JEG SKULLE ØNSKE....

[Engel]

At moren min var mer lik svigermor.

Fortalte mor om bryllupet i går, og kommentaren var: "hyggelig at dere vil gifte dere i hvertfall." Og så spurte hun om jeg skulle ha bunad eller kjole. Det var alt. Tror hun ble skikkelig skuffet både over at vi har valgt borgelig vielse, og at vi gifter oss på hans hjemsted, ikke mitt.

Prøvde å spørre henne litt om ting, hva hun syntes om ditt og datt. Men det var ikke mye interesse nei. (hun liker min kjære kjempegodt, så det har ikke noe med det å gjøre). Har fortalt at hun ikke trenger holde tale, og at vi skal betale alt selv.

Svigermor derimot har ringt meg 2 ganger i uken og spurt hvordan det går, har vi tenkt på ditt og husket datt, og hvordan har vi tenkt å gjøre det med det osv. siden hun fikk vite om det for 2 uker siden. Hun er så glad, og gleder seg skikkelig til bryllup. Til og med svigerfar er helt i hundre! Enda det er andre bryllupet i familien og alt mulig. Jeg skulle ønske at moren min var litt glad hun også.... Eneste grunnen til at vi ikke giftet oss i hemlighet i utlandet var pga foreldrene våre. Nå skulle jeg nesten ønske at vi hadde gjort det sånn likevel.

[Gjest Tex]

*sender over en klem*

[~sikka~]

Har ikke noe råd til deg - ville bare gi deg en klem :klem2:

[Tusenogtredve]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen her. Mamma sa heller nesten ingenting da vi fortalte at vi skulle gifte oss. "Temaet" ble heller ikke tatt opp de neste gangene vi så hverandre.

Men: (og det er grunnen til at jeg svarer på dette) nå har hun tatt helt av.. Det er det nesten det eneste hun snakker om. Hun trengte bare noen måneder på å venne seg til tanken

Så det er enda håp. Og hvis ikke: så føler jeg med deg. Vet dessverre hvordan det var.

[Gjest Anonymous]

Hei, Engel.

Det er litt sånn i min familie og. Foreldrene mine snakker bare om bryllupet når jeg bringer det på bane.

Foreldrene hans utbrøt tidlig at selvfølgelig skal vi betale en del av festen. Moren min sa: Det er jo ikke så vanlig at foreldrene betaler lenger. Og det sa hun i en ganske sur tone...

Jeg prøver å tenke at folk er forskjellige. Noen lar seg lettere rive med enn andre. Mine foreldre er vel ikke de store følelsesmenneskene. De holder beina på bakken. Men jeg tror nok de kommer til å synes det er stort når dagen er der. Og det gjør nok dine foreldre og.

[Gjest Madley]

mine foreldre var heller ikke overbegeistret i starten.

Men nå gleder de seg og ser frem til dagen.

GI dem tid...de kommer seg etterhvert :D

[Gjest sexysadie]

Hvor begeistret kan du kreve at mora din skal være da?

D virker på en måte som om du har valgt henne bort da dere skal holde bryllup på hans hjemmested.... ''

[Scorpina]

Jeg har bare et lite spørsmål - - -hvorfor ble hun "skuffet" over at dere velger borgerlig vielse?!?! Du er jo nå en voksen kvinne og du og din tilkomne har ilag funnet ut at å si ja foran "prest og menighet" ikke ER noe for dere!! (akkurat som vi også velger og her i huset var det INGEN sure miner - - selv ikke bestemor som er læstadianer syntes DET var noe "issue") Så jeg undrer meg litt over at din mor har "noe med" deres "religiøse tro" ved å ikke gifte seg i kirke...

