Oppdragelse av 1åring..

[AnonymBruker]

hva gjør dere når ettåringen gjør noe h*n ikke har lov til? Tar kaffekoppene på bordet, sliter i ledninger, slår i vinduet med harde gjenstander, drar i persiennene?

Vi har prøvd å avlede med andre ting, men når h*n først har bestemt seg for noe, så glemmes det ikke så lett virker det som. Ender alltid med hyling og skriking fordi h*n ikke får lov. Hjelper ikke å si "nei" heller. Hjeeelp...

[Gjest Annaires]

Vi sa nei, og tok henne bort.

[AnonymBruker]

hva gjør dere når ettåringen gjør noe h*n ikke har lov til? Tar kaffekoppene på bordet, sliter i ledninger, slår i vinduet med harde gjenstander, drar i persiennene?

Vi har prøvd å avlede med andre ting, men når h*n først har bestemt seg for noe, så glemmes det ikke så lett virker det som. Ender alltid med hyling og skriking fordi h*n ikke får lov. Hjelper ikke å si "nei" heller. Hjeeelp...

vi sa nei og tok de bort . må vere konsekvens hele tiden . ettåringer er ut prøvere i forhold til det meste

[AnonymBruker]

vi sa nei og tok de bort . må vere konsekvens hele tiden . ettåringer er ut prøvere i forhold til det meste

Men hva gjør ungen deres da? Vår blir veldig sur, og prøver bare igjen og igjen. Men det er vel bare sånn det er.

[Galadr1el]

Dere må si nei og ta barnet bort, sånn ca hundretusen ganger og enda kan det hende de prøver igjen.

[AnonymBruker]

Ta barnet vekk, og si nei. Gjør det om og om igjen. Barn er utrolig utholdende, men du må bare holde ut enda litt lenger. Tilslutt vil barnet forstå at h*n taper kampen og gi seg på første eller andre nei.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar

er virkelig en tålmodighets-test å ha små barn..... :kgbaby:

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar

er virkelig en tålmodighets-test å ha små barn..... :kgbaby:

Ja, det er sant. Som de andre sier her så er det "bare" å ta barnet vekk fra situasjonen og si nei. Gjentatte ganger.

Trøsten er at de fleste barn etter en stund skjønner at mamma/pappa bestemmer, og da blir ditt nei mer virkningsfullt sånn at du snart slipper å kjøre reprise etter reprise. Men hvis du gir deg etter 15 nei så risikerer du at du får et barn som aldri gir seg på grensetestingen, fordi barnet ser at det får viljen sin om det bare holder på lenge nok.

Så ta heller en tøff og slitsom periode der du er superkonsekvent, enn å gi etter innimellom og ende med en grensetesteperiode som trekker ut til barnet er 18 og flytter hjemmefra...

[_Malene]

Sier nei. Og gir oss ikke på det. Fjerner fra situasjonen.

Om det blir hyling og skriking, so be it. Man kan ikke gi seg på sånt selv om man møter protester. Men jeg har opplevd at det tar laaaaaaaaang tid før de som er så små lærer. De skjønner jo ikke at de gjør noe galt, de gjør det ikke av vond vilje- de synes bare det er gøy å gjøre enkelte ting som vi ikke syns er greit..

[Ciara]

Jeg sier "nei" én gang, og fortsetter han fjerner jeg ham fra situasjonen. Jeg gir ham denne ene sjansen hver gang fordi jeg vil gi ham muligheten til å høre på det jeg sier. Men det er konsekvent vekk hvis han ikke hører. Han blir sint mange ganger, men det synes jeg er helt greit. Han må få lov til å føle som han vil, og litt stormer i huset tåler jeg fint.

[Xanadus]

hva gjør dere når ettåringen gjør noe h*n ikke har lov til? Tar kaffekoppene på bordet, sliter i ledninger, slår i vinduet med harde gjenstander, drar i persiennene?

Vi har prøvd å avlede med andre ting, men når h*n først har bestemt seg for noe, så glemmes det ikke så lett virker det som. Ender alltid med hyling og skriking fordi h*n ikke får lov. Hjelper ikke å si "nei" heller. Hjeeelp...

