Forlengelse av familien

[Gjest Marregutt]

JEg har en far som har funnet seg en ny kjæreste. Det er vel og bra det, og hun har tre barn, hvor to er i starten på barneskolen og er dødskule (de blir vel slitsomme snart), og en litt mer voksen ei, som går på ungdomsskolen, og hun er ganske kul, til tross for at hun virker litt sjenert.

Jeg er en ung, voksen mann, og trenger selvfølgelig ikke noen far for å passe på meg lenger, da jeg klarer dette utmerket selv, men jeg ønsker selvfølgelig å ha et så godt forhold til faren min som det vi hadde før. Da var han dødkul å være med, og vi dro på turer av forskjellig art, og slo ann vitser vi begge lo av. Vi var rett og slett på samme bølgelengde.

Nå har han nesten ikke vært hjemme på 5 måneder (jeg flytter ut etterhvert uansett, bare deilig å bo hjemme når man er student mtp penger), og det har jo vært veldig behagelig, da jeg har over 250 kvm for meg selv. Jeg har jo måttet betale mat og alt annet selv, men det skulle bare mangle, så absolutt ingen problemer ved det.

Det som mer er et problem er at jeg merker at faren min er helt sugd opp av den nye "forlengelsen" av familien. De snakker hele tiden om at vi skal "integreres" og få familiefølelsen sammen, og det har jeg virkelig prøvd, men nei. Det har ikke fungert.. Hittil i alle fall.

Nå har jeg forklart faren min dette for et halvt års tid siden, altså at jeg ikke får den "familiefølelsen".

Siden da, så tar han nærmest ikke kontakt med meg lenger. Det kan gå uker mellom hver gang han kontakter meg, og er så og si bare jeg som kontakter han. De få gangene han kontakter meg, er det som oftest "praktisk informasjon" han kommer med. Eller om han trenger hjelp til å få noe gjort. Da stiller jeg alltid opp. Dersom jeg prver å slå an en vits, eller liknende, så skjønner han dem ikke lenger. Han har kort og godt distansert seg fra hele livet mitt.

Som sagt, så trenger jeg ingen forsørger, da jeg forsørger meg utmerket selv. Men jeg kommer jo alltid til å føle et behov for å ha et så nært forhold til faren min som mulig. Og selvom jeg er kjempeglad i denne nye "forlengelsen", så får jeg hele tiden en følelse av at de er et hinder mellom meg og faren min. Og det er ingen følelse jeg vil ha, da jeg aller helst vil at vi skal fungere som en hel familie.

Noen som har vært i samme knipe, eller liknende og har noen innspill å komme med? Alt settes pris på

[Gjest Gjest]

Jeg må tenke her jeg sitter. For meg som mor er det klin umulig å forstå din fars oppførsel eller finne unnskyldninger for den.

Annet enn at han er "blind" av kjærlighet og oppslukt i den nye familien. Alt annet en positiv feedback fra deg vil oppfattes som angrep og negativt... Og det at du er "voksen" (ung mann som nå står på egne bein i alle fall) vil også bidra til at han har forventninger til deg om at du skal te deg slik eller slik. (Som i å slutte å plage han..)

Om du har snakket med han om dette. Og ikke kommer noen vei. Så tenker jeg at du bør bruke energien din på deg selv. Og slutte å komme løpende når HAN trenger noe. Du trenger ikke si nei, men si at beklager, jeg er opptatt akkurat da!

Så mange menn gjør denne tabben..

[AnonymBruker]

Jeg har selv to barn på barneskole og et barn på ungdomsskole og det aller meste av min tid går til å følge dem opp, holde hus i orden og passe jobben min. Faren din har kanskje blitt dradd inn i samme tidsklemma + at han er forelsket.

Syns likevel det er merkelig at faren din ikke tar seg tid til å pleie forholdet med deg. Han har mye han kan risikere å miste. Forholdet til den nye damen kan ta slutt og vips er også stebarna ute av livet hans. Og i mellomtiden kan han ha mistet kontaken med deg.

Kan du gi han en sjanse til og forklare han hvordan du føler det? Si at selv om du er blitt stor og ikke lengre trenger han som forsørger trenger du fortsatt ha han som pappa og venn som bryr seg.

[AnonymBruker]

Kjip situasjon. Jeg skal prøve å gi deg et par tips.