Dvs - EN venninne sa litt mutt "trodde nå virkelig at dere skulle gifte dere i Domkirka eller Elverhøy kirke. De er jo sååå fine!!" ...Hallo, måtte jeg si til henne "gifter meg ikke for at ei kirke er FIN vel??????? Gifter meg fordi jeg VET at jeg vil leve mitt liv ilag med min samboer" Hun nikka og sa jo, du har jo et poeng i det - - - og utover det har det ikke vært noe snakk om vielse i Tinghus. HVOR man sier det berømmelige "i do" er HELT sekundært mener nå jeg. Kunne vært på en fjelltopp for min del da - - er jo festen etterpå med venner, familie og de man har mest kjær som BETYR noe!!!

..er nå min mening da

[Saeria]

Først og fremst en god og stor til deg.

Jeg hadde også blitt kjempeskuffa om moren min hadde reagert slik som din, men min synes det er greit at vi en dag gifter oss borgerlig i Bergen i stedet for Haugesund.

Hadde det vært meg tror jeg at jeg ville snakket med min mor, og sagt at jeg ble litt lei meg for hennes reaksjon på bryllupet. Jeg vill også sagt at jeg hadde håpet hun skulle bli glad på våre vegne. Så ville jeg forklart hvorfor jeg hadde valgt som jeg gjorde før jeg hadde sagt at jeg er glad i henne og håper at hun kanskje en gang vil kunne glede seg over det som skal skje.

Håper alt ordner seg for deg.

[momo]

Sender deg en trøsteklem :trøste:

Kjenner meg veldig igjen.

Mine foreldre og hans foreldre har ikke brydd seg i det hele tatt, og når vi fortalte de gode nyhetene var reaksjonene: ja, ja.

De har nå visst det i noen uker, men det blir ikke nevnt med ett pip.

Vi hadde og veldig lyst til å dra til sydligere strøk og gifte oss i hemmelighet, men det har familien før gitt utrykk for at de ikke ville likt og hadde blitt veldig skuffa.

Får håpe at det bedrer seg, at hun bare trenger litt tid til å venne seg til tanken.

:D

[Engel]

Takk for all trøst og klemmer, dere er herlige jenter! :D (de aller fleste..)

vil bare nevne at grunnen til at vi gifter oss på hans hjemsted er 1. fordi det er mye nærmere der vi bor nå, mer praktisk. 2. fordi vi har tenkt å bosette oss der i løpet av nærmeste fremtid. 3. fordi jeg ikke er noe glad i hjemstedet mitt, det eneste som knytter meg til det er familien. Og dette vet moren min. Jeg forventer ikke at hun skal "ta av", bare at hun skal være litt glad på våre vegne! Jeg, dattera hennes, gifter meg med en fantastisk mann som hun liker kjempegodt, er ikke det grunn til å være glad? Og jeg skjønner at hun syns vi skulle giftet oss i kirka, det er nå "tradisjon" det da. Men likevel? Og vi sa med det samme at vi skal betale dette selv, og at hun ikke trenger å tenke på å holde tale eller noe sånt (hun liker ikke å gjøre sånt).

Vel, jeg håper det kommer seg litt etter hvert. Hun trenger ikke være så engasjert, bare litt interessert. Både hun og svigers skal være hos oss på juleaften, håper det blir hyggelig for henne også. Jeg får vel be svigers begrense seg litt ang bryllupspraten da...

[Gjest Tex]

Jeg' date=' dattera hennes, gifter meg med en fantastisk mann som hun liker kjempegodt, er ikke det grunn til å være glad? [/quote']

Jo det er det absolutt!!

Syns du skal blåse i henne og prate bryllup m svigermor, jeg! :blunke:

[Gjest Scorpina-ikke innlogga]

Sender deg en trøsteklem  :trøste:  

Kjenner meg veldig igjen.

Mine foreldre og hans foreldre har ikke brydd seg i det hele tatt, og når vi fortalte de gode nyhetene var reaksjonene: ja, ja.

De har nå visst det i noen uker, men det blir ikke nevnt med ett pip.

Vi hadde og veldig lyst til å dra til sydligere strøk og gifte oss i hemmelighet, men det har familien før gitt utrykk for at de ikke ville likt og hadde blitt veldig skuffa.