Sørge for at kopper og mest mulig annet er utenfor barnets rekkevidde, så det blir minst mulig nei. Ingen duk på bordet, gjem unna ting barnet kan skade seg på, eller slikt dere ikke vil barnet skal ødelegge/være borti.Sett heller ufarlige ting, som barnet heller kan røre nederst. Eks noen av barnets leker og uknuselige pynteting.

Barn lærer tidsnok at alt ikke skal røres, med alderen blir de også mindre klåfingrete. Dette gjorde jeg da mine var så små, jeg slapp å slite meg ut på å passe på at barnet ikke knuste, og slapp å slite meg ut på å si nei,nei,nei hele tiden. Jeg var glad, og barnet var fornøyd.

Enkelte ting kan man selvfølgelig ikke fjerne, da sier man nei, og evt fjerner barnet. Så det er nok å passe på med en ettåring likevel.

Endret 18. september 2011 av Xanadus

[AnonymBruker]

Sørge for at kopper og mest mulig annet er utenfor barnets rekkevidde, så det blir minst mulig nei. Ingen duk på bordet, gjem unna ting barnet kan skade seg på, eller slikt dere ikke vil barnet skal ødelegge/være borti.Sett heller ufarlige ting, som barnet heller kan røre nederst. Eks noen av barnets leker og uknuselige pynteting.

Barn lærer tidsnok at alt ikke skal røres, med alderen blir de også mindre klåfingrete. Dette gjorde jeg da mine var så små, jeg slapp å slite meg ut på å passe på at barnet ikke knuste, og slapp å slite meg ut på å si nei,nei,nei hele tiden. Jeg var glad, og barnet var fornøyd.

Enkelte ting kan man selvfølgelig ikke fjerne, da sier man nei, og evt fjerner barnet. Så det er nok å passe på med en ettåring likevel.

Enig i dette. Er glad jeg har litt minimalistisk stil med lite "stæsj". Sett frem ting babyen får lov å leke med.

[Gjest imli]

Ha minst mogleg framme som ungen kan få tak i, er mitt beste råd. Så små ungar er ikkje i stand til å forstå "nei".

[_Malene]

Ha minst mogleg framme som ungen kan få tak i, er mitt beste råd. Så små ungar er ikkje i stand til å forstå "nei".

Enig. Jeg tror min datter forstod enkelte ting hun ikke kunne røre (nå som 18 mnd gammel forstår hun mye mer), men stort sett overskygger lysten til å utforske alt annet når de er så små. Og de forstår ikke hvorfor ting er "nei". De forstår ikke konsekvensen av det de gjør, f.eks at en kopp kan knuse om de kaster den i gulvet. De ser jo at koppen knuser, men de skjønner ikke hvorfor det er galt..

[AnonymBruker]

Ha minst mogleg framme som ungen kan få tak i, er mitt beste råd. Så små ungar er ikkje i stand til å forstå "nei".

Men de lærer forskjell på rett og galt mye fortere enn om de skal bo i et stort "lekeland" der alt er lov. Man ser tydelig forskjell på barn som bor i vanlige hjem kontra "lekeland" når de er på besøk hos andre. Små barn er istand til å lære de også, så lenge foreldrene orker å ta seg bryet med å lære dem ting.

[Leanne]

Ha minst mogleg framme som ungen kan få tak i, er mitt beste råd. Så små ungar er ikkje i stand til å forstå "nei".

Det tenker jeg blir helt feil. Barnet må lære seg at nei betyr nei.. Og det tar tid, man må være konsekvent og man må "stå i det" helt til barnet forstår dette.

Er jo mye greiere å ha med seg barna bort på besøk til andre, som har alt stående fremme og kun trenge å si nei en eller to ganger...

[AnonymBruker]

Det tenker jeg blir helt feil. Barnet må lære seg at nei betyr nei.. Og det tar tid, man må være konsekvent og man må "stå i det" helt til barnet forstår dette.

Er jo mye greiere å ha med seg barna bort på besøk til andre, som har alt stående fremme og kun trenge å si nei en eller to ganger...

Enig med deg!! Barn på ett år skjønner fint NEI!! Man må gjenta det mange ganger, og konsekvent fjerne barnet fra situsjonen ved og "tilby" en annen leke eller liknende..

Man fjerner selvfølgelig farlige ting osv, men det kan bli litt spesielt når ett åringen får ta på og røre og styre med ALT hjemme..... Hva når barnet kommer bort...

