Hvordan bringe latteren tilbake?

[Gjest Lykke Li]

Folkens!

På en søndag har man ofte ikke mye å ta seg til, og slik har det gått opp en del lys for meg i dag. Jeg har altså sittet og tenkt og lest i et par år gamle dagbøker osv. Og jeg har innsett, at grunnen til at jeg ikke har følt at jeg har hatt det helt bra de siste 2-3 årene, er rett og slett at jeg har prøvd å være alt for seriøs, og dermed BLITT alt for seriøs, og glemt latteren!

Før dette var jeg fornøyd stort sett hele tiden, latteren satt løst og jeg var flink til å se det morsomme i situasjoner. Så ble jeg student, og ville vel vise hele verden hvor voksen og flink jeg var. Og når man forsøker så lenge å vise at man er slik så blir man jo slik... Men ved å lese gamle dagboktekster har jeg innsett at jeg LENGE har følt at jeg har jobbet for mye og egentlig har jeg villet tatt vare på de viktigere øyeblikkene i livet enn akkurat jobb.

Spørsmålet er bare - HVORDAN skal jeg slutte å være fullt så seriøs, og bringe tilbake latteren? Nå er det bare bekymringer om det ene og det andre, jeg våkner opp med bekymringer (såkalte irrasjonelle, bare fordi jeg er vant til å bekymre meg for alt!), jeg har dårlig samvittighet om jeg er ute og koser meg med venner (hvorfor? Fordi jeg ikke har jobbet hardt nok for å "fortjene" å kose meg - fordi jeg burde slappet av, jeg har ikke godt av å gjøre så mye hele tiden osv), jeg har dårlig samvittighet om jeg slapper av på en søndag, jeg bekymrer meg for ting som egentlig skulle vært hyggelig.

Men nå er jeg jo et LANGT skritt på vei ved at jeg er klar for å åpne for latter og glede, jeg er klar til å ta fatt på et nytt kapittel, et kapittel som er godt balansert mellom en student som gjør det ok og en person som ser den lystige siden av livet!

Alle tips og innspill velkomne - en riktig god søndag til dere! Håper dagen deres er fyllt av latter og glede :D

[Tormod83]

Veldig interessant problem du kommer med her, og jeg tror mange vil kjenne seg igjen. Erfaringsmessig er det veien mot målet som er den tiden hvor man er mest lykkelig, og når målet er nådd kan man kanskje oppnå en tomhet som ikke blir som man ser for seg. Jeg tenker her på når du ble student, og at du kanskje var lykkelig og hadde god humor, men målet du strakk deg mot kanskje ikke hadde dette som en viktig komponent.

Jeg tror mange rett og slett tar seg selv alt for seriøst, og at man bør kunne ha evnen til å slippe seg selv litt løs. Selv setter jeg stor pris på de små ting som gir lykke og glede. Et eksempel er når jeg har jobbet mer eller mindre "døgnet rundt" en lengre periode, og har i etterkant noe så simpelt som å-ligge-på-stranden-med-gode-venner-og-grille-dag. Dette enkle er nok til at jeg kjenner en lykkefølelse som gir meg igjen motivasjon til fortsette det vanlige liv, og i tillegg en vitamininnsprøytning med tanke på humør og latter. Man må yte for å nyte er det noe som heter.

Det er på mange måter vanskelig for meg å sette meg helt konkret inn i din situasjon uten å sette det opp i mot egne erfaringer. Slik kan kanskje dette bli uten relevans for ditt vedkommende. Jeg håper imidlertid du vil få tilbake evnen til å slippe skuldrene og slippe deg løs. Smil til verden, og verden smiler tilbake

[Gjest Lykke Li]

Takk for svar, Tormod. Jeg ble litt lykkeligere av å få et svar, og at du syntes problemstillingen var interessant!