Får håpe at det bedrer seg, at hun bare trenger litt tid til å venne seg til tanken.

:D

Noe skjønner jeg ikke - - -".... en det har familien før gitt utrykk for at de ikke ville likt og hadde blitt veldig skuffa" skriver du, WELL.....det virker jo ikke som de bryr seg katta oppi at dere SKAL gifte dere.....jeg hadde nå blitt så skuffa av mine foreldre at jeg hadde spilt litt martyr for å få litt reaksjon og sagt "Vel, tror heller jeg og min mann drar til sydligere strøk ALENE og gifter oss!!"

Skjønner ikke hvorfor det sånn tafatthet blant dine foreldre jeg!!!!

Trøsteklem!!

[hallingbrud]

Du skal se at det ordner seg!

Det gjorde det for meg.Her er min historie:

Svigerforeldrene mine reagerte med forbauselse, og sa ikke et pip om det etterpå. Men i etterkant har det vist seg at de nesten ble litt lei seg på mine vegne fordi de trodde jeg var gravid

(Jeg må skyte inn her at de giftet seg når hun var gravid).

Dersom jeg var gravid, så hadde det passet veldig dårlig (på slutten av studie-tiden), så jeg forstår veldig godt at de da ble litt lei seg.

Nå når alt er oppklart er de veldig glad på våre vegne og gleder seg til bryllupet.

Kanskje det er en misforståelse involvert hos deg også?

[Engel]

Hadde jeg vært gravid så hadde gleden stått i taket! Moren min har mast på flere barnebarn lenge nå (selv om søsteren min har 3 barn!). Jeg har hele tiden sagt at det ikke blir barn før vi er gift, så da burde hun jo være glad??? Skjønner ingen ting jeg... :o Nåja, kanskje det bare kom litt brått på (vi har jo "bare" vært forlovet i 4 år...), skal ringe henne en kveld snart så kanskje det har endret seg.

I mens koser jeg meg med Svigermor! :D Jeg er superheldig, svigermor er bare helt topp!! Nå må jeg bare sørge for at hun ikke tar over all planlegging her! Hun har fått munnkurv ang bryllupet til vi har fått sendt ut innbydelser (er ikke helt sikker på gjestelista ennå.), tror aldri jeg har sett et menneske som er så sprekkferdig som henne nå!

[Gjest Anonymous]

Kanskje dere var litt for flinke til å presisere at dere skulle betale selv og at hun ikke trengte å holde tale. Kanskje hun følte at dere ikke ville at hun skulle være involvert i planlegginga, og ble litt skuffa på grunn av dette?

Skal se det ordner seg. Sikkert bare en misforståelse ute å går.

Klem til deg

.:These79:.

[Gjest MrsL]

:trøste:

Trøsteklem til deg.

Håper hun får tenkt seg om og finner ut at hun holder på å gå glipp av en "en gang i livet opplevelse" med sin datter.

[Vendelin]

Det er alltid trist å høre at ikke alle er like overbegeistret når man skal gifte seg. Forhåpentlighvis så drar det seg til når bryllupet nærmer seg. Alt ordner seg sikkert

Hos oss var det nesten for mye av det gode. Natten etter at min forlovede poppet question'et til meg og vi hadde fortalt mine foreldre den gode nyheten sov ikke pappa et eneste sekund. Når mamma våknet morgenen etter sa han ivrig, trøtt og glad.."Hør her..: KJære brudepar...."

Talen var allerede klar. Litt tidlig kanskje, siden det var 2,5 år til bryllupet skulle stå Og vi kan nesten ikke snakke om den store dagen fordi da ser de bare for seg meg og pappa opp kirkegulvet og dermed er snørr og tårer igang!

Men uansett: Dette er deres dag. Nyt den! Dagen kommer helt sikkert til å bli perfekt for dereuansett, og foreldrene dine kommer helt sikkert til å være kjempestolte av deg på bryllupsdagen samme hvordan de reagerte den dagen :D

Lykke til :klem2: