Hvordan få tilbake julestemninga..

[Gjest SelvesteTerese]

I fjor mistet jeg mormor 21.desember. Tiden før hun døde, gikk andre som vanlig å gledet seg til høytiden, mens jeg og mine satt på sykehuset og så på at mormor ble svakere og svakere.

Da hun ble borte var jeg knust og følte at jula var ødelagt. Julaften synes jeg var vond, spesielt gaveutdelingen, da det lå 3 konvuluetter under treet, til meg og mine foreldre, som mormor hadde skrevet på sykehuset og lagt penger opp i. Jeg trodde jeg skulle sprekke, hadde bare lyst til å knuse ting og hyle. Da jeg kom hjem til min egen leilighet julaften, pakket jeg ned alt som het julepynt, nok var nok.

Dagen før nyttårsaften begravde vi henne, og tok farvel.

Jeg har alltid elsket jul, og har bare gode og herlige minner, utenom i fjor. Men jeg gruer meg litt til jula 2011.. føler jeg nå forbinder jul med sykehus besøk, og når jeg lukker øynene ser jeg mormor, fra da hun var så syk på slutten, en skygge av seg selv. Jeg kjenner tårene presser på når jeg skriver dette. Jeg savner henne så ubeskrivelig mye og vil ha den gode mormoren min tilbake.

Er det noen som har noen råd til hvordan jeg kan begynne å se positivt på julen? Jeg vet mormor ville at jeg skulle kost meg, men jeg vet ikke om jeg klarer

Setter pris på tips.

[MissLibellula]

Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det er å miste noen nær meg, så nært jul, men jeg skjønner det blir ett tomrom og en smerte som kan ødelegge julen for deg.

Eneste jeg kan komme på akkurat nå er at du må omfavne minnene og gledene dere delte, og kanskje prøve å føre videre en av mormoren din sine juletradisjoner?

Det vil nok være tungt i år uansett, desverre, men det vil nok gå bedre etterhvert

[villemo84]

Jeg jobba hele jula de første åra etter jeg mistet en i nær familie! Fikk ikke mer julestemning av det, men for meg ble jula lettere å takle på den måten! Orka ikke juleselskaper osv med konstant påminnelse om at noen mangla!

[AnonymBruker]

Huff... så utrolig trist å miste noen, og spesielt i en høytid.

Det er så lett å straffe situasjonen man er i, i ditt tilfelle julen, enn å se hendelsen som enkeltstående.

Det er jo ikke julen som er borte, men din mormor. Hva tror du hun hadde tenkt, og hvordan hadde hun følt seg om hun nå vet at hennes død har ødelagt julen for deg?

Mormor er jo som regel godt voksen, kanskje t.o.m gammel? Livet tar naturlig slutt når man blir gammel. Og om jeg får dø av alderdom skal jeg prise meg selv lykkelig!!

Altfor mange dør i ung alder av kreft og annet "meningsløst".

Vet ikke helt hva jeg skal si. Har opplevd å miste veldig nær familie selv, min mann. Vet at ikke alltid ting virker helt som før.

Kanskje du kan begynne litt i det små?

Minnes din mormor og tenke gode tanker og glade minner nå når du ser de første juletrærne på senterene? Ser et fint innpakningspapir?

Hva om du lager en liten personlig gave som du gjør deg flid med å pakke inn, og på slutten av kvelden på julaften så tenner du etl ys for mormor og pakker den opp menst du snakker litt med henne?

[Cordelia]

Uff, så kjedelig.

Jeg kan ikke gjøre annet en å foreslå som de andre her at du holder på de gode juleminnene du har av henne. Jo, mer du fokuserer på de, jo lettere blir det kanskje og glede seg over julen når den kommer. Etter en tid vil nok de vonde minnene blekne.

Håper du får en fin juletid når den kommer, og bruk tid på forberedelser med resten av familien og venner

Endret 17. september 2011 av Cordelia

[Gjest Gjest]

Har opplevd det samme selv, og for meg var det riktigste å bruke julen året etter til å ikke være glad, feste, feire osv,eller forsøke å late som alt var som før og være bare glad. Nøkkelen ble å la julaften foregå i stillhet, minnes, tenne lys for den døde og tillate meg(oss som var sammen da) å gråte litt.

Med andre ord så sørget vi over han som ikke var sammen med oss.