[Xanadus]

Men de lærer forskjell på rett og galt mye fortere enn om de skal bo i et stort "lekeland" der alt er lov. Man ser tydelig forskjell på barn som bor i vanlige hjem kontra "lekeland" når de er på besøk hos andre. Små barn er istand til å lære de også, så lenge foreldrene orker å ta seg bryet med å lære dem ting.

Her er det stor forskjell på en ettåring og en toåring. Hva er vitsen med å slite seg ut på å si nei nei dagen lang, løpe å fjerne ettåringen fra alle situasjoner, oppleve at ting går i knas fordi ungen vil utforske alt hele tiden.Spar på "Nei'"ene" til man virkelig trenger å si "nei". Da er det større sjanse for at ettåringen reagerer fortere(siden mor ikke sier Nei nei dagen lang). Si nei minst mulig.

Legg til rette og la ettåringen få utforske og smake i et trygt og godt hjemmemiljø. Så slipper barnet å oppleve at mor blir lei seg og sliten hver gang noe faller i tusen knas, eller barnet har "spist" opp det og det. Det er mye god og viktig læring i å få utorske og lære i ro og fred i et rom tilpasset barnets alder. Og når barnet ser at mor er trygg og glad, blir barnet også trygt og glad. Det fremmer god læring. Etter hvert så roer klåfingringen og smakingen seg, barnet utvikler seg og forstår bedre når det ikke har lov å røre det og det. En toåring evner å forstå mye bedre hva det kan røre og hva det ikke kan røre(da kan man ta fram flere "nei"ting igjen. Barnet modnes og vokser etterhvert fra den ekstreme utforskingstrangen og smaketrangen og da går alt mye bedre.

Ikke kast bort energien deres på å oppdra en liten ettåring med "neineinei", det er andre og viktigere ting ettåringen må lære først.

[AnonymBruker]

Her er det stor forskjell på en ettåring og en toåring. Hva er vitsen med å slite seg ut på å si nei nei dagen lang, løpe å fjerne ettåringen fra alle situasjoner, oppleve at ting går i knas fordi ungen vil utforske alt hele tiden.Spar på "Nei'"ene" til man virkelig trenger å si "nei". Da er det større sjanse for at ettåringen reagerer fortere(siden mor ikke sier Nei nei dagen lang). Si nei minst mulig.

Legg til rette og la ettåringen få utforske og smake i et trygt og godt hjemmemiljø. Så slipper barnet å oppleve at mor blir lei seg og sliten hver gang noe faller i tusen knas, eller barnet har "spist" opp det og det. Det er mye god og viktig læring i å få utorske og lære i ro og fred i et rom tilpasset barnets alder. Og når barnet ser at mor er trygg og glad, blir barnet også trygt og glad. Det fremmer god læring. Etter hvert så roer klåfingringen og smakingen seg, barnet utvikler seg og forstår bedre når det ikke har lov å røre det og det. En toåring evner å forstå mye bedre hva det kan røre og hva det ikke kan røre(da kan man ta fram flere "nei"ting igjen. Barnet modnes og vokser etterhvert fra den ekstreme utforskingstrangen og smaketrangen og da går alt mye bedre.

Ikke kast bort energien deres på å oppdra en liten ettåring med "neineinei", det er andre og viktigere ting ettåringen må lære først.

Jeg har hatt sånne barn på besøk hos meg. Et sant mareritt for et normalt hjem, og jeg er svett når besøket drar. Og jeg må innrømme at lysten til å ta imot nytt besøk av denne sorten sitter langt inne.

Og har du lært ettåringen betydningen av nei så er sjansen større for at man slipper å streve med 2-3-åringer som ikke vil forstå nei.

[Xanadus]

Enig med deg!! Barn på ett år skjønner fint NEI!! Man må gjenta det mange ganger, og konsekvent fjerne barnet fra situsjonen ved og "tilby" en annen leke eller liknende..

Man fjerner selvfølgelig farlige ting osv, men det kan bli litt spesielt når ett åringen får ta på og røre og styre med ALT hjemme..... Hva når barnet kommer bort...

...På besøk mener du? Da passer mor og far på barnet ekstra godt, så det ikke ødelegger vertens vase..så går man hjem igjen.