1: Du sier du ikke får familiefølelse i nyfamilien. Det er jo helt naturlig det. Det er ikke så lett å føle seg knyttet til en hel familie som du i utgangspunktet ikke har noe forhold til, om de er aldri så greie. Hva om du heller aksepterer det at du ikke kommer til å få en familiefølelse (som i mor, far og barn), men at det er mer som en "hyggelig familie å være en mer perifer del av". Faren din skal være faren din uansett, men samboeren hans og barna hennes holder det jo at du får et hyggelig og greit forhold til, uten at det skal føles som at du har fått en reservemor og nye søsken? Hadde du vært barneskoleelev ennå så hadde det antakelig bygget seg opp en slik familiefølelse på sikt, men når du allerede er voksen og på vei ut av redet så er det nok ikke helt naturlig å få den følelsen.

2: Kan det hende at faren din tror at du ikke ønsker så mye samvær med ham? Jeg kjenner en del foreldre med barn rundt 18-19-årsalderen som har lite kontakt med barna sine, fordi foreldrene leser barnas signaler i retning av at "jeg er voksen nå, jeg vil ikke tilbringe så mye tid sammen med kjedelige foreldre". Har du tenkt over hvilke signaler du kanskje sender ut ubevisst? Kan det tenkes at faren din prøver å være respektfull og gi deg tid alene av snillhet fordi han ser deg som voksen? Jeg vet jo ikke, jeg bare deler noen tanker med deg som kan være verdt å se litt på.

3: Hvordan var den samtalen der du sa at du ikke hadde familiefølelse? Det er viktig at du er 100% ærlig overfor deg selv nå (du trenger ikke skrive det her). Var dette noe du forklarte faren din på en ok måte, eller var det noe du kastet ut i frustrasjon? Kan det tenkes at faren din har følt seg angrepet/såret av det du sa? Husk at voksne som er nyforelsket på mange måter blir litt fjortis igjen. Man er så blendet av forelskelsen og de gode følelsene at man er veldig sårbar for kritikk. Tenk deg at du er stormende forelsket i ei jente som du synes er helt fantastisk, så presenterer du henne for faren din og han sier at hun er grei nok, men han ikke føler at hun er svigerdattermateriale. Hvordan ville du følt det? Husk at din fars følelser kanskje ikke er så forskjellige fra dine. Jeg mener ikke å si at din far dermed må få lov til å oppføre seg som han vil og glemme deg, men det kan være verdt å prøve å sette seg inn i den andre partens tanker og følelser når man er to voksne som skal løse opp i en floke.

4: Kan du få til å sette deg ned sammen med faren din en gang og fortelle han at du savner det gode forholdet dere hadde og at du ønsker å finne tilbake til det? Uten å anklage eller være sint, bare si at du har lyst til å gjøre ting sammen med bare han iblant, le og fleipe sammen med han igjen. Eventuelt skriv ned tankene dine. Du uttrykker deg jo veldig godt skriftlig, så kanskje det kan fungere?

Jeg er sikker på at faren din er akkurat like glad i deg nå som han var før. Han har kanskje bare glemt seg litt bort i en travel hverdag og ikke skjønt at du fortsatt trenger ham. Siden dere i utgangspunktet har et så godt forhold ville jeg helt klart ikke gitt han helt opp ennå.

[Gjest Marregutt]

Tusen takk for mange gode svar. Godt mulig han bare er blendet i forelskelsen som mange av dere sier. Neste gang jeg ser han, skal jeg ta en prat med han. Så skal jeg prøve å forklare det for han.

Uansett, så har jeg veldig mye å gjøre i lang tid fremover, og det har vel han og, så det er ikke noe hastverk. Jeg skal komme med en update her når jeg har snakket med han, om noen er interessert

[Tweak]

Hva med å prøve å få faren din med på noe for bare dere to? Vet ikke hva dere liker å gjøre, men kanskje dere kan gå på en fotballkamp sammen eller kino?

Tror du trenger å få ham på egenhånd noen timer, til annet enn praktiske ting men bare kos og hygge!

Du har fått mange gode svar til nå, så jeg sier bare at jeg håper det går seg til for dere!

[Gjest Marregutt]

Hva med å prøve å få faren din med på noe for bare dere to? Vet ikke hva dere liker å gjøre, men kanskje dere kan gå på en fotballkamp sammen eller kino?

Tror du trenger å få ham på egenhånd noen timer, til annet enn praktiske ting men bare kos og hygge!

Du har fått mange gode svar til nå, så jeg sier bare at jeg håper det går seg til for dere!

Ja, jeg kan prøve det. Vi gikk en skitur før jeg gikk Birken i fjor, men that´s it på en stund. Men kan prøve å gå mer på ski med han i vinter for eksempel. Eller ja, finne på noe annet. Akkurat nå er han i utlandet, men skal prøve når han kommer tilbake. Og tusen takk for alle gode svar! Settes stor pris på! Skal fortelle når jeg har snakket med han!