Vi spiste julemat, pyntet litt med noe julepynt, hadde noen kaker, godis framme og litt vin osv. Men det var en svært nedtonet julemiddag. Ingen utdeling av gaver etterpå.

Vi så på bilder i stedet og snakket om han. Vi gråt litt.Vi var litt sentimentale og litt glade når vi tenkte på gode minner.

De som ikke ville dette, de var ikke der.

Det var også noen i familien som bestilte seg tur til syden så de var et sted uten tradisjonell norsk jul, og bare hoppet over hele greia det året.

Nyttårsaften var det nedtonet middag, men de som ville gikk ut og traff andre etterpå.

Gaver det året ble gitt etterpå under januarsalget, sånn litt her og der, til de som vi ville gi noe til.(Men da var det ingen små barn i familien.De ville nok ha fått gaver på julaften selv om de voksne lot være.)

Dette funket for oss i min familie/slekt.

Årene etter har vi alltid pleid å sette fram bildet hans og tenne lys i en stake ved sidenav som brenner hele julaften, sånn at vi føler han er i tankene våre.

Vi i nærmeste familie setter også krans på graven og tenner en lykt der i fire-femtiden på julaften, før middagen.Da kan de som vil bli med dit.(Men så er det ikke langt å kjøre til kirkegården, da.Så man blir ikke borte lenge.)

Ønsker deg en fredelig jul, da.

Bare husk på at du er ikke forpliktet til å late som at alt er som normalt. Det er faktisk bedre å tillate seg at det er litt annerledes. Da føles det bedre seinere også, fordi man vet man har vist respekt for den avdøde og det han/hun betydde.

PS.Andre kan sikkert synes dette virker overdrevent og fryktelig trist, men til dem vil jeg si at en sånn jul er fryktelig trist. Så det er noe med å tillate seg selv å være ærlig om hva man føler,og hva som har skjedd året før, så man ka ha det godt med seg selv når sorgen avtar.

Så det er ingen grunn til å kritisere folks behov for å gjøre tapene sine synlig.DS

[Gjest Gjest]

Huff... så utrolig trist å miste noen, og spesielt i en høytid.

Det er så lett å straffe situasjonen man er i, i ditt tilfelle julen, enn å se hendelsen som enkeltstående.

Det er jo ikke julen som er borte, men din mormor. Hva tror du hun hadde tenkt, og hvordan hadde hun følt seg om hun nå vet at hennes død har ødelagt julen for deg?

Det er ingen grunn til å gi TS skyldfølelse siden hun føler julen er ødelagt.Hun gjør ikke noe galt mot sin mormor ved å føle dette.

Så det syns jeg var en smule arrogant å si, selv om det sikkert var ment til trøst.

Men med min historie, som selv har opplevd dette, så følte jeg dette innlegget som en fornærmelse faktisk.Jeg kan forklare deg hvorfor. Nei, min sorg er ikke til skade for den som døde , og jeg skylder ikke den avdøde å ikke sørge i julen.

Det syns jeg ikke TS skal bli fortalt heller.

Det handler ikke om å "straffe julen", siden man har heller ikke plikt til julefeireing. Det man derimot skal, er å ta hensyn til hva man har behov for. Den døde er borte og markering av sorgen er til for at de gjenlevende skal komme seg videre i livet.Da skal den ikke fortrenges heller.

Jeg må si, jeg syns faktisk det er litt syns hvis TS leste dette om å ikke sørge for mormors skyld, og tror på det.Det må være en forferdelig situasjon på prøve å komme seg gjennom, hvis man tenker slik og tror man skuffer den avdøde med sin sorg.

[Gjest Gjest]

Jeg må si, jeg syns faktisk det er litt syns hvis TS leste dette om å ikke sørge for mormors skyld, og tror på det.Det må være en forferdelig situasjon på prøve å komme seg gjennom, hvis man tenker slik og tror man skuffer den avdøde med sin sorg.

Her skulle det selvsagt stå synd, ikke syns. Skrivefeil.

(Julen er heller ikke en person som kan bli straffet, og dødsfall etter sykdom er ingen enkeltstående hendelse. Det griper faktisk dypt inn i menneskers liv, og påvirker en i årevis etterpå.

Det er heller ikke sånn at mormor har gjort noe galt med å dø nettopp i julen, og "ødelagt den", men at men må få lov å sørge over den som er død på den tiden det skjedde, selv om det er jul. )