet som noe verdiløst. Jeg sier ikke at du skal gjøre det samme, jeg anbefaler deg bare å tenke nøye gjennom det, fordi det er altfor lett å "tilgi" i redsel for å ende opp alene.

Lykke til uansett hva, jeg håper virkelig du finner veien gjennom dette!

[Gjest Sjokkert]

Er det bare jeg som reagerer på at HUN er redd for at HAN skal gå??? Burde det ikke være motsatt??? Eller er alle kvinnfolk virkelig like tafatte som jeg har inntrykk av??? Hilsen jente 32